Cosmopolitan - dry martinis etterfølger

I am in love! Denne bomben serverte Madonna på en pressekonferanse for noen år siden. Journalistene spisset ører. I hvem? , spurte de i munnen på hverandre. I cosmopolitan , svarte sangstjernen og sexsymbolet - og måtte gjenta svaret før journalistene skjønte at hun snakket om en drink.

Cosmopolitan er blitt den nye jet-set-generasjonens yndlingsdrink. Drinken identifiseres med internettalderen, og blir nå foretrukket av flere og flere unge mennesker. Det mer voksne barpublikummet holder seg fremdeles til tørr martini, manhattan eller whisky.

Bare for noen år siden var cosmopolitan kjent som "den stjålne martini". Dette tilnavnet fikk den av Barnaby Conrad, amerikansk forfatter av dry martini-boken "The Martini".

Min erfaring er at mange bartendere i Europa ikke kjenner drinken ennå, selv om den er på topp i USA. Især eldre i yrket betrakter drinken som "en oppkomling".

Den falske dry martini
Bartenderen på Harry's Bar i Paris, Phillippe, rynket på nesen og lot som om han ikke forsto min bestilling av en cosmopolitan. Da jeg gjentok bestillingen og nevnte hva drikken besto av, svarte han: "Ah, den falske dry martini. Vil De ikke heller ha originalen?" Da jeg insisterte på at det skulle være en ekte cosmopolitan, mikset han en drink som verken var det ene eller det andre.

Men bartender Colin i Hemingway-baren på Hotel Ritz i Paris forsto straks hva jeg ønsket. Han fortalte stolt at Madonna, som er stamgjest på Ritz, har rost ham for hans cosmopolitan.

- Foruten Madonna har jeg også servert drikken til Meg Ryan, Jodie Foster og USAs tidligere visepresident Al Gore, kunne Colin ubeskjedent fortelle.

Han husker ikke om han serverte drinken til Prinsesse Diana om kvelden 30. august 1997 før hun, sammen med sin kjæreste Mohammed al Fayed, la ut på den skjebnesvangre kjøreturen. Men også hun skal ha vært en cosmopolitan-tilhenger.

Usikker opprinnelse
Akkurat som med dry martini hersker det usikkerhet omkring drinkens opprinnelse. Noen bartendere sier at den kommer fra det homoseksuelle miljøet i Provincetown i Massachusetts. Det snakkes om en viss Cheryl Cook som oppfinner av drinken. Men mye tyder på at dette ikke er en person, men et sted i San Francisco.

At drinken kommer nettopp fra denne byen skulle kallenavnet "Kamikazen fra San Francisco" tyde på. Også John Craine, eier av San Francisco Mars Cafe, insisterer på at dry martinis etterfølger kommer fra USAs vestkyst. Han hevder at drinken dukket opp på 70-tallet, først i San Francisco og deretter i Los Angeles.

Cosmopolitan var dessuten slett ingen homsedrink, ifølge den samme Craine. Han fortalte i et intervju for noen år siden at drinken var populær blant unge menn på 70-tallet, som bestilte den til sine kjærester for at de skulle bli beruset og miste sine moralske hemninger. Bareieren har senere trukket dette postulatet tilbake fordi det gikk ut over hans gode navn og rykte.

Hver sin smak
Noen sier bare "cosmo" når de bestiller cosmopolitan. Andre omtaler drinken som "den kosmetiske rundtur". Og akkurat som med tørr martini er det kommet flere varianter av drinken, som for eksempel "gourmetens surrealistiske cosmopolitan" (1 cl. vodka, 1/2 cl. cointreau, 1 cl lime, et stenk av tranebærjuice og ekte appelsinskall).

Hver har sin cosmopolitansmak. Noen vil ha den ristet i en shaker. Andre foretrekker at det blir rørt rundt i den. En del vil ha presset lime eller sitron. Noen vil ha den meget kald, andre mindre kald.

Markedsundersøkelser viser at kvinner er tilbøyelige til å tone ned lime- og cointreauinnholdet i drinken, mens menn, når de selv blander den, putter i mer vodka enn den offisielle oppskriften krever.

Det finnes dem som ønsker sitronvodka eller limevodka. Mens andre foretrekker en vanlig ren vodka uten smakstilsetninger. I de skandinaviske land bruker mange av drikkens tilhengere svensk vodka til sin cosmopolitan.

Vodka og Cointreau
En av hovedingrediensene i cosmopolitan er vodka, som betyr "lille vann" på russisk. Brennevinet er enten et potet- eller korndestillat. Den opprinnelig russiske alkoholen produseres i dag i flere land.

Cosmopolitans andre sterke bestanddel er en fransk likør ved navn cointreau (uttales "koæntrå"). I Angers i Loiredalen produseres hvert år over 30 millioner flasker av likøren. I tillegg lages flere millioner liter på lisens i USA.

Smaksstoffet i cointreau er basert på søtt og bittert appelsinskall. Appelsinsmaken gjør den ideell til å blande med andre alkoholholdige drikker. For eksempel med gin i "white lady", cognac i "sidecar" eller med vodka i "balaika". Men det er cosmopolitan som er blitt den mest berømte drinken med Cointreau, noe som har bidratt til økt salg av likøren.

Onsdagstrøst
Her i Norge er drinken blitt godt kjent gjennom den amerikanske tv-serien "Sex og singelliv".

I USA har den dukket opp i de forskjelligste sammenhenger: Den har sneket seg inn i amerikanske kriminalromaner, og den er blitt servert i Det hvite Hus, både under den nåværende president George W. Bush senior og hans forgjenger Bill Clinton.

Der har den også fått tilnavnet "onsdagscosmopolitan", fordi drinken ses på som en god trøst midt i uken etter en kjedelig arbeidsdag. Den drikkes i likhet med sin eldre tørre martinislektning hovedsaklig som en pre dinner-drink.

Et annet litterært alibi for drinken finner vi hos forfatterinnen Kate Moses, som har skrevet: "Servert i kalde martiniglass før middagsmaten får cosmopolitan deg til å føle deg som mer enn en voksen person. Cosmo er kjent for å ha sin egen magi. Den skaper en viss atmosfære, uansett hvor kjedelige omgivelsene er." 

Eller som Madonna skal ha sagt om cosmopolitan: "Etter én vil man ha en til, og etter enda en kaster man trusene!"

Cosmopolitan - kosmopolitten

Ingredienser

2 cl vodka
2 cl cointreau
½ cl tranebærjuice
½ cl limejuice

Fremgangsmåte

Drinken ristes eller røres i en shaker - som dry martini. Den serveres vanligvis i triangulære glass på fot, også det som dry martini. Jo mer krystall som er brukt i glasset, jo bedre smak får drinken.

Sendt inn av

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i mine drinker

Gå til mine drinker »

Tekst: Niels Levinsen
Foto: Eva Brænd

Forsiden akkurat nå

Til toppen