Fiskerbefolkningen trodde kveita var en personifisering av den norrøne guden Balder, den milde og vise guden. Kveita ble derfor gitt de samme egenskaper.
For nordmenn er det tradisjon å servere kveite ved spesielle anledninger, som jul, bryllup og søndagsmiddager, eller til betydningsfulle gjester. Også utenlandske kokker har blitt innviet og fører nå tradisjonen videre. Slik har Norsk kveite blitt en ettertraktet fisk langt utenfor Norges grenser. Opplevelsen av den milde, gode smaken gir nytt liv i de mer enn ti tusen år gamle mytene om at kveita er en gave fra de gamle gudene.
Stor og flat
Norsk Kveite er en stor flatfisk med lite hode og liten hale. Den har en hvit underside og mørk overside. I levende tilstand vil pigmentet på oversiden skifte farge og tilpasse seg omgivelsene. Oppdrettet kveite er gjerne mørkere enn vill kveite, spesielt etter slakting.
Kveite er et anvendelig sjømatprodukt som er fast og lett å arbeide med. Fiskekjøttet er kjent for sin hvite farge og tykke filet, noe som gir muligheter for kreativ kokekunst. Fiskens egenskaper er slik at den fremhever andre smaker og farger i tilbehøret. Dette gjør den perfekt sammen med smaksrike urter, fargerike grønnsaker og delikate sauser.
Beina lette å fjerne
Kveite har store bein som er lett å fjerne. Fiskefileten har en fast, god og flakende struktur som gjør den lett å tilberede på mange ulike måter.
Skinnet er smaksrikt og sunt å spise. Ved finnene har kveita et rikt og ettertraktet
Omega 3 fett som smaker godt. Norsk kveite har en kjøttaktig konsistens som gir en god metthetsfølelse, selv hos gjester med større appetitt.
Kilde: Eksportutvalget for fisk
Les mer om den spennende oppskriftskonkurransen
Les spennende historier om kveita
Les mer om All verdens vin
Fakta om kveite
Hippoglossus hippoglossus - Atlantic halibut - Flétan del l`Atlantique - Heilbutt
Sesong: April - desember
Størrelse: Opptil 3 meter. Vekt opptil 300 kg.
Fisken/fisket
Kveita er den største av alle flyndrefiskene, med grå øyeside og hvit blindside. Som ung finnes den på kysten og på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300 - 2.000 m dyp. Gytingen foregår på 300 - 700 m dyp, i dype groper på havbanken langs kysten, eller i fjordene. Viktige gyteområder ved siden av Norskekysten er Færøyene, på ryggen mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davisstredet og på New Foundlands-bankene. Kveita er en art som er svært følsom for beskatning; den er stedbunden, har langsom vekst og sen kjønnsmodning. Foruten minstemål og maskeviddebegrensninger er fiske av kveite med garn, trål, snurrevad eller andre bundne redskaper forbudt i tidsrommet 20. desember til 31. mars. Det stilles i dag store forventninger til forsknings- og utviklingsarbeidet som pågår for å starte kommersielt oppdrett av kveite.
Vanlige fangstredskaper: Line, bunngarn.
Anvendelse:
Kveite er en av våre best betalte matfisker. Kjøttet er hvitt, fast og velsmakende. Den omsettes fersk eller frossen i skiver, filet eller som hel fisk. Kveite kan stekes, kokes, grilles og brukes i ulike retter.
Næringsinnhold:
Fettinnholdet i kveite kan variere en del, men den vil vanligvis inneholde om lag 1 gram Omega-3 fettsyrer pr. 100 g filet og er en god kilde til vitamin D. Kveite er en god proteinkilde, og den inneholder også en god del selen.
Kilde: Eksportutvalget for fisk
.png "Vinsmaking i Oslo 24. mai")