>- Suksessen har sin bakgrunn i at Lindeman''s på den ene siden produserer store kvanta og på den andre siden topp kvalitetsviner, forteller Hugh Cochrane, vice president for europavirksomheten til Lindeman''s Wines, en av Australias største og mest suksessrike vineksportør, og fortsetter: - Australia er situasjonen den motsatte av hva den er i Europa, hvor det er de små produsentene som leverer de beste vinene. Særlig så lenge de australske vingigantene, inklusiv Lindeman''s, også har eiendommer i de beste områdene som Padthaway og Coonawara. Førstnevnte er den beste hvitvinsregionen i Australia og sistnevnte best når det gjelder rødvin, forklarer han.

Mange europeere forundres over at det i Australia faktisk finnes en rekke meget gamle vingårder med riktig gamle vinstokker. Phylloxera kom aldri til South-Australia i forrige århundre, beskyttet som området er av hav og ørken. Lindeman''s har en vingård i Barossa Valley hvor stokkene er over 100 år gamle. Vinstokkene er produktive langt lenger i Australia enn for eksempel i Europa. Årsaken er at de ikke podes hvilket er vanlig og nødvendig på grunn av vinlusa de aller fleste steder i verden. Utbyttet er selvsagt ikke høyt fra så gamle vinstokker men likevel langt høyere enn de eldste europeiske. Og kvaliteten er stadig høy.

- Det er ikke bare prisen som forklarer Bin 65''s popularitet, forteller Cochrane. Denne vinen går til alt, er meget fleksibel matmessig og kan godt drikkes alene. Samtidig som den har et meget bredt nedslagsfelt rent smaksmessig. Den har karakter og er harmonisk samtidig som den ikke har for mye syre. Videre får forbrukeren den samme kvaliteten fra år til år. Og volumet er stort, hevder Cochrane uten blygsel.

- Det er mye enklere å sikre kvaliteten fra år til år i Australia siden vi ikke har de samme klimatiske variasjonene som i Europa, forteller Cochrane. En stor markeds- og produksjonsmessig fordel med en vin som Bin 65 er at vi ikke er avhengig av et område eller en håndfull leverandører av druer. Områdebetegnelsen er South-Eastern Australia hvilket betyr at druene kommer fra New South Wales, Victoria eller South-Australia. Dagens sammensetning kommer hovedsakelig fra South-Australia. Faktisk en meget stor andel fra Padthaway. Vi snakker her om at topp kvalitetsdruer danner utgangspunkt for en middels priset vin, sier han.

Bruken av ny eik er for nedadgående spesielt for de hvite vinene som Bin 65. Derfor er det relativt stor forskjell på den første årgangen Bin 65 som slapp inn i Norge og 1999-årgangen hva angår eikepreg. For her anes bare fatkrydder og smørpreg i så vel duft som smak. Friskheten er god hvilket gjør Bin 65 til en anvendelig vin.

Markedet etterspør mindre eik og mer frukt. En konsekvens av at det vindrikkende publikum nå begynner å bli lei av at all vin smaker det samme, nemlig fat. Lindeman''s går ikke av veien for å eksperimentere med forskjellige typer eik. Til og med australsk eik, som benyttes sammen med amerikansk og fransk eik i produksjonen av de rimelige, vinene ved navn Cawarra som er kalt opp etter vingården hvor dr. Lindeman etablerte seg (se nedenfor).

Den røde Cawarra Shiraz Cabernet (kr 89,90, varenr. 5613) er i 1999-utgave en ung og krydret vin med godt bærpreg og behagelig friskhet. Totalt upretensiøs og derfor utmerket til utendørsparties. Hvit Cawarra er laget av druene semillon og chardonnay. Søt i frukten, lett krydret, rund med bra friskhet, men den egner seg best til å nytes godt avkjølt alene. Perfekt for jentefester.

