Dalmatinerkystens ukjente perler

Øyene utenfor Kroatia har mer å by på enn sol og blått hav. Vinene med sterk lokal aksent blir stadig bedre.

Kroatia er ikke representert som vinland i Norge, men har hatt solid vinproduksjon like lenge som både Italia og Hellas. Kroatia var dessuten et populært reisemål for nordmenn på 1970-80-tallet. Balkankrigene satte en midlertidig stopper for dette, men etter løsrivelsen i 1991/92 har Kroatia sakte men sikkert jobbet seg opp både innen turisme, og ikke minst, innen produksjon av kvalitetsvin der lokale, gamle druesorter brukes. To av de viktigste er hvitvinsdruen posîp og en mulig nebbioloutfordrer, plavac malic.

Ekstra mye fenoler

Mens posîp hovedsakelig finnes på øya Korčula, nordvest for Dubrovnik, dyrkes plavac (malic brukes i stadig mindre grad på etiketter og i dagligtalen) på halvøya Pelješac rett innenfor og på de større øyene som Korčula og Hvar.

P

lavac er en krysning mellom zinfandel, som her er identisk med crljenak kaštelanski, og den lokale druen dobričić fra øya Šolta. Den får dyp farge og kraftig tannin fra sistnevnte samt krydder og rik frukt fra zinfandel, men modner inntil 30 dager senere enn denne. Den er ikke spesielt fargesterk med blåtoner som helt ung og dyp rubin- til mursteinsrød farge over tid. Aromaene er mørke bær, som kirsebær og bjørnebær, elegante villblomster og tørkete urter, spesielt i retning av salvie.

Det svært kalkholdige jordsmonnet i Dingač i den sørlige delen av Pelješac, med høyt magnesiuminnhold, gir mineralitet, bra syre og fast struktur. I tillegg blir det sagt at plavac fra Dingač er testet til å inneholde 1,5 ganger mer resveratrol enn syrah fra Rhône. Resveratrol er et naturlig fenol som finnes i drueskallet som det forskes på om har “foryngelseseffekt” på kroppens celler eller preventive virkning overfor visse sykdommer.

Lang mur

Etter kommunismens fall har mange druedyrkere fått tilbake deler av familieeiendommene som tidligere var i privat eie, og flere lager nå sin egen vin i stedet for å levere til de større kooperativene, selv om det største, Agrocor, står for 20 prosent av volum i Kroatia. Det finnes imidlertid over 2000 uavhengige produsenter hvorav 1100 registrerte seg i september 2010 i Wines of Croatia. Organet skal jobbe både for eksport av vin og utarbeidelse av felles regelverk.

Vinområdene nås enkelt fra Dubrovnik ved å kjøre nordover Pelješac-halvøya via Ston. Her passeres flere østers- og blåskjellsanlegg, og i den lille fiskerlandsbyen Mali Ston finnes mange rimelige skalldyrsrestauranter. Området Ston er også kjent for de viktige saltbassengene og saltproduksjonen som fremdeles er aktiv. Festningsmuren som ble bygget på 1400-tallet for å beskytte saltproduksjonen, er med sine 5,5 km den lengste i Europa og nest lengst etter den Kinesiske Mur.

Rett etter Ston kommer vi til vinprodusenten Frano Milos som er av de “flinkeste” i klassen som tidlig satset på vinturisme. Hans “cellardoor”-salg og -smakinger spesielt mot cruiseturister har ført til eksport til flere land. Han snakker selv ikke engelsk, men hans sjarmerende datter Franitza er derimot flytende i engelsk. Smakerommet ligger i første etasjen av familievingården rett ved hovedveien og er lett å finne.

Milos bruker bare store slavonske fat som tilfører lite til ingen eikearoma. Hans vinmarker ligger i håndoppførte terrasser i en åsside formet som et amfi-teater og alt arbeidet gjøres uten maskiner. Druene dyrkes helt økologisk uten annen naturgjødsel enn planteavskjær og naturlig voksende urter mellom vinplantene. Konstant vind fra havet og tørre somrer gir naturlig ventilasjon slik at plantene ikke er utsatt for særlige sopp- eller sykdomsangrep.

Også søtvin

Eldre planter har lav avkastning, 6-7 tonn per hektar som gir ca én kilo druer per plante og ca 0,5 liter ferdig vin, mens de yngre gir ca 50 prosent mer. I tillegg til 14 hektar vinmark har de én hektar plantet med urter for produksjon av urtete. Under kommunistregimet gjorde han som de fleste, dyrket druer for kooperativet på sine 4-5 hektar “arvete” vinmarker og laget best mulig kvalitetsvin hjemme til eget, familie og venners bruk.

Tilgjengelig på markedet er basisvinen Plavac 2006 og “premium-vinen” Stagnum som fikk bronsemedalje i 2004 av Decanter. Vinene modnes 22-24 måneder på fat og normalt tre år på flaske før de slippes på markedet og har det klassiske urtepreget i tillegg til konsentrerte mørke bær. Alkoholnivået er 14-14,5 prosent, men konsentrasjonen i frukten hjelper til at det ikke blir noen ubehagelig varm finish. Visse år lages også søt dessertvin som i 2005 der druene først tørkes naturlig på planten og videre henges til tørking på wirere innendørs. De får naturlig alkohol på ca 15,5 prosent, men en veldig langsom gjæring gir litt vel mye eddikstikk på nesen.

