En amerikansk legende

Som en av pionerene i det moderne Napa, tilhører Clos du Val fortsatt eliten, men skiller seg ut gjennom en klassisk fransk tilnærming for cabernet sauvignon. Som kan sammenfattes i ett begrep, nemlig terroirstyrt.

Aase E. Jacobsen

02 November 2009 - 10:05

Den gjennomførte og klassiske stilen til tross er det egentlig en tilfeldighet at Clos du Val er der vingården er. For den franske vinmakeren Bernard Portet hadde vært på fem kontinenter allerede da han i 1971 endte opp i Stag's Leap midt i Napa Valley.

På oppdrag fra forretningsmannen John Goelet, fra en av USAs mektigste familier, såkalt old wealth, og med dype røtter i Bordeaux gjennom moren (Guestier-familien), var han på jakt etter nytt vinland med verdensklassepotensial.

Og det fant han altså i Stag's Leap som med sitt noe kjøligere klima enn resten av Napa, utgjør indrefileten i det nå statuspregete vinområdet. Stag's Leap er en trang og liten dal som får perfekt ventilasjon gjennom vinden fra San Pablo Bay som presses inn i dalen ved hjelp av Palisades-fjellene i nord. Resultatet er større eleganse. I kombinasjon med det for cabernet sauvignon gunstige jordsmonnet med grus og leire, oppnås også stor kraft.

Den beste læreren

Oppdratt som Portet var på Ch. Lafite i Pauillac hvor faren var teknisk direktør, var terroir den eneste mulige styrepinnen.

- Siden jeg var liten gutt har jeg hengt i hælene hans, og fikk raskt forståelsen for hvor essensielt terroir er, hvorfor én druetype måtte plantes i én del av vingården og en annen et annet sted. Siden jeg var med å smake de ulike elementene som skulle gi den store vinen, klarte jeg etter hvert å relatere smaken til så vel druetype som terroir og årgang. En fantastisk mulighet, understreker Portet.

Det var også en tilfeldighet at han møtte Goelet som på jakt etter en eiendom i Bordeaux, stakk innom fetteren sin som jobbet hos Lafite, og som introduserte ham for Portet, som på det tidspunktet var 26 år og småbarnsfar.

Portet skulle i utgangspunktet bare hjelpe med å lokalisere området, men endte opp med å bygge opp hele vingården.

- 1. september 1972, jeg glemmer aldri den dagen, for det var da vi høstet de første druene, jeg og min bror, Dominique. Siden jeg knapt kunne snakke engelsk, måtte jeg be ham komme for å hjelpe til med innhøstningen, mimrer Portet.

Sammen plantet de mer enn 50 hektar og bygde opp en tipp topp vinkjeller i løpet av to år.

- På det tidspunktet var vinene fra den første årgangen klare til å selges og det var rett og slett for spennende å forlate prosjektet. Jeg sa til meg selv at jeg drar tilbake før sønnen min fyller 8, men nå er han 35, og jeg er fortsatt i California, skratter Portet på sin særpregete fransk-amerikansk.

Caberneteleganse

Og han fikk lønn for strevet, for lanseringen skjedde omtrent samtidig med den berømte 1976-smakingen i Paris av cabernet'er fra hele verden hvor den nye cabernetverden slo knockout på de gamle ærverdige bordeaux'er. Som kjent var det Torres' Mas la Plana som stakk av med seieren. Da øvelsen ble gjentatt ti år senere, ble Clos du Val nummer én.

- På den tiden var terroir helt uinteressant i Napa, alle typer druer ble plantet i samme jordsmonn. Men for meg var det utenkelig, så da vi fant det nødvendig med chardonnay i porteføljen, måtte vi lete etter et nytt område, for Stag's Leap var altfor varmt og med feil jordsmonn. Carneros, helt ute ved San Fransisco Bay, hadde derimot det vi lette etter, forklarer han.

I dag disponerer han og hans arvtaker John Clews, over 56 hektar i Stag's Leap og 50 i Carneros. I starten var Clos du Vals zinfandel en viktig del av porteføljen.

- Det var umulig å unngå zinfandel for et californisk vinhus som ville bli tatt seriøst, hevder Portet. Som samtidig avslører at han ikke akkurat nærer noen nesegrus beundring for denne druen, men i den europeiske tilnærmingen han har valgt fremstår den som krydret sødmefylt og myk.

I dag er zinfandel mindre viktig. Og selv om det også dyrkes merlot, chardonnay og pinot noir, er det cabernet sauvignon som i første rekke identifiseres med Clos du Val - og Portets foretrukne råvare. Det lages tre nivåer for denne druen. Flaggskipet Estate som kommer fra Stag's Leap alene, Reserve som kun lages i de beste årene og Classic som lages hvert år. Begge er en blanding av druer fra både Stag's Leap og Rutherford. Denne vinen finnes også i Norge.

