Bli kjent med det østerrikske vinområdet Leithaberg

Den til relativt nylig ukjente vinregionen Leithaberg er Østerrikes sjette DAC. Noe som har satt fart i utviklingen.

15 ildsjeler gikk opprinnelig sammen og startet gruppen vinmakere i Leithaberg. Bakgrunnen var at området har så unike muligheter for druedyrking. Entusiastene fikk snart rett siden Leithaberg noen år senere ble det sjette DAC i Østerrike. Og det eneste - fram til da - med fokus på rødvin. I etterkant har Leithaberg fått følge av Eisenberg og Mittelburgenland som begge er rødvinsområder.

Les mer om blaufränkisch fra Eisenberg

Leithaberg, eller Leithagebirge som det opprinnelig heter, hører under Neusiedlersee og Neusiedlersee-Hügelland, og er et 35 kilometer langt og 5-7 kilometer bredt høydedrag som strekker seg vest/nordvest til øst/ nordøst for innsjøen Neusiedlersee, på sitt høyeste 400 meter over havet. Egentlig den siste skråningen sett fra Alpene før det flater ut ned mot innsjøen. Du kan stå på toppen av Leithaberg og se ned mot de flate vidstrakte markene ved innsjøen Neusiedlersee.

Totalt har Neusiedlersee og Neusiedlersee-Hügelland ca 11.200 hektar vinmark, hvorav 3.576 hektar tilhører Leithaberg - noe som er en kraftig økning siden gruppen tok initiativet i 2006. Da var det totalt 2.000 hektar. Antall vinbønder har nå økt til 62.

Arealet fordeler seg på 10 landsbyer. I Neusiedlersee-Hügelland finner vi Grosshöflein, Kleinhöflich, Eisenstadt, St.Georgen, Schützen, Donnerskirchen, Purbach og Breitenbrunn. Nord i Neusiedlersee ligger de to byene Jois og Vinden.

 

Sakte modning

Jordsmonnet er fossilt, kalkholdig med en del leire, mye kalsium, sand, og gneiss, en type granitt.

Opp til 250 meter over havet består jordsmonnet mest av kalk og fossiler, fra 250 meter til 400 meter finner vi mye mer skifer. Dette stammer fra tiden da deler av Leithaberg lå under vann.

Denne høyden beskytter også vinmarkene mot en del nedbør og hagl, noe de særlig merket i 2008, da Leithaberg klarte seg bedre enn sine naboer og unngikk hagleskurene.

Klimaet er perfekt for vinproduksjon: Strenge vintre, milde vårer, lange og stabile sommere med en varm bris som kommer opp fra innsjøen, sikrer god ventilasjon gjennom sommeren og høsten. I tillegg blåser det alltid en kald vind fra nordvest. Men siden vinmarkene ligger sørøst- og sørvestvendt, og beskyttet fra nord, kommer vinden kun som en god ventilasjon gjennom vinmarkene. Perfekt for drueplantene som kan knoppe seg tidlig og modne sakte og sikkert.

Druene høstes gjerne inn sent i oktober, noen ganger også i begynnelsen av november.

Dette gir et relativt lavt sukkernivå i druene, og alkoholen i den ferdige vinen overstiger sjelden 13,5 prosent men holder seg gjerne mellom 12,5- 13,5. Vinene får heller en flott syre, gode faste tanniner og delikate aromaer med klare mineraltoner.

 

Birgit Braunstein

Birgit Braunsteins families historie går 400 år tilbake i tid, og familien har gjennom generasjoner laget vin som gjenspeiler terroiret. Vinmarkene rundt byen Purbach er noen av de mest kalkholdige i hele Leithaberg, og det er her hun har ca 20 hektar. Noe som gir rundt 100.000 flasker per år, mest med blå druer og særlig blaufränkisch. Birgits første årgang var 1996, og den ga henne så stor glede at hun nå ser frem til hvert år, som hun selv sier, både om den skulle bli vanskelig eller lett. Hun mener at den viktigste jobben gjøres i vinmarken hvor hun jobber økologisk.

Leithaberg Rot 2006 er 100 prosent blaufränkisch, en granatrød vin som er full av moreller, sjokolade, lakris og mineraler. En kjøttfull og fyldig vin som samtidig er elegant med en herlig syre og ganske kraftige tanniner. Den ligger ca 15 måneder på gamle fat, og druene kom fra ulike parseller.

