Bache gir gass

Da Christian Bache-Gabrielsen prydet den første forsiden av Apéritif i 1995, var han lykkelig over å ha økt salget i Norge fra 3.000 til 60.000 på tre år. I fjor sendte han mer enn én million flasker til sitt mest trofaste marked.

Men ennå er han ikke fornøyd. De siste årene har Bache-Gabrielsen som har dominert cognacbølgen de siste ti år, roet seg ned. Derfor skal cognachuset gire opp i 2005. Blant annet med en serie med «rene og usminkede» cognacer som er skreddersydd for Vinmonopolet med lansering i mars 2005. Cognacene har fått navnene Pure & Rustic VSOP, Pure & Rustic XO, Pure & Rustic Petite Champagne Single Estate 1975 samt Pure & Rustic Grande Champagne 1990 Magnum.

VSOP'en har en frisk stil med tydelige vaniljetoner og noe krydder. Destillatene kommer fra Fins Bois (60 prosent) og Borderies, og blandingen er ikke tilsatt sukker. Likevel oppnås mye sødme gjennom lagring på nye eikefat. Alkoholinnholdet er 40 volumprosent.

XO-utgaven består blant annet av 20 år gamle destillater fra Grande Champagne. Resten av innholdet kommer fra Petite Champagne og Fins Bois. Den er med en snittalder på 15 år en del yngre enn Bache-Gabrielsens XO Fine Champagne (25 år), noe som gir en mer ungdommelig og friskere stil. Cognacen har likevel kompleksitet med en anelse lakris i smaksbildet.

Pure & Rustic Petite Champagne 1975 er en såkalt «single estate» basert på eau-de-vie fra Petite Champagne, nærmere bestemt fra naboen til kjellermester og vinbonde Jean-Philippe Bergier sin gård. Dette er en cognac med karakter som har en drikkestyrke på hele 54,8 volumprosent.

Pure & Rustic Grande Champagne 1990 Magnum har som årstallet tilsier, ligget på fat i 15 år. Her har Bergier ønsket å få fram elementene fra destillatet. Eiketonene er diskrete og det er en anelse ferskt brød i duftbildet.

Men også andre cognacvarianter har sett dagens lys de siste årene. Restauratør og vinkjenner Toralf Bølgen havnet hos Bache-Gabrielsen da han så seg rundt etter noen som kunne lage en cognac som passet hans egen smak. Resultatene av samarbeidet heter Cuvée Anna No. 99 VS, Cuvée Maria No 99 XO og Cuvée Solène No 99 Vieux. Anna og Maria er to unge damer med etternavnet Bølgen, mens Solène er datteren til Bergier.

100 år og like ung
Siden det er hundre år siden cognachuset Edmond Dupuy & Co kom på norske hender, arbeider duoen Bache-Gabrielsen og Bergier med å kreere en egen 100-årscognac. Emballasjen er en kopi av flasker som firmaet brukte i begynnelsen, og innholdet som ikke er klart for smaking i skrivende stund, vil ganske sikkert ha elementer fra 1905 i seg.

Mens Bache-Gabrielsen er et cognachus uten vinmarker og destilleri, noe det har til felles med de fleste cognachus, kommer altså kjellermester Bergier fra en gård som har begge deler. Han er med andre ord oppvokst med cognac i blodet - om ikke helt bokstavelig. Destilleriet har en liten alambic som tar 14 hektoliter og destilleringen skjer to ganger i samme apparat.

- Vi kjøper selvsagt inn eau-de-vie fra andre produsenter. Disse har vi gjerne samarbeidet med i tre-fire generasjoner, så vi får destillatene slik vi ønsker dem, sier Bergier hvis familie har vært på gården i 400 år.

Christian Bache-Gabrielsen og Jean-Philippe Bergier har samarbeidet i en årrekke, noe som har resultert i flere nyheter fra cognachuset de siste årene. Bergier forteller at han i utgangspunktet lager tre eller fire blandinger i mikroskala. Disse får god tid til å blande seg og modne før han velger resept og setter sammen det endelige produktet.

- Hva med «sluttbehandling» som filtrering? Whiskyfolket mener jo at mye av smaksstoffene forsvinner når en filtrerer?

- Vi bruker et ganske grovt filter som bare tar ut de store partiklene. Dersom vi unnlater å filtrere, kan vi få bunnfall, og det er det ingen cognac-drikkere som aksepterer, sier Bergier.

- Karamelltilsetning er et annet «populært» tema?

