Cabernet er konge i Victoria

Brown Brothers har vært en aktør i australsk vinbusiness så lenge at de kan by på en historisk reise med cabernet sauvignon som guide. Og der i gården er ingen i tvil, cabernet er konge.

Selv om vinstokker kom til Australia samtidig med de europeiske inntrengerne på 1800-tallet, var det først på 60- og 70-tallet at den australske vinindustrien begynte å ta virkelig form. Og brødrene Brown med faren John ledet an fra Milawa i Victoria i det sørøstlige hjørnet av kontinentet.

Cabernet sauvignon har vært med helt fra starten til tross for at det er shiraz som har fått æren av å bære den australske vinarven. Cabernet sauvignon har dessuten vært shiraz overlegen i popularitet de siste tiårene siden shiraz av mange vinmakere ble ansett som gammeldags. For Brown Brothers-butikken betyr imidlertid begge druene svært mye: - Og særlig etter at det sterkt voksende asiatiske markedet i løpet av fem år konverterte fra 10 prosent rødt til 95 prosent rødt. Det er heller ingen tvil om at rødt er konge og cabernet den største av dem alle, sier Ross Brown, den ene av de fire brødrene.

Stadig jakt
Derfor ivrer han for å vise denne druens utvikling og potensial. - Australsk cabernet sauvignon, og da snakker jeg først og fremst om den jeg selv lager, har både identitet og klasse og et langt liv. Den smaker aller best etter 10 års lagring, og årsaken til at den holder så lenge er at vi satser alt på å lage en vin med gode syrer, hevder Ross Brown.

Brown Brothers' cabernet sauvignon lages i dag i et antall av 360.000 flasker mot 24.000 i 1973. Druematerialet er derfor ikke sammenlignbart. Utvelgelsen av druer, såkalt grape sourcing, er et av de høyest prioriterte oppgavene hos Brown Brothers som kjøper en god del druer i tillegg til det de dyrker selv.

- Vi leter etter stadig mindre produktive parseller og vinmarker som gir druer med stadig større intensitet og smak. I løpet av 30 år har vi flyttet vinmarkene fra lavtliggende varme områder til høyereliggende og langt kjøligere steder, påpeker han. For cabernet ligger mange av de beste parsellene på 450 meter over havet, spesielt fra King Valley som ligger ved foten av Victoria-alpene. Dalen snor seg som en slange oppover mot fjellene og skaper dermed utallige mikroklimaer ved hjelp av høyde over havet, jordsmonn, luftstrømmer og temperatur som gir grobunn for topp druer. Resultatet er gode syrer, balansert alkohol og finkalibrerte tanniner.

Bare fransk
Lokalisering er langt viktigere for cabernet enn eksempelvis valg av kloner, understreker Ross Brown som over tid har endret fatbruken for denne druen fra å blande fransk og amerikansk til bare å bruke den første siden cabernets kjøttfylde passer bedre sammen den franske eikas større grad av finesse.

Siste årgang ut av denne australske klassikeren er 2000 som har 12 måneder i ny og brukt fransk eik bak seg. Duften er lett krydret i retning eukalyptus og med tydelig solbær samt mørke skogsbær, sjokolade og mokka. Munnfølelsen er frisk og med dominerende solbærinnslag, avslutningen byr på behagelig sjokolade og fatkrydder. Svært vellaget og en trygg vin for matbordet.

Den fire år yngre utgaven har hatt noe amerikansk innblanding i eikemiksen. Duften er derfor mer røykpreget med fatkrydder, jord og modne solbær. Det samme kommer igjen i smaken som også byr på veldig gode syrer. En vin som ber om å bli nytt sammen med en mør ytrefilet.

Ungdommelig 30-åring
1991 ga druer med høyere sukkerinnhold og noe lavere syre enn i 96. Denne vinen har også et lite innslag av cabernet franc. Duften er moden men frisk med toner av syltede bær og fatkrydder. Smaken følger opp med jordsmonn, mye mokka, modent men ikke overmodent solbærpreg, gode syrer og parfymert finish. En ganske så elegant vin.

1986 har en imponerende kompleksitet i duften med modne bæraromaer, jordsmonn, sjokolade, mokka, velhengt kjøtt og tobakk. Anslaget er modent men saftig, god men uten den samme finessen som i 1991. Druene kommer fra helt andre parseller og omfatter dessuten også noe ruby cabernet.

I 1980 inngår kun druer fra egne vinmarker i Milawa som er et relativt varmt klima og som derfor egner seg best til hetvin. Duften er svært utviklet med gammelt syltetøy, lær, støv og tørket frukt. De samme aromaene kommer igjen i smaken som gir assosiasjoner til tawny portvin. Frukten er ikke helt borte, men det er ikke så lenge igjen.

1973 derimot var en langt mer vellykket årgang hvilket bevises av duften som er overraskende frisk. Selvsagt er aromaene på tertiærstadiet med modne solbær, tobakk, lær og mokka. Anslaget er varmt og modent, flott stofflighet i midten, hetvinsfølelse i finishen som likevel er god. Et tydelig bevis på at det selv med 30 års mindre kunnskap ble laget gode viner i dette klimaet.

Ikke truet
Ross Brown har derfor store forhåpninger til den nylig avsluttete 2002-høsten som ga de beste røde druer på lenge. - Vi bruker fargen som målestokk, også for å vurdere prisen på druene vi skal kjøpe, og så flott farge som i 2002 har jeg aldri opplevd, understreker han og fortsetter:
- Vi hadde ingen dager varmere enn 35 grader, og det er viktig for over denne temperaturen stopper modningsprosessen opp og det blir ubalanse i druene. Det optimale er å ha så jevn temperatur som mulig og å ligge oppunder dette nivået i den viktigste delen av vekstsyklusen som er før og etter druenes fargeskifte. Selvsagt benytter vi oss av oppbindingsmetoder og fjerning av løvverk for å få et optimalt forhold mellom druer og blader, hvilket også er veldig viktig i denne fasen.

Brown Brothers har skapt seg et (tilsiktet) image av pionerer ved å eksperimentere mye med ulike druetyper. For tiden er det italienske sorter som er hetest på de kanter. Med egne vinmarker spredd over store deler av nordlige Victoria har brødrene et stort spekter av druer å spille på men cabernets (og shiraz') solide posisjon vil neppe bli truet.

Brown Brothers på polet:

Foto: Brown Brothers

Forsiden akkurat nå

Til toppen