 

Prieler

Mens Silvia Prieler er ønolog i familiebedriften som ligger i Schützen, tar moren og faren seg av vinmarkene. De teller til sammen 20 hektar, hvilket gir 90.000 flasker per år, fordelt på 20 prosent hvitt og 80 prosent rødt. Silvia er den som styrer i kjelleren i dag, men det var hennes far som i 1972 gikk over til ren vinproduksjon. Tidligere hadde de både dyr og grønnsaker samtidig som de laget vin.

Silvia er en riktig burgundfan, og ønsker av sine viner stor eleganse og individualitet.

Hun lar vinene maserere i tre uker, hvorav en tredjedel foregår i åpne fat. Deretter gjennomgår vinene malolaktisk gjæring. De stikkes om en gang før de tappes på brukte fat, for så å ligge i 20 måneder. Hennes Leithaberg Rot, også den en ren blaufränkisch har en ganske lys rød farge. Duften byr på røde og mørke bær. Vinen er lett og delikat, saftig med mørke bær, syrlig kaffe og en del krydder. En elegant vin, med flott konsentrasjon og lengde. Jeg skulle gjerne tatt med meg en kasse hjem!

 

Kloster am Spitz

Thomas Schwartz eier 14 hektar i de øverste skråningene av Leithagebirge ved Purbach og lager 60.000 flasker per år under navnet Kloster am Spitz. Han er stor tilhenger av naturlige viner, og fra 2008 kan han kalle seg bio-organic som er tilnærmet biodynamisk. Han reduserer kraftig i vinmarken, lar ugress vokse mellom rankene og bruker kun naturlige produkter.

Han har vært en av de største ildsjelene Leithaberg-foreningen, og en av de første som mente at området hadde helt spesielle kvaliteter. Han mener bestemt at vinen lages i vinmarken, og at arbeidet i vinkjelleren mer eller mindre handler om å forvalte druene som kommer inn. Han misliker både høy alkohol og for mye eikepreg. Han lagrer derfor sine viner i gamle fat i 20 måneder. Hans Leithaberg Rot 2006 er rubinrød i fargen med en forsiktig duft av krydder, sjokolade og plommer, samt en herlig smak av plommer, kaffe, mørke bær, mineraler og krydder. Igjen en elegant vin med en flott konsentrasjon og lengde, forsatt litt stram i tanninene, men god!

 

Strenge regler

Leithaberg-foreningen ble stiftet i 2006 av 14 vinprodusenter. Ønsket er å drive frem det genuine i vinene ut fra terroirets kapasitet, få frem friskhet, mineralpreg, eleganse og en klar tanninstruktur. Etter mye diskusjon og mange smakinger kom medlemmene frem til visse kriterier.

Man kan velge om man vil lage endrueviner eller blande ulike druer, men druene må ha en lang historie i regionen, og ingen «nye» druer» er tillatt. For de hvite vinene brukes chardonnay, pinot blanc, grüner veltliner og neuburger. For de røde blaufränkisch, supplert med pinot noir, st. laurent eller zweigelt (en krysning av de to siste).

Det må alltid være minimum 50 prosent blaufränkisch i vinene. Det er de blå druene som står for størstedelen av avlingen i pmrådet, ca 75-80 prosent.

Chapitalisering tillates ikke selv om det er lov ellers i området. I vinmarken er det en plantetetthet på 5-5.500 planter/hektar, og det høstes ca 1 kg druer fra hver vinstokk. For å kunne sette Leithaberg på etiketten skal det alltid i tillegg være en sensorisk test utført av medlemmene selv.

Vinene smakes blindt, og diskusjonene er av og til ganske høylytte, ble jeg fortalt.

Produsentene har stor tro på sitt områdes potensial og mener de har noe helt unikt å forvalte. De har store forventninger til hvor bra vinene fra Leithaberg kan bli. Foreløpig er de i startfasen, men svært dyktige og ambisiøse.

Selv om åsryggen eller høyden heter Leithagebirge, kalles den på folkemunne for Leithaberg, derav navnet på gruppen. Og det blir muligens også navnet på det sjette DAC’et (avgjørelsen kommer i september 2009), etter Kamptal, Kremstal og Traisenthal (for både grüner veltliner og riesling for alle tre), Weinviertel (kun grüner veltliner) og Mittelburgenland (kun blaufränkisch).

Les mer her: www.leithaberg.at

Foto: Verein Leithaberg, Herbert Lehmann, Steve Haider

Forsiden akkurat nå

Til toppen