Cognacdamene

Cognachuset Ragnaud-Sabourin har i mange år vært under fast styring av tre damer; bestemor, datter og datterdatter. Kvinnene viderefører husets satsing på gammel og eksklusiv cognac blant andre en variant der ti prosent av innholdet stammer fra før vinlusen tok livet av Europas vinstokker.

Familieeiendommen som senere skulle bli cognachuset Ragnaud-Sabourin ble etablert rundt 1850, av Gaston Briand - en ivrig forkjemper for at tapping av cognacen skulle foregå på vingårdene - og ikke hos negoçiantene. Briand var også med på å grunnlegge Institut National d''Appellation d''Origine, INAO, samt en pådriver forut for cru-inndelingen i Cognac som trådte i kraft 1. mai 1909.

Svigersønnen, Marcel Ragnaud, fulgte opp arbeidet og videreutviklet produktene. Dagens navn på eiendommen, Ragnaud-Sabourin, ble resultatet av at Paul Sabourin giftet seg med Ragnauds datter. I dag er det kvinnene som styrer cognachuset: Denise (datter av Gaston Briand, gift med Marcel Ragnaud), datteren Annie (gift med Paul Sabourin) og datterdatteren Patricia. Følgelig kalles de Les dames de Cognac - cognacdamene.

Kresen produksjon
Ragnaud-Sabourin holder til i Grande Champagne og benytter hovedsakelig ugni blanc fra et område på 50 hektar for å framstille kvalitetscognac i små partier. Eiendommen har også noen vinstokker med de utdøende druesortene folle blanche og colombard. På grunn av selektiv produksjon der filosofien fra 1850 fortsatt holdes i hevd samt et årlig salg i relativt liten målestokk, har Ragnaud-Sabourin på lager kvaliteter som andre bare kan drømme om. Lageret tilsvarer 15 ganger det årlige salget som er tre ganger mer enn normen for cognachusene.

Totalt tappes åtte varianter, og for å unngå det generelle forbudet om at tappeår ikke kan trykkes på etiketten, er fire av variantene nummerert - der nummeret angir tappeåret.
I forbindelse med millenniumskiftet lanserte Ragnaud-Sabourin L''esprit de Marcel Ragnaud . I tråd med cognachusets tradisjon om å spare på de edle dråpene, ble det tappet kun 135 flasker (100 liter) til den nette sum av kr. 15.000. Men prisen til tross: Her er det snakk om opplevelse i hver dråpe - dråper som så eikefatets innside for første gang i år 1900!

Arven fra fortiden
Cognachuset har bare en variant som kan kalles "kommersiell" hvis vi tenker betegnelse. Dette er en XO Grande Champagne kr 999,00 (Bestillingsutvalg, varenr 31833) med dyp gyllen farge og smak av vanilje. Den er hele 25 år gammel, altså noe ganske annet enn det som vanligvis forbindes med XO hvor minimumskravet til alder er seks år.

Resten av produktene klassifiseres som gourmettapninger. Den første av disse er Ragnaud-Sabourin Alliance n°4 G.C. kr 499,00 (Bestillingsutvalg, varenr 32955) som har ligget på fat i fire år. Den er produsert av 100 prosent ugni blanc og har karakter av smør og karamell. Aromaene fra ny eik blandes med bouqueten fra den unge cognacen, og i tillegg finner vi en nydelig floral overtone.

Alliance n°10 V.S.O.P. kr 624,00 (Bestillingsutvalg, varenr 32956) har en gyllengul farge. 10 år på fat har gitt cognacen en rund, avdempet karakter med en anelse honning i smaken og vanilje i nesen. Og Alliance n°20 Réserve Spéciale kr 842,00 (Bestillingsutvalg, varenr 32958) har en dyp, gylden ravgul farge. 20 år på fat har gitt et meget avrundet produkt med lang ettersmak. Her er druemiksen 80 prosent ugni blanc, 10 prosent folle blanche og 10 prosent colombard.

Den siste alliansen n°35 Fontvieille kr 1452,00 (Bestillingsutvalg, varenr 32959) har med sine 35 år på fat fått en farge som minner om mørk mahogny. Foruten ugni blanc (60 prosent), har 20 prosent av hver av de to andre druetypene bidratt til en bløt cognac med poengtert nese og et tydelig snev av rancio - den oksiderte duften en finner i gammel kvalitetscognac.

- Dette er både min og min bestemors favorittcognac, forteller fjerde generasjon Ragnaud-Sabourin, Patricia Sabourin-Reif, som legger til at mens de førstnevnte variantene har en drikkestyrke på 41 prosent, holder n°20 og n°35 43 prosent.

Det englene ikke fikk
De fleste cognacprodusenter har et rom som kalles Paradis. Her lagres den gamle cognacen, og for de eldste cognacene hos Ragnaud-Sabourin er eikefatet for lengst byttet ut med plomberte glassbeholdere.

- For det første har ikke fatet mer å gi når vi snakker om lagring rundt 70 - 80 år. Dessuten er vi interessert i å redusere englenes andel om vi skal ha noe igjen for salg, sier Patricia Sabourin-Reif.

Husets Florilège er kun redusert av tidens tann. Etter 45 år på fat har englene fått sin andel, og det som er igjen har fått en drikkestyrke på 46 prosent, noe som framhever den kraftige, litt skarpe smaken og gir en lang ettersmak. Rancioen er framtredende med tørket frukt i nesen. Druemiksen er den samme som for Alliance n°35. Heritage Ragnaud er en unik blanding av årgangene 1902, 1903 og 1904. Dette er en kraftfull cognac med karakter av tre og krydder med drikkestyrke på 41 prosent.

Ragnaud-Sabourin Le Paradis er en cognac der 90 prosent av innholdet skriver seg fra århundreskiftet. De siste 10 prosentene ble produsert før vinlusa Phylloxera vastatrix la eiendommen øde i 1870. Cognacen består som Ragnaud-Sabourin Heritage Ragnaud av 40 prosent ugni blanc og resten fordelt likt på de to andre druesortne. Selv om alle Ragnaud-Sabourins cognacer setter krav til konsumenten, er dette en meget kraftfull og spesiell cognac som er en connaisseur verdig. Ettersmaken kan vare opp til en time og rancio følges av innslag av frukt. Drikkestyrken er 41 prosent. Begge de sistnevnte har fått alkoholstyrken ad naturlig vei - ikke ved tilsetning av vann.

- Hva kjennetegner en god cognac?
- Den enkeltes smak er individuell. Den som synes at en 100 år gammel cognac litt spesiell, kan finne glede i en som bare er 25 år - og det er helt greit. Men en ting er viktig, sier Patricia Sabourin-Reif, som i 1991 forlot oljebransjen for å markedsføre familiens cognacskatt til verdens cognacentusiaster: - Cognac skal drikkes når en har god tid. Hastverk ødelegger nytelsen!

Tekst og foto: Lars Ole Ørjasæter.

Forsiden akkurat nå

Til toppen