Eksotisk smeltedigel

Miami Beach er Manhattans forlengelse. Apéritif har besøkt tre restauranter som har funnet sin egen stil og tilbyr tre helt ulike opplevelser av byens restaurantscene.

Miami Beach er som en sørlig forstad til Manhattan. Mange new york'ere kommer ned hit i feriene, og restaurantlivet er nesten like intenst som på Manhattan. Trendene avløser hverandre raskt og konkurransen er beinhard. I de mest trafikkerte turiststrøkene som Ocean Drive er maten ikke noe å skrive om, prisene er høye og atmosfæren stressfylt.

Puerto Sagua
Miami er imidlertid like mye cubansk som amerikansk. Du hører nemlig nesten like ofte spansk som engelsk. I Miami Beach har turistindustrien ført til så vel høyere husleier som et forandret bybilde. Denne delen av Miami var nemlig et ganske tøft område med mange eksilcubanere. Filmen Scarface gir et godt bilde av hvordan Miami Beach var for tjue år siden. En av de få restaurantene som har overlevd bydelens forvandling er Puerto Sagua.

Som er en enkel cubansk restaurant. Innredningen ser ikke ut som om den er fornyet siden syttitallet og personalet ser ut som om det har vært der like lenge. Å kunne spansk gjør besøket langt lettere for gjesten, men de ansatte er så hyggelige og imøtekommende at alle språkbarrierer er høyst overkommelige.

Klientellet er en sprø blanding av lokale kjendiser, politikere, vanlige miami'ere samt turister fra hele verden. Ingen kommer hit for atmosfærens skyld, til tross for at den faktisk er svært så eksotisk og cool, men kun for maten.

Menyen består av et bredt utvalg cubanske spesialiteter, tilberedt slik mama gjorde det på Cuba. Ropa Vieja som betyr gamle klær er en klassisk kjøttgryte som er fantastisk godt laget på Puerto Sagua. Arroz con Pollo, tradisjonell kyllinggryte med ris som i en paella, lages kun et par ganger i uken og er nesten alltid utsolgt. Cubansk fiskesuppe med tilbehør som maduros (søt stekt plantanbanan) og frityrstekt yucca med hakket hvitløk gjør en enkel lunsj eller middag til en spennende smaksreise. Prisene er dessuten svært lave.

Tantra
Tantra er en konseptrestaurant og et eksempel på de moderne serveringsstedene som er blitt så populære på Miamis South Beach den siste tiden. Alt som serveres her er en form for afrodisaka. Ingredienser og presentasjon streber etter å fremheve det sensuelle og erotiske i maten og forhåpentligvis også hos gjestene.

Innredningen er eksotisk så det holder med erotiske indiske skulpturer, marrokanske papirlamper og avansert teaterbelysning med ulike fargefiltre foran spottene som sitter høyt oppunder taket.

Restauranten beveger seg i grenselandet mellom nattklubb og vanlig restaurant og utover kvelden sklir stemningen definitivt over i det klubbaktige.

En DJ spiller hits og VIP-rommet blir til en erotisk hot-zone, i følge daglig leder David Muse.
- Vi har et enormt nett fylt med puter oppunder taket i VIP-rommet. Det er ikke lett å komme opp dit men før eller senere er det noen som klarer å klatre opp.

Muse forteller videre om de mange interessante treffene som skjer på Tantra. Alt fra hip-hop-stjerner som Ice-T til elegante damer i Chanel-drakter får ut litt groove her.

Menyen er like spektakulær som stedets klientell og demonstrerer inspirasjon fra alle verdenshjørner. Mange av rettene blander elementer fra ulike kjøkkener og kulturer. Hva med hummer med mango, avocado og trøffelolje eller andeconfit med thailandsk peanøttsaus. Det er unektelig en vill miks, men resultatet er riktig godt og presentasjonen er ekstravagant.

Joe's Stonecrab
Joe Weiss er mannen som introduserte stonecrab-klør som rett. Han var en av de første innflytterne til South Beach på begynnelsen av 1900-tallet og drev områdets første restaurant. I begynnelsen var det en vanlig liten kvartalsrestaurant, og stonecrabs kom ikke på menyen før i 1921 da Joe fant ut at klørne til denne ellers uinteressante krabbearten som fantes i enorme mengder i sjøen utenfor Miami Beach, var en delikatesse.

Suksessen var umiddelbar og siden tjuetallet har Joe's vært en av største stjernene på South Beachs restauranthimmel. Både Al Capone og J. Edgar Hoover var hektet på Joe's krabbeklør men historien forteller ingenting om de noensinne spiste dem samtidig.

Krabbefisket er spesielt siden kun en klo tas av gangen. Krabben klarer seg nemlig fint med bare en klo innen en ny vokser ut. En krabbe kan derfor "fiskes" fire-fem ganger i løpet av levetiden. Med andre ord en svært fornuftig ressursbruk.

Menyen er meget tradisjonell amerikansk med et stort utvalg av kjøtt- og fiskeretter. Alt fra svinekoteletter til hummer og gammeldags tilbehør som Fried Green Tomatoes og kremet spinat. Jo visst bestilles det også så vel svinekoteletter som kylling, men det er først og fremst krabbeklørne som gjelder. De smaksrike klørne selges i fire ulike størrelser og følger markedsprisen som er høy. De største koster 65 dollar for tre stykk. Du får åtte av de minste for 25 dollar. Det er med andre ord en ekte delikatesse som mange ser frem til hver gang de spiser.

Derfor er Joe's bare åpen under stonecrabsesongen som varer mellom 15. oktober og 15. mai. Ved middagstid er restauranten fylt til randen. Etter som Joe's ikke tar mot bordbestilling, blir det ofte lange ventetider, spesielt i helgene må du regne med et par timers venting. Det kan du imidlertid gjøre i baren som er hyggelig og velfylt. Det er dermed uproblematisk å tilbringe en hel kveld hos Joe's.

Tekst og foto: Johan Olander

Forsiden akkurat nå

Til toppen