(Foto: CEPHAS - Mick Rock)

Burgund utfordres sørfra

Unge og importerte krefter jobber for å løfte Beaujolais’ renommé opp dit det hører hjemme, nemlig som en sann forlengelse av Burgund. Og i økende grad en sann utfordrer til «storebror» gitt de gunstige prisene.

Chénas er langt fra like berømt som naboen Moulin-à-Vent, men hører så absolutt inn blant de 10 Beaujolais-cru-ene med best lagringsevne.

Paul-Henri Thillardon var klar over potensialet da han i 2008, som 22-åring, bestemte seg for å starte for seg selv. –Jeg elsker Beaujolais, men familiens vinmarker ligger innenfor «vanlig» Beaujolais AOC, og leverer til kooperativet, men jeg ville jobbe med den delen av Beaujolais med mest potensial, nemlig cru-ene, forteller han.

Vin framfor eik

Chénas er det minste av de 10 cru-ene med sine 257 hektar. Appellasjonen er veldig oppstykket siden rundt 150 vinbønder deler på arealet.

Paul-Henri Thillardon.
Paul-Henri Thillardon.

Siden det er vanskelig å kjøpe, måtte Paul-Henri leie vinmarker i begynnelsen. Han startet med tre hektar, og har nå tilgang på druer fra 11 hektar, med mulighet for å øke til 14. Noen av parsellene har 90 år gamle vinstokker. Og de yngste er 40 år. Det sammen med en beplantingstetthet på 10-12.000 planter pr hektar, gir seg utslag i svært lave avlinger. I 2013 lå de på 20-36 hl/ha.

Generelt er det mye gammelt plantemateriale i Chénas siden cru-et nærmest utelukkende består av skråninger. Chénas har fått navnet fordi det i disse skråningene opprinnelig vokste eiketrær. Men de ble erstattet av vinplanter på befaling fra kong Filip den 4. en gang på 1300-tallet.

Årsaken til Chénas’ anonymitet mener Paul-Henri ligger i at de fleste vinbøndene av bekvemmelighetshensyn solgte druene eller vinene til Burgund-negocianter i stedet for å tappe dem med egen etikett. Derfor mistet Chénas muligheten til å etablere en identitet på lik linje med de andre. – Chénas manglet dessuten en leder eller et navn som var kjent utenfor appellasjonsgrensene, forklarer Paul-Henri.

Økologisk-biodynamisk

I dag lager halvparten av Chénas’ vinbønder viner selv. Resten vinifiseres av kooperativet. Men fortsatt kjøper negocianter 70 prosent av Chénas’ volum. Så Paul-Henri er om ikke alene, så i alle fall en av få.

Han lager dessuten vin etter økologiske/biodynamiske prinsipper. –Det gir viner med en helt egen renhet og er den eneste måten å få fram potensialet fra jordsmonnet, forteller han.

Chénas har som flere andre appellasjoner et jordsmonn av granitt, men det er likevel unikt siden det er sterkt dekomponert, såkalt «råtten» granitt. Det gir ifølge Paul-Henri en spesiell karakter til gamay-druene, som han elsker å leke seg med. –Med 11 hektar lager jeg åtte forskjellige viner, jeg ønsker å vise fram forskjellene innen ett og samme cru, sier han.

Han følger dessuten med på månen og bruker hest til pløying i vinmarkene, og har siden 2010 praktisert biodynami mer eller mindre 100 prosent.

Det tar imidlertid åtte år før en vinplante helt har tilpasset seg et nytt regime uten noen form for kjemi, noe som er lang tid for en ung vinbonde. Men Paul-Henri var heldig, for flere av vinmarkene han disponerer var allerede drevet økologisk i 15 år ved overtakelsen. –Derfor kunne jeg også fra starten lage viner uten annen gjær enn druenes egne gjærsopper og trengte heller ikke svovel, forteller han.

Jordsmonnet avgjør

-Vi følger ingen regler i vinkjelleren, men smaker hver dag og tar avgjørelser på bakgrunn av det. Vi prøver å unngå å blande oss inn, men må hjelpe til hvis ikke gjæringen går helt etter planen. Da justerer vi temperaturen eller slår ned hatten for å skape litt mer aktivitet, ellers minst mulig, forsikrer Paul-Henri.

Men det gjelder ikke for Les Vibrations, den eneste vinen hans som i sin helhet lages med karbonisk maserasjon, framstillingsmåten som er blitt synonymt med beaujolaisvin. –Her intervenerer vi overhodet ikke, målet er å bevare maksimalt med frukt, forteller han og legger til: -Og her finnes det egentlig bare én regel, druene må være 100 prosent feilfrie.

Chénas Les Vibrations er saftig og frisk med røde bær, men også noe jordsmonn og lett bitt i finishen.

De andre vinene lages med semikarbonisk maserasjon, det vil si med drueklasene intakt som i karbonisk maserasjon, men at prosessen «forstyrres» etter en tid ved at hatten brytes. Uttrekket fortsetter så til alkoholgjæringen er gjennomført. Deretter presses druene og den malolaktiske gjæringen kan starte.

Det er jordsmonnet som avgjør hvilken teknikk som skal benyttes. -Les Blémonts har et jordsmonn med leire og mangan og det passer overhodet ikke med ren karbonisk maserasjon, insisterer Paul-Henri.

Les Blémonts er svært mineralsk, men også floral med flott saftig frukt og dermed et veldig godt uttrykk for Chénas’ parfymerte karakter.

