Gresskar er mer enn bare pynt
Kjenner du historien bak halloween eller lurer på hva du skal bruke gresskarene til? Her får du alle svarene.
Det amerikanske fenomenet "Halloween" er den store gresskarsesongen. Skjønt Halloween er egentlig en gammel keltisk skikk, som de siste årene er kommet tilbake til Europa fra USA, der de virkelig feirer den 31. oktober.
Når vi nå er i ferd med å adoptere Halloween i Norge, er det trolig et utslag av det faktum at vi mennesker er sosiale, med behov for å ha våre felles feststunder. Dessuten ser vi også at skikken er i ferd med å få innpass både i barnehager og skoler. Bakgrunnen er nok at man her har oppdaget at gresskar er et billig materiale å bruke, samtidig som det utfordrer kreativiteten når en skal uthule gresskaret og skjære ut ansiktsform i den. Dessuten kan jo gresskarkjøttet brukes både til suppe, kaker og mye annet foruten den mer tradisjonelle syltinga. Oppskrifter finnes i massevis på internett.
I Norge startet det i Stavangerområdet, der det bor en rekke amerikanere med tilknytning til oljerelatert næring. Dessuten gikk det noen få gresskar i Osloområdet, da først og fremst i forbindelse med utstillinger i butikker. Totalt ble det fra Coop Norge solgt i underkant av 900 (4,75 tonn) gresskar i 2001.
Salgseksplosjon!
Men deretter har det gått full fart oppover: I 2002 var salget på 33 tonn, i 2003 75 tonn og 2004 ble 100 tonnsgrensen "sprengt". Den formidable veksten synes ingen ende ta, for i 2005 ble det solgt nesten 125 tonn gresskar, noe som tilsier at ca 25.000 gresskar ble kjøpt inn av Coopbutikkene, derav 10.000 norskproduserte. Prognosene for årets Halloween virker som om trenden fortsetter oppover.
Inntil Coop for seks år siden fikk en Lier-produsent til å sette i gang gresskar-dyrking, fantes det over hodet ikke Halloween-gresskar på det norske markedet. Bare i løpet av de siste årene er den norske produksjonen mer enn tredoblet.
Tiden for salg er kort og hektisk, i og med at hovedsaken av salget skjer i forbindelse med 31. oktober og helgen opptil.
Også i nord
Salg av gresskar var den første tiden et rent "Stavanger-fenomen", men nå selger Coop mest gresskar på Østlandet. Deretter følger Stavanger og Bergensområdet. Tidligere var det omtrent null salg av gresskar i Trøndelag og i Nord-Norge, men Coops statistikker viser at salget også her har begynt å ta av.
700 sorter med gresskar
Å samle alle sorter gresskar gir et broket og spennende bilde. Det finnes hele 700 forskjellige sorter. Noen er svært små, andre svært store. Noen helt glatte, andre svært knudrete i skallet. Noen helt runde andre meget smale og avlange. Fargene på gresskar spiller over den reneste regnbueskala. Pyntegresskar er ikke særlig egnet til mat.
Gresskar varierer vanligvis i vekt opp mot 15 kg. Men det produseres gresskar som kan komme opp i hele 500 kg! Her i landet har vi vent oss til de litt mindre, gjerne på 5-8 kg.
Gresskar brukes som pynt
Blant annet så er det morsomt å hule ut gresskar og sette telys i. Denne smilende eller leende gresskarlykten har sin opprinnelse i en gammel irsk myte om den gjerrige smeden Jack. Han fikk en dom som besto i at han måtte gå omkring på jorden fram til dommedagen med en uthult kålrot med lys i. Denne uthulte kålroten til smeden Jack er forgjengeren til dagens Halloween-lykt.
Gresskarkjerner smaker godt
Gresskarkjerner er deilige i salater, i frokostblandinger, i gjærbakst og som snacks. Frøene tas ut av gresskaret, skylles og tørkes i kjøkkenhåndkle. Olje og salt blandes i en bolle hvor frøene tas over i før de legges over på en stekeplate. Stekes ved 180 grader C og avkjøles.
gresskarfrø kan også brukes som smykke. De skylles og tørkes godt i kjøkkenhåndkle før de tres inn på en tykk trås. Bruk ei spiss nål.
Gresskarblomsten kan brukes til mat og til pynt
Gresskarblomsten er gul og stor og vakker. Den er svært dekorativ på matbordet i anledningen markeringen av Halloween. Den kan også spises. Den kan for eksempel fylles med kokt ris og en kjøttblanding og serveres som en deilig forrett.
