Dette visste du ikke om appelsiner

Det var nok ikke mange nordmenn som spiste appelsin på påskefjellet på 1700-tallet, men tro det eller ei - noen var det.

Hva vet vi egentlig om de mange ulike fruktene i den store familien som kalles sitrus? De fleste vet at de smaker godt, at de er en god kilde til C-vitaminer og at de ikke vokser vilt i Norge.

Ble dyrket i Norge

Det de fleste derimot ikke er klar over, er at det på 1700-tallet slett ikke var så uvanlig å dyrke appelsiner her i landet.

På Melbostad gård på Gran i Oppland var et stort utvalg av frukt, noe som er interessant beskrevet i Christopher Hammers bok "Norsk kogebog" fra 1793(!).

Hammer forteller at mange av de store gårdene holdt seg med sine "orangerier" og kunne høste egne appelsiner og sitroner. Om sommeren sto trærne ute, men om vinteren ble de flyttet inn i oppvarmede drivhus, orangeriene.

Appelsiner i matlagingen, oppskriftene finner du her

Appelsinen har sin vugge i Kina, og navnet kommer nettopp av eple fra Kina. På midten av 1500-tallet kom den som prydvekst til Europa og de første store appelsinplantasjene ble anlagt i Spania på 1790-tallet.

Storfamilie

Appelsiner, som de øvrigefruktene i sitrusfamilien, blir høstet modne og bør oppbevares kjølig. De er en viktig C-vitaminkilde og vi nordmenn setter til livs drøye ni kilo hver i året.

Grapefrukt er en av appelsinens mange slektninger. Den ble oppdaget i Puerto Rico på midten av 1700-tallet.

Det er usikkert hvor den opprinnelig kommer fra. Antakelig er det en krysning mellom appelsin og pomelo.

Florida ble tidlig sentrum for produksjon og foredling av grapefrukt, og derfra kom de første plantene til Europa så sent som på begynnelsen av det forrige århundret.

Grapefrukt finnes både med gult fruktkjøtt og blodgrapefrukt med mer eller mindre rødt fruktkjøtt. Andre sorter igjen er rosa.

Kumquat er en valnøttstor sitrusfrukt som opprinnelig kommer fra Kina. Det finnes både ovale og runde sorter. Man spiser frukten med skallet på og smaken er pikant, frisk og syrlig med en besk-søt nyanse.

Kumquat smaker godt sammen med sjokolade og man kan skjære frukten i tynne skiver eller biter og dekorere for eksempel sjokolademousse eller sjokoladekake.

Kumquat i biter passer bra i salater. Frukten kan kokes hel i sukkerlake ellerden kan syltes og serveres til kjøttretter. Den bør oppbevares kjølig.

Lime er en slektning av sitronen. Den er rund, mindre enn sitronen og har tynt, blankt og grønt skall. Fruktkjøttet er lyst gulgrønt.

Lime brukes på samme måte som sitron og den har en fin syrlig og aromatisk smak.

Opprinnelig kommer limen fra Sørøst-Asia. Den vokser i tropiske og subtropiske områder der det ikke er fare for frost.

Limequat er ikke så vanlig på våre breddegrader. Den er en krysning mellom lime og kumquat.

Hele frukten skal spises - også skalletl. Den er syrlig og saftig.

Limequat kan brukes som tilbehør til fisk ellerl desserter.

Skiver av limequat kan fryses og brukes som dekorative og smakfulle isbiter i drikker eller bowler.

Pomelo , som på engelsk heter shaddock, er en veldig stor sitrusfrukt. Den er pæreformet, ofte 20-25 cm i diameter og har veldig tykt, grønt eller gulgrønt skall.

Fruktkjøttet er gulgrønt og oppdelt i båter med hinner som er så tykke og seige at man ikke spiser dem. De er imidlertid lett å fjerne.

Smaken er frisk og søt. Den minner litt om grapefrukt, men i motsetning til sin mer kjente lillebror er den ikke besk og bitter.

Pomerans eller bitterappelsin er en krydderfrukt som ikke spises naturell. Skallet er veldig beskt og fruktkjøttet surt.

Pomerans gir fin smak til marmelade sammen med appelsin, sitron og grapefrukt.

Engelsk marmelade er laget kun av pomerans og får en spesiell, kraftig smak.

Satsumas er en mandarinsort. Opprinnelig kommer den fra den japanske provinsen Satsuma på øya Kiushu.Satsumas er den tidligste av disse små, lettskrelte sitrusfruktene.

Sesongen er fra oktober til januar, og vi importerer den sort sett fra Spania.

Satsumas har ofte grønne sjatteringer i skallet, selv som moden.

Som alle andre sitrusfrukter høstes den moden. Smaken er mild, søt-syrlig og fruktkjøttet er saftig og uten steiner.

Sitron er fra gammelt av kjent som medisin- og kryddervekst. Opprinnelig kom den fra traktene sør for Himalaya og den var kjent i Kina allerede for 2500 år siden.

Den kom til Europa på 1000-tallet og vi importerer den hele året. Vi bruker helst saften og revet skall i matlagingen og i drikker, eller vi skjærer den i båter til fisk og kjøtt.

Det finnes vel knapt en kokk i Norge som klarer seg uten sitron.

Sweetie er et forholdsvis nytt medlem i sitrusfamilien.

Den kommer fra Israel og er en krysning mellom grapefrukt og pomelo.

Den er stor som en grapefrukt og har grønt skall også som fullmoden.

Smaken minner mer om pomelo enn grapefrukt. Den er søt og god, tross fargen på skallet.

Ugli er antagelig en krysning mellom appelsin, grapefrukt og klementin. Den ble "funnet" på Jamaica i begynnelsen av 1900-tallet og man tror at den har oppstått spontant, fordi det på den tiden kom en del forskjellige sitrusfrukten til øya.

Ugli vokser nesten bare på Jamaica og vi importerer den noen få måneder i løpet vinteren. Frukten er noe større enn grapefrukt, har flatrund form og grovporet gulgrønt skall.

Den ser ganske stygg ut, men smaker himmelsk. Fruktkjøttet er gulorange, mykt og veldig saftig med frisk, intensiv og aromatisk smak. Som med grapefrukt skjærer vi den gjerne over på midten og spiser med skje direkte fra skallet.

Kilde: Norsk Mat
Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker

Forsiden akkurat nå

Til toppen