Drømmer om vin

Å skape en legende på flaske må være en hver vinmakers drøm. Silvio Jermann klarer fortsatt å oppnå store forventninger hver gang en ny årgang av det som av mange regnes som Italias beste hvitvin skal lanseres.

Silvio Jermanns drømmer fås kjøpt på flaske. Den 47-årige vinmakeren med østerrikske aner og med sete sør i Friuli ved elven Isonzo er hemmelighetsfull og liker å omgi seg med mystikk og en filosofisk aura. Hvilket har vært medvirkende til at han i løpet av drøyt tjue år har oppnådd en kultstatus få er forunt. Rett og slett ved å gjøre som han lyster og ikke hva andre forventer. Vinen som har skaffet ham dette ryet heter Vintage Tunina og skaffer ovasjoner langt utenfor Italias grenser hver gang en ny årgang slippes.

Nå er det 2000-årgangen alle verker etter å få kloa i. Til Norge kommer den først i oktober 2001, i mellomtiden må vi nøye oss med historien bak vinen. For at den er både spesiell og himmelsk god, er ikke til å komme i fra. Det som gjør den annerledes fra andre moderne hvite viner er at den er laget av en rekke forskjellige druer som er høstet og gjæret samtidig. En metode som er velkjent fra tradisjonell vinfremstilling i de tilfellene hvor vinmarkene er usystematisk beplantet og hvor det er umulig eller kostbart å høste hver sort for seg.

Ny vinmark
Årsaken til at metoden i dag er diskutabel er kjennskapen til de ulike druesortenes vekstsyklus. Ingen druer modner samtidig, og risikoen for at blandingen ikke er optimalt moden er meget stor. Dette vet selvsagt Jermann. Derfor må grunnen til at han holder fast ved konseptet være vinens stjernestatus. Og det selv etter at den opprinnelige vinmarken ble forlatt for noen år siden og erstattet med en ny noen hundre meter lenger borti åssiden på samme størrelse, altså 3 hektar, og med samme innhold men med noe mer tidsriktig beplantingstetthet og oppbinding. Avlingene er naturlig lave i Friulis skrinne åssider og for denne vinmarken er det snakk om 30-40 hl/ha.

Vinen er et mysterium for det faktum at druene høstes en til to uker senere i denne vinmarken enn ellers skulle tilsi en høy grad av svært modne druer, og slike druer kjennetegnes normalt av mye sukker og dempet syre. Men så er ikke tilfellet for Vintage Tunina som har balanserte syrer og dermed godt lagringspotensial. Faktisk trenger den noen år på å åpne seg, på å vise frem all sin fruktprakt uten at det noen gang blir kompott. Druene som inngår i den hemmelige blandingen er sauvignon, chardonnay, ribolla gialla, malvasia istriana og picolit.

Vintage Tunina er i motsetning til mange andre show-viner først og fremst en matvin, og en uhyre fleksibel sådan. Den har aldri sett innsiden av noe fat, vinen lager seg selv med minst mulig inngripen overhodet, og har bare fruktigheten å stille opp med, men kan konkurrere mot verdens største hvitviner i møte med avanserte fiskeretter

U2-inspirert
Jermanns drømmer stopper ikke der. Faktisk lager han en vin som frem til for noen år siden het Where the dreams have no end, inspirert av U2's klassiker Where the streets have no name. Drømmen gikk ut på å lage den perfekte chardonnay. I dag heter den bare Dreams siden Jermann har oppnådd det han ville. Selve alkoholgjæringen foregår i ståltanker mens den malolaktiske skjer i nye og brukte franske fat. Den fatmodnes i til sammen 8-9 måneder og resultatet er for 99-versjonen en rund vin med mye sødme fra så vel frukt som fat, friskheten er likevel god og avslutningen er et crescendo av fruktighet.

Mer interessant er imidlertid Capo Martino in Ruttaris som er laget av en miks av pinot grigio og bianco, tocai, picolit og malvasia istriana fra en vinmark på 6 hektar i Ruttars. Også denne er laget av sent høstete druer, men forskjellen til Vintage Tunina er at den kommer fra et noe kjøligere område samt at den er modnet i velbrukte slovenske 500 liters fat. 99-versjonen som ble laget av druer med høyt sukkerinnhold strutter av frukt uten å være plump, den er kompleks i så vel duft som smak, svært rund og nærmest et måltid i seg selv og med en ettersmak som varer lenge. Capo Martino har normalt godt av noen års flaskemodning for å vise sin fulle bredde.

Foto: Jan H. Amundsen

Forsiden akkurat nå

Til toppen