Gresskar godt og spennende i boller og på fat
Syltede gresskar og gresskar-chutney er velkjent. Her i Norge har vi tradisjon for å servere syltede gresskar til fiskesuppen. Men gresskar kan brukes til mye mer. Supper, stuinger, salater, gryteretter, paier og kaker kan så absolutt anbefales.
Nedenfor finner du flere fakta om halloween (klikk)
Grønn salat med gresskar
Ingredienser:
et par salatvarianter
grønne bønner
gresskar
Lake:
250 g sukker
5 dl vann
eddik
hermetiske rødbeter
Dressing:
eddik
olivenolje
pepper
Fremgangsmåte:
Bruk et par salatvarianter som strimles og blandes med grønne bønner som på forhånd er renset, delt i mindre biter og forvellet et par minutter.
Gresskar skjæres i biter som kokes i en lake bestående av 250 g sukker, 5 dl vann og 2 ss eddik. Gresskarbitene kokes ca. 15 minutter for deretter å avkjøles i laken. Slå så av vannet. Hermetiske rødbeter deles i strimler.
Dressing lages ved å blande en god eddik og olivenolje i forholdet 1 til 5, samt smak til med litt pepper. Alt tas over i en egnet salatbolle eller på et fat. Dressingen helles over.
Fersk gjærbakst serves til.
Ristet gresskar med salvie
Ingredienser:
gresskar
olivenolje
frisk salvie
salt og pepper
Fremgangsmåte:
Skjær innholdet av et gresskar i små terninger som blandes godt med olivenolje. Ta det over i en ildfast form.
Dryss over 2 ss finhakket frisk salvie samt salt og pepper. Sett inn i ovn ved 220 grader. Gresskarterningene skal bli lyst gylne.
Serves nystekte med et dryss av finhakket frisk salvie på toppen.
Denne retten passer utmerket som tilbehør til stekt kjøtt, som en smårett eller hvorfor ikke servere den til cocktailselskapet.
Søt terte med gresskar
Ingredienser:
ferdige terteskall, evt. frossen butterdeig som stekes på forhånd eller en ferdig paideig.
gresskar
Sukkerlake:
500 g sukker
5 dl vann
Marengs:
3 eggehviter
2 dl sukker
Fremgangsmåte:
Her brukes ferdige terteskall, frossen butterdeig som stekes på forhånd eller en ferdig paideig.
Et lite gresskar skjæres i terninger.
Lag en sukkerlake av 500 g sukker og 5 dl vann. Kok gresskarterningene i sukkerlaken. Terningene kan ev. moses litt før de fordeles over tertebunnen.
Pisk 3 eggehviter med 2 dl sukker til en stiv marengs som fordeles over gresskarmassen.
Inn i ovn ved 125 grader C. Gratineres til marengsmassen blir lys gylden. Serveres lunken eller kald.
Flere fakta om halloween
Halloween feires 31. oktober, natt til Allehelgensdag
Halloween er opprinnelig en keltisk tradisjon, en høytidsdag for de døde. Dagen markerte slutten på sommeren og begynnelsen på det keltiske nyåret. Familiens avdøde ble på denne dagen takket for all hjelp og støtte fra sitt "eksil" i åndenes verden.
Skotter og irer tok tradisjonen med til Amerika
På 1800-tallet tok skotter og irer med seg denne nasjonale tradisjonen over til sitt nye land Amerika. Der utviklet den seg over tid til å bli en stor og kommersiell nasjonal festdag/kveld den 31. oktober. Gresskaret står helt sentralt i Halloween-feiringen. I Skottland var det vanlig å bruke kålrot og turnips til å hule ut skumle lykter. De skulle skremme vekk farlige ånder. Denne skikken levde gjennom århundrer og ble altså etter hvert de kristnes minnefest for alle helgener og martyrer.
Halloween nå også europeisk
Skikken eller tradisjonen med å feire Halloween er i ferd med å bli en stor kommersiell tradisjon også i Europa. I løpet av de siste 5 årene har feiringen festet seg her i Norge. Omsetningen av gresskar fikk en tredobling fra 2000 til 2001, og stiger for hvert eneste år. Unger og ungdom feirer Halloween med masker og hatter og fryder seg over de skumle effektene.
Kilde: Norsk Mat
