Dynamisk duo

I fjor vant den norskkomponerte whiskyen Upper Ten en gullmedalje i klassen blended whisky med alder under 11 år. Kåringen ble foretatt etter en blindtest av det kjente tidsskriftet Wine & Spirit International.

Og som om ikke det var nok, tok den "norske" Scottish Pride en sølvmedalje i klassen for vatted malt. Samt gull i samme klasse men i en annen og enda mer prestisjefylt kåring, nemlig International Wine and Spirit Competition 2000. Ansvaret for at disse to produktene opprettholder sin høye kvalitet hviler på skuldrene til Halvor Heuch, destillatør hos Arcus Produkter.

To hovedtyper

Det lages i utgangspunktet to hovedtyper whisky i Skottland; grain og malt. Grain whisky er basert på forskjellige kornsorter, inkludert bygg. Etter gjæringen foregår destillasjonen i en kontinuerlig prosess i noe som kalles en coffey still. Deretter må spriten lagres i minimum tre år på eikefat for å kunne kalle seg skotsk whisky.

Det samme gjelder også for maltwhisky. Men her er det bare byggkorn som brukes, og dette blir maltet. Det foregår ved at bygget først legges i vann, og så spres utover et gulv. Dermed spirer kornet, og for å unngå at varmeutviklingen blir for stor og at spirene gror inn i hverandre, vendes kornet med jevne mellomrom. Spiringen avbrytes ved at kornet tørkes, og på dette punktet i prosessen brennes det normalt tørket torv under kornet. Kornet trekker til seg røyken, og jo lenger torvbrenningen foregår, desto mer røyksmak får det endelige produktet.

Når så prosessen kommer frem til destilleringen, skjer det i de karakteristiske høyhalsede kobberkjelene. Det vanlige for skotsk whisky er at man destillerer to ganger, mens irsk whiskey (legg merke til forskjellen i stavemåten) destilleres tre ganger.

Komposisjonen
Etter at modningen på fat er ferdig og englene har fått sin andel - det fordunster normalt én til to prosent fra fatet per år - kan den ansvarlige whiskyblander sette sammen det som skal utgjøre en blanding. Her inngår det typisk maltwhisky fra en rekke destillerier, og grain whisky fra ett eller flere av de syv destilleriene som fremstiller dette produktet.

Omkring 95 prosent av all whisky som konsumeres på verdensbasis, er nettopp blended whisky. På listen over kjente merker finner vi for eksempel Bell''s, Johnnie Walker, Ballantine''s, Chivas Regal - og selvfølgelig på det hjemlige markedet - Upper Ten som er Arcus Produkters varemerke.

Mye malt
Resepten til Upper Ten er klart utformet for å appellere til en maltwhiskyelsker som undertegnede. Her inngår det hele 40 prosent maltwhisky, fra mer enn tredve forskjellige destillerier. Det finnes omtrent 80 slike som fremdeles er aktive i Skottland. En mer typisk andel med maltwhisky i en blend ligger på rundt 30 prosent, eller kanskje enda lavere.

Salgsstatistikken viser klart at Upper Ten er en folkewhisky i Norge med en andel på 16 prosent av markedet for skotsk whisky. Den ble introdusert i 1927 til en pris på kroner 10,50, men det er vel nødvendig å ta med i vurderingen at det har vært en viss prisstigning siden den gang. Likevel er Upper Ten fortsatt et utmerket kjøp. I fjor ble det solgt 145.000 liter av den. Kanskje noe av forklaringen ligger i allroundentusiasten Torkjell Berulfsens utsagn om at den er så fryktelig udrøy?

Røyksmaken viktig
I utgangspunktet er det bare whiskyblanderen som vet nøyaktig hvilke whiskyer som inngår i sluttproduktet, men den karakteristiske røyksmaken forteller at det inngår whisky fra Isle of Islay i Upper Ten. Det er nemlig på denne øya i sørvestre hjørne av Skottland at vi finner de maltwhiskyene som har den mest utpregede røyksmaken. For den som har smakt maltwhiskyer som Laphroaig, Lagavulin eller Ardbeg, er det ikke særlig vanskelig å gjenkjenne en ganske så kraftig røyksmak.