Mer partypreg over nouveau

Chénas Les Boccards er en høyereliggende vinmark med granittjordsmonn som er mer utsatt for vind, hvilket gir en kjøligere stil. Den er elegant, mineralsk og leskende med veldig god frukt og fine slanke tanniner.

Negociantene som tidligere dominerte Beaujolais er blitt færre og har dermed mindre innflytelse enn tidligere. Men Paul-Henri mener at det fortsatt vil være plass til deres mer kommersielle, mindre jordsmonnspregete vinstil. –Det er ikke alle forbrukere som evner eller er interessert i å gjenkjenne en vins mineralkarakter, derfor vil det være et marked for mer lettdrikkelige viner, som jo er beaujolais’ varemerke, påpeker han.

Som sønn i en familie som i generasjoner har solgt druer for at andre skal lage vinen, tror han fortsatt på kooperativene. –Det er mange som elsker å dyrke druer, men ikke bryr seg om å lage vinen, og svært mange gjør faktisk en veldig god jobb, understreker han.

Beaujolais nouveau er et uunngåelig tema, og Paul-Henri har en klar holdning. –Det ser bedre ut nå enn før. Men jeg skulle ønske at flere unngikk å gjøre denne vinen til et produkt framstilt med mye teknologi. Og heller lager det beaujolais nouveau bør være, ferskvare med klar partyprofil. Det innebærer en vin med alkohol ned mot 10 prosent, og ikke «fullblods» viner som i dag, sier Paul-Henri.

Forgubbingen er stoppet

Akselererende alkoholnivåer er ellers ikke noe tema hos Paul-Henri. Vinene ligger på 12-12,5 prosent. Han har også en liten høytliggende parsell i Chiroubles hvor vinen knapt oppnår 11 prosent alkohol.

-Da jeg var yngre ble jeg imponert over viner med høy alkohol, mye ekstraksjon og smak av ny eik, men det er denne matvennlige stilen med naturlig konsentrasjon og mineralkarakter som vinene herfra oppnår, jeg foretrekker nå, slår Paul-Henri fast. Og han er ikke alene.

-Siden jeg startet har mye skjedd i Beaujolais, og det vel så mye at unge folk kommer utenfra, som at ungdommer fra regionen tar over etter foreldrene. Det er kommet ny «luft» inn i området som var på vei inn i forgubbing, sier Paul-Henri og forteller om en gruppe på 30 vinbønder under 40 fra hele regionen som jevnlig møtes for å utveksle erfaringer og smake på hverandres og andres viner.

James Wilding driver Ch. Grange Cochard sammen med sin kone Sarah.
James Wilding driver Ch. Grange Cochard sammen med sin kone Sarah. John Woodworth

Sarah og James Wilding kan ikke akkurat kalles ungdommer, men de kommer definitivt utenfra. De kjøpte eiendommen samtidig med at Paul-Henri startet opp, og er derfor en del av den nye beaujolaisbølgen. Men i utgangspunktet kjøpte de det forfalne huset på grunn av potensialet som lå i selve bygningen. Vinmarkenes potensial oppdaget de først etterpå. Og disse var i mye bedre stand siden de har vært i kontinuerlig drift.

Beliggenheten midt i Morgon-appellasjonen er midt i blinken for britene som i 2008 var helt ukyndige i faget. De seks hektarene med vinmarker har nemlig inntil 100 år gamle planter i Morgons karaktersterke jordsmonn. I tillegg fikk de med seg en parsell på 1,5 hektar i Côte-du-Puy, en form for grand cru innen cru-et.

Ren veldedighet

2009-årgangen var Ch. Grange Cochards første, og de har fått med seg Denis Garod til å ta seg av vinmarkene og Remi Jean (tidligere Jadot) til å bistå i vinkjelleren. Lærekurven har vært bratt, men James som førtidspensjonerte seg fra jobben som krisehåndterer på bedriftsmarkedet, er ikke kjent for å være skuggeredd.

-Naboene var svært hjelpsomme da de skjønte at vi ville gjøre mer enn å bare pusse opp selve boligen, men også gjøre en skikkelig jobb i vinmarkene, sier han i dag.

Rent vinframstillingsmessig går Wilding-ene i enda større grad i retning av Burgund enn Paul-Henri Thillardon. Deres skogsbærfruktige, men også jordsmonnspregete Morgon Vieilles Vignes er riktignok framstilt ved hjelp av semikarbonisk maserasjon, men de to toppvinene er framstilt etter burgundmetoden, altså med full avstilking. Forskjellen er stort sett at tanninene kommer mer fram i vinen. Derfor brukes 255 liters fat til Morgon Les Charmes og Morgon Côte-du-Puy.

De to vinene konkurrerer om å være best. Selv holder jeg en bitteliten knapp på Les Charmes, som har noe større konsentrasjon og kompleksitet, mens Puy-en er svært mineralsk og leskende i tillegg til at den har fastere tanniner. Felles for begge er at de byr på fantastisk valuta for pengene og seriøse utfordrere til burgunder med dobbel prislapp. Siden Wilding-ene bare lager 20.000 flasker i året – de selger unna en tredel av druene og beholder bare det beste – er dette faktisk snakk om ren veldedighet.

Forsiden akkurat nå

Annonse

Skalldyrsreisen

Elsker du hummer? Får du vann i munnen av tanken på ferske blåskjell? Eller ønsker du kanskje å bli en kløpper på å knekke sjøkreps? Bli med på en skalldyrsreise ganen din sent vil glemme! Les hele saken

Til toppen