Martin Lichtenberger og Adriana González er nye stjerner på Østerrikes vinhimmel (Bilde: STEVE HAIDER/www.steve.haider.com /)

De lager vin som minner om Burgund, men med andre druer

Leithaberg DAC er nå i gang med sin sjuende årgang og tiden er kommet for å vise fram åsryggens små hemmeligheter. 

Leithaberg var en av de første «nye» områdene fra Østerrike som ble løftet fram på 2000-tallet. Først og fremst av vinprodusentenes ønske om å skille klinten fra hveten, og dernest av vinmyndighetenes nye klassifisering, DAC – Districtus Austriae Controllatus, som Leithaberg fikk i 2008 for rødvin av druen blaufränkisch og i 2009 for hvitvin av neuburger, grüner veltliner, weissburgunder og chardonnay.

Leithaberg DAC er en langstrakt åsrygg på den nordvestlige siden av Neusiedlersee i det østlige Østerrike. Den strekker seg langs de drøyt tre milene fra Eisenstadt i sør til Neudsiedl am See i nord. Åsryggen er slutten på Alpene og ligger derfor høyere i landskapet enn resten av Neusiedlersee.

Kalk, skifer og gneiss

En annen viktig forskjell er at vi snakker om veldig gammelt jordsmonn. Leithaberg har glimmerskifer og noe gneiss som base og kalkholdig jordsmonn i skråningene. Dette er nemlig gammel sjøbunn og dermed er det lett å finne fossiler i jordsmonnet.

 

Leithaberg er en langstrakt skråning med ekstra gode forhold .
Leithaberg er en langstrakt skråning med ekstra gode forhold . Foto: STEVE HAIDER

 

Muschelkalk eller Leithakalk som dette jordsmonnet kalles lokalt, er perfekt både for hvitvinsdruer og ikke minst for den røde blaufränkisch som er vinstilen som har gjort Leithaberg DAC mest kjent. Og det til tross for at produksjonen deler seg omtrent 50/50 mellom rødt og hvitt.

Selv om Leithaberg kan virke som en enhet siden det kun finnes denne ene klassifiseringen, er det av forståelige grunner gitt arealet på 3.500 hektar, til dels store forskjeller i jordsmonnet.

Det aller eldste jordsmonnet, såkalt Urgestein, med skifer og gneiss, finnes i den høyest beliggende delen mellom Breitenbrunn og Donnerskirchen og den lavere sørvestligste delen av åsryggen ved Oslip.

I dag skiller man mellom tre ulike hovedtyper av jordsmonn, Leithakalk, Urgestein og en blanding av de to. Mest kalkjordsmonn er det mellom Breitenbrunn og Jois samt ved Eisenstadt. Men også mellom Breitenbrunn og Purbach selv om dette er «sentrum» for skiferjordsmonnet.

Verner om biomangfoldet

Leithaberg-kartet er derfor «spraglete» og som et resultat av arveloven, svært oppstykket med drøyt 70 vinprodusenter og enda flere eiere. 

Gernot Heinrich er en av nykommerne i området. Fra sin base i Gols på andre siden av innsjøen har denne produsenten siden starten i 1990, plassert seg trygt i den østerrikske vin-teten. Utover 2000-tallet vokste fascinasjonen for mulighetene det unike kalkjordsmonnet kunne gi. Spesielt interessant fant de vinmarken Alter Berg i Winden, midt i den mest kalkjordsintense delen av Leithaberg. Siden inntredenen i 2006 er vinmarken utvidet gjennom oppkjøp og deler av den omplantet. Den inneholder nå weissburgunder og blaufränkisch. 

Strategien med å overta parseller fra andre for å gjøre vinmarkene større, har vist seg å være vellykket. –Det er en stor fordel når vi jobber biodynamisk for å unngå «smitte» fra naboer som jobber konvensjonelt, forteller Martin Lichtenberger som er vinmaker hos Gernot Heinrich.

Alter Berg ligger helt øverst i skråningen ved skogkanten. Her er Gernot Heinrich nå omtrent monopolist siden de har 20 hektar. Ikke alt er plantet med vinstokker. –Vi har satt ut en rekke kirsebærtrær i vinmarken for å stimulere biomangfoldet, forklarer Martin. Gernot Heinrich startet konverteringen til biodynami i 2006 og er nå så å si i mål. Også i Leithaberg.

Også pinot noir

2007 var første forsøk med Alter Berg-druene og i dag smaker den aldeles fortreffelig med nydelig skogsbærfrukt, urter og mineraler. 2012-utgaven er en større vin, mer sødmefylt, varmere og mer preget av årgangen. 2012 var nemlig første gang i historien at man registrerte over 40 grader, og siden fenomenet oppstod etter at druene var modne, gjorde det at de mistet litt syre. Men det er like fullt en vin med et veldig godt lagringspotensial.