2004-utgaven er en svært elegant cabernetdominert vin med flotte modne søte toner av solbær og andre mørke bær, stall og røyk. Silkemyk bløthet i frukten som støttes opp av flotte tanniner og god friskhet. En klassiker i den rette betydningen. Og en nydelig matvin.

Omfattende opprydding

Det er ikke bare jakten på terroir og den begrensete produksjonen som gjør Clos du Val til en sjelden fugl i Napa. Bruken av nye og selvsagt franske fat er også svært begrenset, og bare til modning.

- Vi leter alltid etter balanse. Vinen må ha god syre. Derfor høster vi relativt tidlig. Noe som ikke er gjengs oppfatning i California. Ei heller det faktum at en vin må kunne nytes til mat, forklarer Portet.

Dessuten fikk han mye pepper i starten for å "vanne ut" cabernet sauvignon'en med cabernet franc, merlot og petit verdot.

- Mens målet for mange var å få mest mulig cabernetintensitet i vinen, var poenget for meg å lage en best mulig vin. I ettertid har de fleste fulgt i mine fotspor, ler Portet.

Han fikk imidlertid raskt mer å tenke på enn å introdusere California for franske tanker, for parallelt med Clos du Val hadde Goelet kjøpt en eiendom på Portets anbefaling.

- I Victoria, i et område som heter Pyrenees, fant vi et landstykke med veldig bra jordsmonn av kvartsitt og leire og med et klima som er det samme som i Cahors, altså litt varmere enn Bordeaux om sommeren og kaldere om vinteren, dessuten tørrere, og med store temperaturvariasjoner i løpet av døgnet, forteller han.

Men det ble broren Dominique som overtok ansvaret for å utvikle Taltarni som betyr rød jord på aboriginerspråket. Heller ikke Taltarni er stor i australsk målestokk med sine 150 hektar. Mens Portet anbefalte cabernet, merlot og shiraz, er dagens portefølje dominert av musserende vin. Men kvaliteten på shirazen er det ingenting å si på. Min favoritt er Cephas der shiraz har fått følge av en tredel cabernet. En elegant og intens vin med fint krydderpreg og svært god friskhet samt et umiskjennelig myntepreg i finishen.

I 1996 fikk Goelet tilbud om å kjøpe en eiendom i Languedoc.

- Jeg ble kalt inn for å vurdere mulighetene, og jeg valgte å fokusere på syrah som hoveddrue. Etter hvert introduserte vi også en god dose mourvèdre for å gi vinen størrekropp. Men denne druen måtte plantes på ny, forklarer Portet og legger til:

- I mellomtiden hadde jeg anbefalt å rive opp mesteparten av grenache'en og carignane'en som dominerte i vinmarken. Mye på grunn av at plantene ikke var blitt beskåret de to siste årene før vi overtok i 1998, men også fordi klonene som ble plantet på sekstitallet, var altfor produktive i forhold til målet om å uttrykke det spesielle terroir'et. Selv om vi valgte en langt tettere beplanting for de renoverte vinmarkene, beholdt vi de eldste buskbeskjærte vinstokkene som for øvrig gir veldig god frukt.

Sjeldent jordsmonn

I dag er det en annen Bernard, nemlig Meunier, som har ansvaret for Domaine de Nizas som vingården heter. Den tilhører den kommende appellasjonen Coteaux de Languedoc-Pézénas som kjennetegnes av jordsmonnet villafranchien, som er steinete og veldrenert kalksteinsjord med innslag av leire og som sikrer god syre. I tillegg har de til sammen 63 hektarene innslag av basalt som er av vulkansk opprinnelse.

- Basalt er en svært sjelden steinart i Frankrike, Pézénas er et av få steder den finnes, og vi har i alt åtte hektar av dette jordsmonnet. Her dyrker vi syrah og mourvèdre, forklarer Portet. Basalten gir vinen en solid touch av jordsmonn, med aromaer i retning røyk og krydder samt svært kjøttfull frukt. Underjorden av rødlig leire sørger for nok fuktighet til å holde liv i plantene selv i ekstreme årganger som 2003 hvilket holder alkoholen på et relativt moderat nivå.

Christopher Goelet overtar nå styringen av vinkonsernet etter sin far. Det omfatter også to eiendommer i Tasmania, Clover Hill hvor det lages musserende vin etter champagnemodell samt Lalla Gully som fokuserer på riesling og pinot gris. Om ekspansjonen fortsetter også til andre verdensdeler, er i øyeblikket ikke offisielt.

- Vi har nå hendene fulle med å veldikeholde eiendommene, blant annet har vi et stort omplantingsprosjekt på Taltarni, men jeg ser ikke bort fra at den nye generasjonen har lyst på mer, smiler Bernard Portet som i dag har trukket seg mer eller mindre tilbake fra Clos du Val.

Foto: Cephas, Goelet Wine Estates