Alt for chardonnay

Mens hele vinverdenens fokus er rødvin, går Danie de Wet den motsatte veien. Og hvis du trodde at ny verden-chardonnay var gått ut på dato, har du ikke smakt hans viner.

De Wetshof Estate i Robertson Valley, er Sør-Afrikas ledende produsent av chardonnay. Men ikke den type chardonnay du er vant til å assosiere med den sørlige halvkule. For i kjelleren finnes det bare 400 fat, og det er lite for en vingård med 140 hektar. Det er blant annet målsetningen om å vise Robertson-frukten så ren som mulig som gjør at De Wetshofs chardonnayer skiller seg ut.

Krystallklar og frisk frukt i retning lime, grapefrukt, sitron, gule og grønne epler og bare en svak antydning av tropisk frukt i kombinasjon med tydelig jordsmonnskarakter og gode syrer er fellesnevneren for chardonnayene signert Danie de Wet. Han er mannen som har løftet familiegården med tradisjoner tilbake til begynnelsen av 1800-tallet, opp i den desiderte Sør-Afrika-toppen.

Ikke kopier
Hans lidenskap for hvitvin og chardonnay i særdeleshet, stammer fra studiene i Geisenheim i Tyskland. Da nøyde han seg ikke med å tyske vinområder å kjenne, men også nærliggende Burgund ble et kjærkomment mål for studieturer.

De Wet har imidlertid ikke falt for fristelsen å lage burgunderkopier. Erfaringsvis blir resultatet ofte dominerende innslag av ny eik. De Wet har i stedet investert stort i vinmarkene og i vinkjelleren. Som produkt av flere århundre lang jordbrukstradisjoner erkjente han tidlig viktigheten av å få frem best mulig råvarer. Og forholdene i Robertson har alltid ligget vel til rette.

I 1972 tok han over vingården og etablerte den første vingården i dalen. Før den tid hadde familien levert druene til kooperativene. Og dalens første tørre hvitviner var klare for markedet av druene chenin blanc, rhinsk riesling og sauvignon. Etter hvert erstattet han chenin blanc med chardonnay, og med 1985-utgaven av De Wetshof Chardonnay vant han Grand Prix d'Honneur under Vinexpo foran 900 andre viner.

Men det er først de siste ti år at De Wetshof har satt skikkelig spor etter seg, takket være nøye kartlegging av terroir'et. Og det er en av grunnene til at chardonnay ble valgt. For i de øvre skråningene opp mot Riviersonderend- og Langeberg-fjellene som ligger på hver sin side av dalen, finner vi det mest kalkholdige jordsmonnet i hele Sør-Afrika. Denne type kalkjord har høy pH-verdi hvilket er gunstig for å begrense plantens produktivitet og gi sunn frukt med naturlig høy syre. Høyt kalkinnhold kjennetegner dessuten mange av verdens store vinregioner.

Datastyrt vanning
Det som skiller Robertson fra eksempelvis Chablis og Champagne er nedbørsmengden. Med kun 300 mm i plantenes hvileperiode er vanning i vekstfasen nødvendig. De Wetshof startet allerede i 1971 med dryppvanning som en av de aller første i Sør-Afrika. I dag er vanningen datastyrt som det meste hos denne foregangsbedriften. Danie de Wet har nemlig gjennom hele sin karriere vært rask til å ta bruk ny teknologi. Derfor brukes så vel satelittfoto som lokale værstasjoner for å ha full kontroll med utviklingen. I samarbeid med den amerikanske agronomen Phil Freese som har bakgrunn fra NASA og den lokale eksperten Francois Viljoen har han introdusert en metode for å måle det såkalte vannstressnivået i vinplantens ulike deler gjennom vekstsesongen. Formålet er å optimalisere vanningen.

For stor vanntilførsel skaper som kjent for rask vekst og dermed for høy avling. Selv om gjennomsnittlig avling på ca 2 kilo frukt pr plante er høyere enn i sammenlignbare vinmarker i Chablis, er den langt lavere enn det som er vanlig på disse breddegrader.

Til tross for at Robertson nyter godt av nærheten til fjellene og at det kun er 100 km til havet, er dette likevel et varmt klima. De Wetshofs chardonnayer bærer imidlertid ikke veldig mye preg av det faktum. Den rene og friske frukten i vinene tyder på perfekt modne druer. Det eneste som kan utsettes på vinene er at alkoholnivået er relativt høyt. Fra drøyt 13 til 14,5 prosent er mye, men så vel Chardonnay sur lie, som er den eneste som foreløpig er tilgjengelig i Norge, som de øvrige bærer alkoholvekten godt.

Chardonnay sur lie er for øvrig en usedvanlig vellykket vin i sitt prissegment (Vectura, 114210, kr 112,91). 2004-utgaven byr på friskt preg av søt sitrus, grønt eple og fersken samt innslag av toast. Smaken henter opp de samme aromaene, er svært frisk med lett fruktsødme i midten, noe jordsmonnsfedme og en lang frisk ettersmak. En flott vin til sjømattallerken med majonessaus. Men den tilhører likevel De Wetshofs nedre sjikt.

Tåler mye
Målsetningen med Chardonnay sur lie er å vise druen fra sin fruktigste side. Derfor kommer druene fra hele De Wetshofs eiendom og hovedsakelig fra de yngre vinstokkene. Til Limestone Hill Chardonnay 2004 derimot hentes druene fra de høyestliggende vinmarkene med det nevnte kalkholdige jordsmonnet. En noe mer lukket og slank vin med mer delikat frukt. Også her er det grønne epler og sitrus, men primært lime og grapefrukt. I munnen er den syrefrisk med fint mineralpreg og lang eplepreget ettersmak hvor alkoholen skinner litt gjennom. Likevel en svært chablislik vin som også tåler å ligge minst et par-tre år og som er en drøm til hvit fisk med smør- eller kremsaus.

Bon Vallon Chardonnay 2004 kommer fra en eiendom Danie de Wet kjøpte på 70-tallet. Her er jordsmonnet tyngre og mer leirholdig men likevel med høy pH-verdi. Som for Limestone Hills er klonene for Bon Vallon spesielt tilpasset jordsmonnet. Det samme er så vel oppbindingen av vinstokkene og beskjæringen.

Resultatet er to ganske forskjellige viner. Frukten i Bon Vallon er søtere og rikere i retning modent gult eple, men også her innslag av grønne epler og lime. Smaken er bløtere og fyldigere men syrene er like friske. Fra midten og utover byr den på svært tiltalende preg av syrlige og søte epler, mineraler og toast. Potensialet er minst like stort som Limestone Hills, og denne kan godt nytes til hummer med god saus eller hvit fisk med sjysaus eller en reduksjon basert på rødvin og kraft. Men den passer også veldig godt til lyst kjøtt med kremet saus.

Alle disse tre vinene er laget helt uten bruk av fat. Den eneste berikingen de har fått er gjennom bunnfallslagringen som gir det toastaktige preget. Derfor skiller Chardonnay d'Honneur 2003 seg dramatisk fra de andre. Den er både gjæret og modnet i barrique. Men som de andre har heller ikke denne gjennomgått malolaktisk gjæring. Fatoppholdet merkes imidlertid, og spesielt i duften. I munnen trenger frukten bedre gjennom trepreget. Den er veldig rik, bløt og fyldig med finesyrer, alkoholen er også merkbar, men ettersmaken er likevel lang og god. En vin som bør få et år på å svelge eika og som bør serveres med ganske rike retter, gjerne grillet lam eller kalv med saus.

Foto: De Wetshof

Forsiden akkurat nå

Til toppen