- Jeg vil tro at de aller fleste cognacprodusenter benytter seg av karamell for å justere fargen der samme kvalitet lages år etter år - selv om de sier noe annet. Forbrukerne tror gjerne at karamell er en smakskomponent - noe som ikke stemmer. Det er likevel en grense for hvor mye karamell du kan bruke. Dersom nivået overstiger 10 til 12 gram per liter, vil en god nese kjenne at noe er tilsatt. Det andre «tilsetningsstoffet» vi bruker er sukker. Produsentene bruker gjerne sukker for å redusere alkoholstikket på tungen eller for å lage kvaliteter uten tørr avslutning i smaksbildet, men en dårlig cognac kan ikke reddes ved å tilsette sukker. Sukker kjennes kun på tungen. Derfor vil nesen avsløre et dårlig produkt, sier Bergier som er utdannet ved det lille brennevinsuniversitetet i Segonsac.

Mens fokus i tidligere tider var på destilleringen og lagringen av eau-de-vie, har vinbøndene i Cognac de siste årene også begynt å «stelle pent» med vinstokkene, som Jean-Philippe Bergier uttrykker det. Gode vinstokker gir gode druer som igjen gir god eau-de-vie, og cognacbøndene gjør nå forsøk med å flytte gamle vinstokker som overlevde phylloxera-angrepene fra Charente-Maritime til de bedre områdene i regionen.

- Før brukte alle gjødsel, i dag bruker de aller fleste minimalt med gjødsel. Smaken i produktet må komme fra jordsmonnet der vinstokken gror, sier Bergier.

Kjendiscognac
I et land med totalt reklameforbud i forhold til omsetning av brennevin, har likevel det "norske" cognachuset bortimot kjendisstatus. Nordmenn trykker gjerne produkter med lokal tilhørighet til sitt bryst - for ikke å snakke om produkter hvis navn det er mulig å uttale uten å rote seg bort i utenlandske gloser. Det er en av forklaringene på suksessen.

Viktige er også  historier som de 19.000 flasker Bache-Gabrielsen som plutselig ble borte.I mars 2000 ble nemlig en trailerlast på vei fra Göteborg til Trondheim meldt stjålet. Innholdet var cognac og pressen overgikk hverandre i å dekke saken. Etter hvert tilsto sjåføren og en medeier i lastebilfirmaet, men en tredjedel av flaskene kom aldri til rette.

- Den påsken solgte vi like mye cognac som vi bruker å gjøre i desember, og vi måtte nesten innføre døgnkontinuerlig skift for å dekke etterspørselen, forteller Christian Bache-Gabrielsen.

En måned etter tyveriet veltet en lastebil iØsterdalen. Også her var det cognac fra Bache-Gabrielsen i lasten, og pressen fulgte opp. Også avistipseren som ga bort tusenlappen for at det skulle bli noe til kaffen på Åsnes Sykehjem fikk bra omtale og avisen Glåmdalen kunne meddele at giveren dukket opp på sykehjemmet med «to poser med blant annet Bache-Gabrielsen, St. Hallvard og en god rødvin».

- Det er klart at slik omtale betyr mye for oss, sier Bache-Gabrielsen hvis firma har et eget rom i Holmestrand Museum. Da byen skulle feire 250-årsjubileum i 2002, ønsket museumsbetyreren å lage en egen utstilling rundt byens store sønn. Bache-Gabrielsen ble kontaktet og ymse gjenstander ble pakket og sendt nordover på utlån.
- Etter at feiringen var avsluttet, ønsket museet å beholde gjenstandene som en permanent utstilling, noe vi selvsagt ikke hadde noe imot når vi visste at det hele var i de beste hender, smiler Bache-Gabrielsen vel vitende om at det nok ligger en smule reklame i dette også. Derfor har Holmestrand Museum blitt Norges eneste cognacmuseum som er åpent for alle.

Dupuy lever
Selv om vi her hjemme får servert Bache-Gabrielsen, er huset Dupuy slett ikke utradert. Eksport til andre land enn Norge markedsføres gjerne som cognac fra Dupuy, og det er også Dupuy som har eksklusiv lisens for å produsere cognac til parfymehuset Rochas. På skiltet i 32, Rue Boston i Cognac står det da også helt tydelig A. Edmond Dupuy & Co øverst og Bache-Gabrielsen & Co nederst - som om rekkefølgen skulle spille noen som helst rolle. Det har vel med historisk kronologi å gjøre. Det er nok også en annen grunn til at Dupuy fortsatt lever i beste velgående. For det første er Bache-Gabrielsen en smule tungt å uttale på fransk. Dessuten høres Bache litt tysk ut, og det skal etter sigende redusere salget i de deler av verden hvor det franske språket er enerådende.