Dette er Gernot Heinrichs eneste enkeltvinmarksvin fra Leithaberg. De øvrige vinene herfra er basert på druer fra deres andre vinmarker innen DAC-et.

Edelgraben i Purbach ligger fem kilometer unna Alter Berg, men har et helt annet jordsmonn, for her er det rent (glimmer)skiferjordsmonn.  

Fra denne vinmarken hentes druer også til Weissburgunder Leithaberg og Chardonnay Leithaberg selv om begge har hovedvekt av råvarer fra kalkjordsmonn. Begge har derfor et tydelig saltpreg, men også den ekstra vekten og krydderpreget som det varmere skiferjordsmonnet bidrar med.   

Leithaberg Blaufränkisch har druer fra 50/50 kalk- og skiferjordsmonn i henholdsvis Jois og Winden og Breitenbrunn. 2012-utgaven har sødmefull og saftig skogsbærfrukt, mineralsk ettersmak med god friskhet og fasthet.  

Heike og Gernot Heinrich.
Heike og Gernot Heinrich.

Gernot Heinrich prøver seg også med pinot noir i Leithaberg selv om det ikke er innenfor DAC-lovgivningen. Pinot Noir Leithakalk er en interessant blanding av på den ene siden druer fra svært kalkholdig jordsmonn i Mitterberg og Großkirchenried samt mer skiferpreget jordsmonn i Goldberg og Weiern. Den er friskere og mer mineralsk enn Gernot Heinrichs Gols-utgave, nemlig Dorflagen Pinot Noir.

Voksende hobbyprosjekt

Selv om Martin Lichtenberger har sin fulle hyre med å lage vin for Gernot Heinrich, har han også sin egen vingård, Lichtenberger Gonzalez. Det uøsterrikske navnet trenger en forklaring. Martin møtte nemlig Adriana González fra Galicia i Spania i California mens begge var traineer hos Kendall-Jackson. Etter et opphold på New Zealand ble Adriana med Martin til hans hjemtrakter hvor de fikk jobb hos henholdsvis Gernot Heinrich og Birgit Braunstein, også dette en av Neusiedler-toppene.

Martin overtok 5 hektar vingård etter moren i 2009, året etter han begynte hos Gernot Heinrich. Bestefaren hadde bygd vingården møysommelig opp etter krigen, og i stor grad er den slik han forlot den siden moren til Martin ikke var veldig interessert og det ikke var noen far inne i bildet.

- Vi jobber økologisk i vinmarkene, men den største endringen er likevel i vinkjelleren ved at vi ikke bruker annet enn druenes egne gjærsopper og heller ingen tilsetninger, og helt minimalt med svovel, forklarer Martin og legger smilende til: -Vi kunne ikke lage mindre god vin på hjemmebane enn det vi lager for våre oppdragsgivere.

Lichtenberger Gonzalez er enn så lenge en hobby for de to.

- Vi trives veldig godt med å ha to jobber siden våre sjefer er så fantastiske, og vi lærer noe nytt hele tiden, men vi har også muligheten til å øke til 10 hektar og da må vi nok velge, sier Martin og forteller at de allerede er i gang med nyplanting siden etterspørselen øker.

Mineralsk rødvin

Vingården ligger i Breitenbrunn som har én fot i skifer- og én i kalkjordsmonn. Deres Leithaberg Rot er en blanding av de to, men med hovedvekt av druer fra kalk.

Foto: STEVE HAIDER/www.steve.haider.com /

Vorderberg har søte skogsbær og litt lakris som forteller om en varm årgang, men også god syre og fine faste tanniner, samt ikke minst en veldig mineralsk og saltaktig finish. Den er laget av druer fra deres eldste vinplanter og 100 prosent kalkjordsmonn.

- Vi planlegger å hente ut kloner (selection massale) av blaufränkisch fra denne vinmarken for å bruke til framtidig nyplanting, forteller Martin.

Sammen med Adriana er han et «eksotisk» innslag i Neusiedler. De er unge og har reist verden rundt og har energien som følger med alder til å endre inngrodde holdninger. De er imidlertid veldig ydmyke overfor sine arbeidsgivere som jo har ledet an i arbeidet for å flytte denne delen av Østerrike opp i en annen divisjon.

I vinkjelleren er det kun eik, både til gjæring og modning. Det er snakk om primært brukt eik. –Men vi vokser og trenger påfyll av fat. Derfor vasker vi alle nye fat i kokende vann for å fjerne det mest intense vanillinpreget. Fatene skal hjelpe vinen å utvikle seg, ikke sette smak, slår Martin Lichtenberger fast.

Forsiden akkurat nå

Til toppen