Lindeman''s har dessuten skapt en rekke viner i samme kvalitetskategori som Bin 65 men som ikke på langt nær har oppnådd de samme volum som denne. I Norge finnes Bin 50 Shiraz 1998 (kr 99,90, varenr. 7721) og Bin 45 Cabernet Sauvignon 1998 (varenr. 3565, kr 108,20). Den første er en saftig vin med mye krydder, bra konsentrasjon og intenst shirazpreg utover i smakskurven. Ettersmaken er lang med sjokolade, mørke bær og krydder. Utmerket til krydrete kjøttretter eller grillet kjøtt med barbequesaus. Sistnevnte er en rund cabernetvri med mørke bær, lær og noe fat, fine syrer og lette tanniner. Ikke så sjarmerende som shirazen men likevel en behagelig vin som dessverre koster over hundre kroner hvilket gjør at den havner i en annen prisverden for mange.

Og den er på sitt aller beste i Coonawarra hvor Lindeman''s spydspisser, Pyrus, St. George og Limestone Ridge, kommer fra. Druesammensetningen for Pyrus gjør den til Lindeman''s bordeauxparallell: Cabernet sauvignon, merlot, cabernet franc og malbec. Pyrus 1995 (varenr. 7723, kr 240,20, bestillingsutvalg) er en innsmigrende vin med innslag av syltede plommer, krydder, varme solbær og sjokolade. Stor smaksmessig og veldig bløt men med fine tanniner mot slutten. En skikkelig godtevin som ikke er så lett å finne mat til.

Pyrus kom første gang i 1985 og vant den ettertraktede australske prisen Jimmy Watson Memorial Trophy i 1986. Selv for viner av denne type eksperimenterer Lindeman i stor utstrekning. Innholdet av cabernet sauvignon i Pyrus har for eksempel økt fra 25 prosent i 1985 til omkring 55 prosent for årgangene på 90-tallet. Malbec er heller ei alltid med i blandingen, den ersttatet ofte av en høyere andel merlot.

I aprilutgaven 1903 av Old Times Magazine kan vi lese følgende om Lindeman''s viner: "Hva angår Cawarra-vinenes renhet behøver vi kun si at den er ettertrykkelig bevist. Den beste bevismetoden i så måte er tiden selv. Og siden Lindeman''s produkter står fram som viner av uslåelig kvalitet og det ypperste Australia kan frambringe, er vi sikre på at den mest interessante artikkelen i vår utgave om 50 år vil være den om Lindeman''s 100 årsjubileum."

Terra Rossa kalles det røde jordsmonnet som danner et smalt belte gjennom Coonawarra-dalen og som danner grunnlaget for den høye kvaliteten på druene herfra. I dag er hver utnyttbar kvadratmeter beplantet med vinstokker. Utenfor dette beltet er det bare ørken.

Ikke bare kenguru og struts

Australierne lever ikke av ovennevnte delikatesser i følge Hugh Cochrane. Som bevis på det motsatte lar han oss få ta del i to australske retter som selvsagt er utviklet for å kunne følge Lindeman''s viner.

Varm oljen i stekepannen, tilsett finhakket ingefær og hvitløk. Stek forsiktig i flere minutter under stadig omrøring til alt er mykt. Tilsett rekene (skallet skal være på), salt og pepper og stek i 3-4 minutter. Press saften fra en halv lime over rekene og dryss over finhakket dill. Legg rekene umiddelbart på en seng av friséesalat og server sammen med fersk brød.

Vinforslag: Bin 65 Chardonnay 1999 (kr 89,90, varenr. 2545).

Lag marinaden ved å skrelle og finhakke hvitløksfeddene, skjære løken i grovere biter og blande med de øvrige ingrediensene. Hell marinaden over lammekjøttet som er skåret i passe store terninger. Dekk til og sett på et kjølig sted (ikke kjøleskapet) i flere timer, aller helst natten over.

Hell marinaden fra kjøttet og ta vare på den til selve grillingen. Skrell løken og skjær squashen i tykke skiver. Vask soppen. Tre kjøtt, løk og sopp på fire grillspyd. Hvis du benytter grill med åpen flamme, legg en kvist med timian på kullene for å gi ekstra aroma. Grill spydene i 5 minutter og snu flere ganger samtidig som du pensler med marinaden.

Spydene serveres med grønn salat og nye poteter.

Vinforslag: Bin 50 Shiraz 1998 (kr 99,90, 7721).