Pineau des Charentes
For et cognacelskende folk burde også Pineau des Charentes ha sin rettmessige plass på drikkekartet. Slik er det ikke, men alle som blir presentert for en skikkelig pineau vet å verdsette smak og duft. I motsetning til cognac skal denne drikken serveres avkjølt.

Pineau des Charentes Very Old Bache-Gabrielsen har godgjort seg på fat i hele 20 år etter at ung og sterk cognac ble blandet med druejuice. Duftbildet har toner av rosin. Den passer godt som aperitiff, og fatlagringen har gitt en drikk med en noe tørrere avslutning enn de yngre variantene.

Som Bache-Gabrielsen Cuvée Selma. Denne pineau'en lanseres også i mars. Drikken er frisk med klar druekarakter basert på 100 prosent colombard fra Borderies. Selma heter Bølgen til etternavn og er Toralf Bølgens yngste datter. Dermed har Bølgen brukt opp navnene på sine døtre, men om det markerer slutten på et tett produktutviklingssamarbeid er heller tvilsomt.

Foto: Mads Widén

Litt historie
Fra Holmestrand til Cognac
Lite ante Peter Anton Rustad fra Ås og Thomas Bache-Gabrielsen fra Holmestrand at ønsket om å lære seg fransk samtidig med at de kanskje kunne fravriste franskmennene noen hemmeligheter rundt cognacproduksjonen, mange år senere skulle føre til en slik popularitet her hjemme at et trailerlass med cognac bare forsvant fra landeveien.
 
I 1905 kjøpte de to nordmennene cognachuset Dupuy med røtter tilbake til 1852. Mens Rustad hadde innvandret allerede i 1893, skulle det gå 11 år før den unge herren fra Holmestrand gjorde sitt inntog. Mens Rustad hadde bakgrunn fra Arendal Samlag, datidens utsalg av de edlere drikkevarer, drev Bache-Gabrielsens far et tilsvarende utsalg i Holmestrand, og de to nordmennene fant fort ut at de hadde felles interesser. Det ene førte det andre med seg - de to fant seg blant annet hver sin kone blant egnens unge damer - og etter kort tid var eksporten av cognac etablert. Ikke bare til Norge - under navnet Rustad & Bache-Gabrielsen - men også til Danmark og USA
I 1916 døde Peter Rustad i en motorsykkelulykke, men det skulle gå ytterligere noen år før Bache-Gabrielsen «skrev» Rustad ut av historien og overtok hele firmaet. Thomas bevarte kontakten med Norge og dagens høydepunkt var etter sigende et lite glass erverdig cognac og Aftenposten - som sikkert også var en smule lagret før den kom fram til Cognac. Thomas døde i 1942, og sønnen René overtok. Han ledet firmaet i 48 år til sin død i1990. Da gikk stafettpinnen videre til barnebarnet til Thomas, Christian, som begynte i cognachuset i 1968. For ett år siden tok Christians sønn Hervé opp arven og han har nå sitt daglige virke i selskapet .
 
Bache-Gabrielsen i Norge
Bache-Gabrielsen 3 kors (54) er av VS-kvalitet og en av bestselgerne i Norge. Med mørk farge og rund og kraftig duft, må denne varianten betegnes som noe robust. Den er basert på Ugni Blanc, standarddruen i Cognac, og har ligget på fat i cirka fire år og har 40 volumprosent alkohol.
 
Bache-Gabrielsen V.S.O.P. (14260) er frisk og fruktig, noe som kommer av 70 prosent eau-de-vie fra Fins Bois i blandingen. Fins Bois gir toner av frukt og nøtter, mens de resterende 30 prosentene er hentet fra Petite Champagne, noe som gir innslag av blomster og sørger for lengde i smaksbildet. Smaken har også toner av eik og stekt brød. Cognacen har sju år bak seg på fat og alkoholinnholdet er 40 volumprosent.
 
Bache-Gabrielsen X. O. Fine Champagne (6590) er basert på druetypene Ugni Blanc (95 prosent) og Colombard. 70 prosent av destillatene kommer fra Grande Champagne mens resten har sitt opphav i Petite Champagne. Til tross for mer enn 20 års lagring, har cognacen beholdt et floralt preg med likevekt mellom fat, krydder og kraft.
 