Mer Speyside

Den andre medaljevinnende whiskyen til Arcus Produkter er altså Scottish Pride, og den stiller i klassen for vatted malt. Dette er navnet på produkter som består utelukkende av maltwhisky, men som er sammensatt av whisky fra forskjellige destillerier. Termen single malt er reservert for maltwhisky fra ett enkelt destilleri, og heldigvis er tilgjengeligheten av slike i Norge økt markant i de senere årene.

Det er mindre utpreget røyksmak i Scottish Pride sammenlignet med Upper Ten, og dette tyder på at innslaget av whisky fra området Speyside er mer fremtredende i denne whiskyen. Elven Spey renner i nordøstlig retning i området mellom Aberdeen og Inverness, og dette er kjerneområdet for skotsk whiskyproduksjon, i hvert fall i antall destillerier.

Scottish Pride er en robust vatted malt med mye smak. Den har ikke helt samme status som Upper Ten på bestselgerlisten, men det ble i hvert fall solgt 20.000 liter av den i fjor. Scottish Pride dukket opp i listene til Vinmonopolet i 1985.

Vannets betydning
Heuch forteller at whiskyen som importeres fra Skottland kommer i cask strength, altså med den alkoholstyrken den har når den kommer fra sine forskjellige fat. Som han formulerer det: "Det er ingen grunn til å betale for å frakte vann." Når whiskyen ankommer Hasle, blir den redusert til en styrke på 40 prosent, som er normalen i Norge. Den ettermodnes så på fat som tar 7.000 liter i et halvt års tid før den tappes på flasker.

Det er en rekke faktorer som er med på å prege smak og lukt i en whisky. Dette inkluderer for eksempel hvilke kornsorter som danner basisen, om det er en eller flere typer gjær som er brukt, hvilken kilde vannet hentes fra, formen og størrelsen på kobberkjelene der maltwhiskyen destilleres, og spesielt hvilke eikefat som er brukt til å modne whiskyen på. På spørsmål om det var problematisk å tilsette norsk vann; om ikke dette ville påvirke sluttproduktet svarer Heuch at av alle de nevnte faktorene, er kanskje vannet den minst avgjørende - i hvert fall så lenge det er fritt for kjemisk forurensing.

Upper Ten har nylig gått gjennom en aldri så liten ansiktsløfting, og har fått en riktig stilig etikett. Dette er en del av arbeidet Arcus gjør for å forbedre det visuelle inntrykket på både flasker og etiketter. Nå står Scottish Pride for tur.

Whisky man kan være stolt av
På dette tidspunkt har jeg en aldri så liten innrømmelse å komme med. Da jeg først ble opptatt av whisky for en del år siden, gikk det i utgangspunktet i tradisjonell blended whisky, og Chivas Regal var omtrent det beste jeg kunne få. Upper Ten hadde jeg derimot aldri smakt på, for jeg hadde ingen tro på at en norskkomponert whisky kunne være noe særlig. Så ble jeg introdusert til maltwhisky, og har siden knapt kjøpt en eneste blended whisky. Det har vært for mange single malt-varianter å undersøke.

Men da Upper Ten ble tildelt sin gullmedalje, gikk jeg for første gang til innkjøp av en flaske av denne - og fikk en gledelig overraskelse. Her var det massevis av røyk og malt, akkurat de egenskapene jeg setter pris på. Skulle jeg velge mellom en Chivas Regal og en Upper Ten i dag, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ville foretrukket sistnevnte.

(Per Arlov er sekretær i Norsk MaltWhisky Lag)
Foto: Utlånt av Arcus Produkter

Forsiden akkurat nå

Til toppen