Endringer på gang i Vinho Verde

Mens alvarinho fra det nordlige Vinho Verde har hatt grand cru-status en god stund, begynner det nå å røre på seg for de mange andre druene i området. Men det er fortsatt en god stund - om noen gang - før den "grønne" kullsyreholdige tørstedrikken er borte fra markedet.

Alvarinho dekker bare 15 prosent av Vinho Verdes vinmarker og er sterkest representert i de nordligste underområdene, Monção og Melgaço, hvor druen av terroirmessige årsaker klarer å hente ut mest karakter og lagringspotensial som vin. Mesteparten av det som selges som "grønn vin" er derfor en blanding av alle de andre druene som dyrkes. Med arinto (pedernã), loureiro, trajadura og den røde vinhão som de aller mest utbredte. Også andre mer ukjente druesorter inngår i resepten, som azal og avesso, men disse druene dyrkes hovedsakelig lenger sør i regionen.

Som hos Quinta de Linhares i underområdet Sousa. For øvrig midt i hjertet av den delen av Vinho Verde som leverer mest blandingsvin - som er det de fleste forbinder med vinho verde. Herfra kommer storselgere som eksempelvis Casal Garcia. Selv om Quinta de Linhares også lager en veldig god blandingsvin av loureiro, trajadura og avesso, med fint preg av grønne epler, stor friskhet, lett fedme og relativt høye 12 prosent alkohol, så er det satsingen på éndrueviner som vekker interessen.

Lav avling må til
Både azal og avesso har større alkoholpotensial (13 prosent hos Quinta de Linhares) og gir fra naturens side noe lavere avling enn de mest brukte druene, men fortsatt regnes de som produktive sorter. Ofte inngår de i blandingen som støtte, både hva aroma, fylde og alkohol angår.

Men svært mye handler om avlingens størrelse som for vinho verde ofte passerer 80 hl/ha og vel så det. Både takket være mye nedbør og ikke minst tradisjonelle beskjæringsmetoder. Og druevalg. Loureiro er som den mest produktive ikke uventet den som dominerer i blandingsvinene. Når den i tillegg har et lavere alkoholpotensial, sier det seg selv av det er vanskelig å oppnå noe annet enn en svært lett og frisk vin som kun egner seg til å skylle ned skalldyrene med.

Så forutsetningen for å oppnå interessante resultater for druer som azal og avesso er ikke uventet lave avlinger. Hos Quinta de Linhares er gjennomsnittlig avkastning rundt 50 hl/ha. Oppbindingsmetoden er enkel cordon som sikrer mindre avling enn den tradisjonelle pergolaen. Azal gir en litt grønnere og friskere fruktkarakter enn avesso som er noe mer kjøttfull i frukten, men som med tiden viser mer av sin mineralkarakter, selvsagt forutsatt av den dyrkes i et interessant jordsmonn.

Regnfullt
Hos Quinta de Linhares er det granitt som dominerer med lag av sandavleiringer på toppen. Vingården som teller 12 hektar, plantet så sent som i 2001, har en økologisk tilnærming i vinmarken hvilket er en stor utfordring tatt den store nedbøren i betraktning. Her faller det 1500 mm i året. Og det er mer enn på Sørvestlandet!

Azal har en noe lengre vekstsyklus enn de andre som høstes inn i slutten av september. Druene plukkes for hånd i kasser à 20 kilo for at ikke oksidasjon skal oppstå. I vinkjelleren presses druene svært forsiktig slik at bitre aromaer fra stilker og kjerner unngås. Det brukes temperaturkontroll under gjæringen og vinen ligger på tank i fem måneder før tapping.

Det ferske preget er selvsagt dominerende i den nytappete 2009-årgangen, men de ulike druesortenes egenart trer tydelig frem allerede. Loureiro og arinto som éndrueviner er også vellykkete, men med litt mindre særpreg og lagringspotensial enn de to andre. Men likevel smaker vinho verde av avesso og azal trolig best de første tre årene.

Sammensatte Vinho Verde
Det kuperte og frodige Vinho Verde ligger i det nordvestre området av Portugal, også kalt Entre-Douro-e-Minho, mellom elvene Douro og Minho. Selv om nedbøren er stor er den konsentrert om vinteren, men selv i vekstsesongen kan det komme skurer dann og vann takket være nærheten til Atlanterhavet. Det er aldri mangel på vann siden området som er formet som et "bølgende" amfiteater, er preget av de mange elvene som renner fra fjellene i øst ut mot havet og skaper er nettverk av daler. Som alle har sitt spesielle mikroklima.
 
Det dyrkete arealet teller rundt 59.000 hektar, men det skal være nærmest umulig å angi tallet eksakt siden det fordeler seg på i alt 100.000 vinbønder. Nesten alle bønder i regionen har noen rekker med vinstokker, og bare én av ti har mer enn 5 hektar. Det innebærer at de fleste er avhengig av å levere til de store vinhusene eller kooperativene.
 
Siden 1980-tallet er likevel stadig flere quintas kommet på banen med egne etiketter. Hvilket har gjort vinho verde som vin langt mer nyansert. Særlig har vinprodusenter i Monção og Melgaço lyktes å etablere alvarinho som en lagringsvin og en fullverdig konkurrent til albariño fra den andre siden av Minho-elven. Men også i de andre fem underområdene (Amarante, Ave, Baião, Basto, Cávado, Lima, Paiva og Sousa) har interessen for å gjøre vinho verde til mer enn en lett kullsyreholdig tørstedrikk, økt betydelig.

Foto: Quinta de Linhares

Forsiden akkurat nå

Til toppen