Bache-Gabrielsen Hors d'Age (34960) inneholder som navnet tilsier kun destillater fra Grande Champagne. Det meste er fra årgangene 1931 til 1952, og mye av innholdet stammer fra 1945, men Thomas Bache-Gabrielsen la grunnlaget for denne cognacen allerede i 1928. Destillatene som har vært lagret i nærmere 70 år, gir stor kompleksitet både i duft og smak og et markant fatpreg. Cognacen fikk Medal d'Or i 2004. Hors d'Age har toner av parfymerte blomsterdufter og passer godt for den som skal kjøre hjem. Misforstå ikke, men duftbildet er så sammensatt at en helt glemmer å nippe til glasset. Den som også smaker vil oppleve en meget lang ettersmak.
Flasken er også et kapittel for seg. Modellen er en flaske som ble benyttet til plommer nedlagt på eau-de-vie.
 
De tre neste cognacene ble som tidligere nevnt kreert av Toralf Bølgen og Jean-Philippe Bergier:
Bache-Gabrielsen Cuvée Anna No. 99 V.S. (13721) ligger mer mot V.S. enn V.S.O.P. med friske frukttoner i duften. Dette er en rund og sødmefull cognac med middels fylde preget av smørmalt, vanilje og karamell pluss en anelse kanel. Cognacen er basert på Ugni Blanc og har tre til fem år bak seg på eikefat fra Limousin. Alkoholinnholdet er 40 volumprosent.
 
Cuvée Maria No 99 X.O. (32634) er en «klassisk, rund og rett fram» cognac, skal vi tro kjellermester Bergier. Cuvée Maria er rik med godt innslag av frukt og krydder. Destillatene er fra Grande og Petite Champagnes beste destillatører. I tillegg er det 20 prosent eau-de-vie fra Fins Bois, og det er disse destillatene som gir cognacen fylde og struktur med kryddertoner i smaksbildet.
 
Cuvée Solène No 99 Vieux (32635) er en helt spesiell cognac basert på Grande Champagne-destillater fra familien Vergnion i landsbyen Lignières-Sonneville. Destillatene er fra midten på 1960-tallet og cognacen trenger litt tid for å utvikle seg i glasset. Stilen er delikat, feminin og floral etter lagring i kjeller med høyt fuktinnhold - noe som reduserer alkoholinnholdet på fatet svært langsomt. Denne type lagring har også gitt cognacen en frisk rancio-stil og lang ettersmak, men den har ikke samme fatpreg som Hors d'Age.
 
Bache-Gabrielsen Pure & Rustic V.S.O.P. (20740) kom i Vinmonopolets hyller i mars 2005. Cognacen har en frisk stil med tydelige vaniljetoner og noe krydder. Destillatene kommer fra Fins Bois (60 prosent) og borderies, og blandingen er ikke tilsatt sukker. Likevel oppnås mye sødme gjennom lagring på nye eikefat. Alkoholinnholdet er 40 volumprosent.
 
Bache-Gabrielsen Pure & Rustic X.O. (20741) er også en av nykommerne i mars. Cognacen består blant annet av 20 år gamle destillater fra Grande Champagne. Resten av innholdet kommer fra Petite Champagne og Fins Bois. Pure & Rustic X.O. er med en snittalder på 15 år en del yngre enn Bache-Gabrielsens X.O. Fine Champagne (25 år), noe som gir en yngre og friskere stil. Cognacen har likevel kompleksitet med en anelse lakris i smaksbildet.
 
Bache-Gabrielsen Pure & Rustic X.O. Single Estate 1975 (20758) er den tredje nykommeren som slippes i mars. Dette er en såkalt «single estate» basert på eau-de-vie fra naboen til Jean-Philippe Bergiers gård i Petite Champagne. Dette er en cognac med karakter som har en drikkestyrke på hele 54,8 volumprosent.
 
Bache-Gabrielsen Pure & Rustic 1990 (13251) (i magnum) har, som årstallet tilsier, ligget på fat i 15 år. Her har Jean-Philippe Bergier ønsket å få fram elementene fra destillatet. Eiketonene er diskrete og det er en anelse ferskt brød i duftbildet. Alkoholinnholdet er 41,5 volumprosent.
 
Bache-Gabrielsen Pineau des Charentes Very Old (33452) har godgjort seg på fat i hele 20 år etter at ung og sterk cognac ble blandet med druejuice. Pineau des Charente passer godt som apéritif og fatlagringen har gitt en drikk med en noe tørrere avslutning enn de yngre variantene. Duftbildet har toner av rosin.

Forsiden akkurat nå

Til toppen