Blomstrende bobler

La Belle Epoque som opererer under tilnavnet Fleur de Champagne, er en av de mest legendariske champagnene som konkurrerer med Cristal og Dom Pérignon i prestisje.

At Perrier-Jouët har fått en slik fremskutt status, er takket være grunnleggeren. Pierre-Nicolas-Marie Perrier kom fra en vinbondefamilie men hadde slått seg opp som korkforhandler.

Kjennskap til regionen
Fremsynt som han var etablerte han i 1811 et champagnehus sammen med kona Adèle som bidro med Jouët-navnet og en fot innenfor. Han var en viktig mann i champagneindustrien på begynnelsen av 1800-tallet og byttet med Jean-Rémy Moët om å inneha presidentfunksjonen i foreningen av champagnehus.

Perrier hadde altså en mer jordnær tilknytning i motsetning til de øvrige champagneprodusentene som enten stammet fra aristokratiet eller de mange tyske grossistene som inntok Champagne i denne hektiske epoken av områdets historie.

Derfor hadde han en inngående kjennskap til regionen og visste eksakt hvor de beste vinmarkene var. Han kjøpte mange parseller mellom 1806 og 1809, altså før champagnehuset var et faktum. Oppkjøp og nyplanting fortsatte utover 1800-tallet, og i dag teller porteføljen 65 hektar.

Tidlig ute
Det som er aller mest interessant er at all chardonnay og pinot noir er grand cru . I tillegg eies også noe pinot meunier som altså ikke er klassifisert som grand cru, hvilket gir et gjennomsnitt på 99,2 prosent på kvalitetsskalaen.

Perrier var dessuten en av de første til å prioritere chardonnay i druemiksen - i dag utgjør den 56 prosent av vinmarkene. Og til å lage en tørr champagne - som respons på kravet fra det viktige britiske markedet. Og til å lansere en årgangschampagne. Og som om ikke det var nok, var han den første til å sette landsbyens (cru'ets) navn på etiketten.

Derfor etablerte huset veldig tidlig en kvalitetsprofil som siden har vært holdt i hevd. Men det var først med lanseringen av Belle Epoque-cuvéen i 1964-årgangen at huset fikk sin prestisje personifisert og ble et ikon som dyrkes av så vel kjennere som champagneelskere.

Lett og elegant
Og nå er det 1998 som gjelder . Etter seks år på bunnfallet er det såkalte autolysepreget tydelig men i tillegg er frukt- og mineralkomponentene fremtredende sammen med et anstrøk av blomster. Det kommer definitivt ikke fra flaskens legendariske dekor av art nouveau-anemoner, men passer veldig godt inn i bildet av en feminin champagne.

De innsmigrende aromaene støttes av flotte syrer og en lett bitterhet i finishen. Champagnen er dominert (50-55 prosent) av chardonnay fra Avize og Cramant i Côte des Blancs, men har mye (40-45) pinot noir fra Mailly, Verzenay og Verzy i Montagne de Reims samt i enkelte årganger også litt pinot meunier fra Dizy i Vallée de la Marne.

Alltid elegant
Sistnevnte er en viktig kilde for Perrier-Jouëts hovedprodukt, Grand Brut . 40 prosent pinot meunier er mye, men så skal vinmarkene i Aÿ og spesielt Dizy gi ekstra god frukt.

De 35 prosentene med pinot noir kommer fra nordsiden av Montagne de Reims og bidrar derfor ikke med kraft men med en lett og fruktig karakter. Målet er at selv med mye røde druer skal Perrier-Jouëts lette og elegante stil skinne gjennom.

Utfordrer til Krug
Av samme grunn lages ikke Belle Epoque i varme og rike år som 1997 og 2000. For Belle Epoque Rosé som er dominert av pinot noir med noe pinot meunier, er derimot 1997 et utmerket år sammen med 1999.

Og Belle Epoque Blanc de Blancs som kommer fra de to beste parsellene i Cramant på til sammen tre hektar, har så langt gitt kun to årganger, 1993 og 1999. Med denne cuvéen har Perrier-Jouët laget en konseptmessig utfordrer til Krugs Clos du Mesnil som riktignok er laget av druer fra én enkelt og helt spesiell parsell i Le Mesnil-sur-Oger.

Oppkjøp
Begge disse superutgavene av Belle Epoque får noe kortere lagring på bunnfallet, fire og et halvt mot minimum fem for den vanlige. Grand Brut derimot tilbringer to og et halvt år i horisontalt leie.

Perrier-Jouët liker å sammenligne seg med Louis Roederer. Ikke bare på grunn av likheten mellom husenes toppcuvéer Cristal og Belle Epoque, men også fordi størrelsen på produksjonen er den samme, 2,5 millioner flasker.

Det er et stykke unna Mumms volum på nærmere 9 millioner, for øvrig regionens tredje største produsent,  som sammen med Perrier-Jouët ble kjøpt opp av Seagram's i 1959. Begge ble i 2001 innlemmet i Allied Domecq-porteføljen.

Foto: Perrier-Jouët, Cephas

Forsiden akkurat nå

Til toppen