På vei til kvalitetsområdene Postup og Dingač, kan du også ta en lunsjavstikker til Kuna og oppleve en lokal “osteria”. Konoba Antunovic har eksistert i over 300 år og ligger i kjelleren på et av landsbyhusene. Slike vinbarer startet ved at naturlig kjølige kjellere for oppbevaring av tørket kjøtt, pølser, ost og vin i dyreskinnsekker, ble åpnet som sosialt treffsted for andre landsbyboere. Hele taket er fylt med røkte skinker, pølser til tørk, vinsekker og rakija, destillert druesprit tilsatt sukker, urter eller frukt, som inntas som shot før maten! Brødet stekes i en peka (dalmatinsk gryte, red. anm.) under lokk dekket av glødende trekubber.

Kvarts og kalkstein

Postup med 47 hektar vinmarker og Dingač med 53 er blant de få etablerte kvalitetsområdene i Kroatia der plavac mali dyrkes i bratte terrasserte skråninger ut mot havet på sørvestsiden av halvøya. Siden vinmarkene ikke er tilgjengelig med motoriserte kjøretøyer, kun esel, ble det i 1972 bygget en tunnel gjennom fjellet fra landsbyen til de stupbratte skråningene for å lette frakten av utstyr og druer. Kombinasjonen av kvarts i kalksteinen og refleks fra sjøen gir disse vinmarkene opptil 30 prosent bedre modningspotensial.

Produsenten Saints Hills har her et stort nyplantingsprosjekt av plavac sammen med den internasjonale vinkonsulenten Michel Rolland. Rotstokkene er plantet først i jord som ser ut som knust kalkstein, og etter et år, blir vinplanten podet rett på rotstokken og “skjøten” beskyttet med rågummi. Andre produsenter fra områder som er verd å teste ut er Dingač Skaramuca 2007, Postup Antunović 2008, og “kult”-vinene fra Dubokovic og Medvjedica. Dessuten 2718, som symboliserer antall soltimer i flasken, og Plovac Ploški 2007 fra Ivan Dolic, de to siste fra Hvar.

Rett før ferjekaien nede ved sjøen ligger det lekre nybygde vinhuset Korta Katarina som har en amerikansk investor i ryggen. Produksjonsdelen er bygget etter tyngdekraftprinsippet for å unngå hard pumping av most og vin, og smakerommet er innredet som en enkel vinbar. Nabobygget skal bli et lite boutique-hotell med 10 rom, restaurant og en helt fantastisk beliggenhet i sjøkanten med utsikt til Korčula. I tillegg til plavac bruker de hvitvinsdruen posip som kun dyrkes på noen få dalmatinerøyer som Korčula, og som regnes som Kroatias beste hvitvinsdrue.

Posip blir sagt å være den samme som ungarske furmint, men viner fra Korčula gir et ganske annerledes aromabilde. Druen er fargesvak, har god syre, moderat alkohol og er ganske aromatisk i retning steinfrukter, modne pærer, litt sitrus og markblomster og med en elegant saltmineralitet som gir ekstra struktur. De passer veldig godt til ulik sjømat som skjell og krabbe, men også til salte eller røkte skinker og pølser.

Vinimport ulovlig

Øya Korčula byr på samme den middelalderfantasiverdenen som Venezia. Uten at det er vitenskapelig bevist, sies det at Marco Polo ble født her i 1254. Fra samme tidsperiode og frem til 1797 var Korčula ut og inn av den venetianske republikken. Historien er fascinerende og full av “eierskifter” og organiserte bosettinger lenge før de greske og romerske imperier. Øya er den nest største av Kroatias 1185 øyer og en ganske uoppdaget turistperle, men noen nordmenn har allerede gjort dette til sitt faste sommersted. Vin var en viktig handelsvare allerede fra 1300-tallet og ble byttet mot hvete, men vinimport var ulovlig.

Korčula har også tradisjon for mannlige sang-grupper, de såkalte Klapa. Hotellansvarlig på luksuriøse Lešić Dimitri Palace, er en ruvende, tidligere operasanger Tony, som fikk sin sanginteresse i unge år fra å delta i en Klapa. En utenlandsk turist “oppdaget” han under en forestilling og sendte han til Holland for videre studier, resten forteller han selv, og hvis du spør pent, synger han nok litt opera også!

Produsentene og produksjonen på øya er liten, og med økende turistnæring går mesteparten av salget lokalt til turistbedriftene i Dubrovnik, Split og øyene Hvar og Krk.

Produsenten Kranjancic eier også vinhuset Intrada, og er en av de få med litt eksport som gjerne tar i mot internasjonale turister. Se og etter   Krajancics Posip Sur Lie 2009, som domineres av modne epler, pærer og mineralitet i retning sjøsalt og har flott strukturert, rik finish, eller Matusko’s 2009 Posip.

Folk er hjelpsomme og hotellet du bor på hjelper gjerne til å booke vinsmakinger hos andre lokale produsenter. Hovedområdene for vinproduksjon er rundt landsbyene Cara og Smokvica som du lett kommer til med scooter, leiebil eller hvis du er sporty – sykkel.

Tekst: Mai Tjemsland
Foto: Wines of Croatia

Forsiden akkurat nå

Til toppen