Etter champagnemodell

Edle bobler er ikke forbeholdt Champagne. Langlois-Chateau i Loire overbeviser med sine musserende viner som er helt på høyden med de som lages lenger øst, om enn i en litt annen stil. Familiebedriften nøyer seg ikke med det, men lager en lang rekke meget gode viner som ikke skummer.

Loire-dalens musserende viner lider, i alle fall her til lands, i skyggen av sine kolleger i Champagne lenger øst. Langlois-Chateau er et av de beste bevisene på at boblene kan bli minst like elegante med en annen druemiks. For her er det chenin som er stjernen. Men ikke alene, for også chardonnay får være med, samt de røde cabernet franc og cabernet sauvignon og den svært lokale grolleau, om enn i små doser.

Chenin og Loire er den perfekte match siden denne druen gir noen av verdens flotteste og mest langlivete hvite viner men da som motsatsen til de musserende. For når chenin skal brukes i en slik vin, må den plukkes før den er skikkelig moden, med et potensielt alkoholnivå på 10 prosent mot nærmere 15 for fullt modne druer. Umodne chenindruer gir rikelig med syrer samt et karakteristisk bitterpreg som er gull verdt for en god musserende vin.

1500 km ganger
Langlois-Chateau lager musserende under betegnelsen crémant de Loire som det er knyttet strengere regler til enn for eksempel Saumur Mousseux. Det gjelder så vel utbytte fra vinmarken som hvor mye most det er lov til å presse ut av druene og selvsagt hvor lang tid vinen må ligge på bunnfallet i flasken etter annengangsgjæringen. Minimum er et år, men Langlois-Chateaus internregler er to år.

Dette strengere regimet er et resultat av at champagneprodusenten Bollinger kom inn på eiersiden i familiebedriften for 30 år siden. I tillegg til at produksjonsfasilitetene ble oppgradert, ble de røde druene introdusert i druemiksen, etter Champagne-modell, men utgjør likevel ikke mer enn en femdel. De røde druene gir bedre struktur til vinen men krever også lengre lagring.

Og lagringen foregår på samme måte som i Reims i kalksteinskjellere som ble gravd ut av tuffsteinplatået den gangen området var mest kjent for denne hvite kalksteinen som ble brukt til å bygge Loire-dalens mange slott. Til sammen 1500 km med ganger har produsentene av musserende vin i Saumur tilgjengelig.

Eleganse og friskhet
Før utgravingen startet hadde Loire-elven brukt 4 millioner år på å lage dalen som er 50 meter dyp og seks kilometer bred. I dalbunnen langs elven er det fruktbar jord som er uinteressant for druedyrking. Den foregår derimot på platået og i skråningene nedenfor hvor det veldrenerte jordsmonnet sørger for optimale forhold. Når Langlois-Chateau i tillegg praktiserer såkalt fornuftig bekjemping av problemer i vinmarkene, og holder avlingen nede ved å fjerne noen drueklaser før de skifter farge, blir resultatet også godt.

Alle druer plukkes for hånd og etter den forsiktige pressingen får mosten hvile i 15 timer slik at den klares naturlig. Den første alkoholgjæringen foregår i små ståltanker, parsell for parsell. For selv om crémant de Loire er et blandingsprodukt, er Langlois-Chateau svært nøye med hvilke jordsmonn de ulike druene kommer fra. For de hvites del er det snakk om kalkholdig jordsmonn. Mens jordsmonnet for de store cheninvinene lenger vest, som Savennières og Coteaux de Layon, er dominert av skifer som gir stor kraft og konsentrasjon, gir kalk større eleganse og bedre friskhet.

De røde druene vokser dels i sand- og kalksteinsjord og dels i en mer leirholdig jord. Druene til den vanlige brut'en kommer dels fra egne vinmarker, Langlois-Chateau har i alt 60 hektar, og kjøpes dels fra vinbønder med langtidskontrakter. En tidel av blandingen er eldre cheninviner, såkalt reserveviner, som bidrar til økt kompleksitet. Stilen er likevel svært fruktig i retning gule frukter, også tropiske sorter. Boblene er fine og smaken er frisk og behagelig med lett fruktsødme i finishen. En vellaget brut til en ok pris.

Den lages også i en årgangsversjon som får tre og et halvt års lagring. 1997, for øvrig et rikt år i Loire, er i dag en musserende med antydning til modenhet i aromabildet selv om aprikos- og mineralpreget dominerer i både duft og smak. Moussen er veldig bra og syrene forfriskende. Lengden er upåklagelig. Nå er det 1998 som er tilgjengelig. Et år som ikke er like rikt men som for denne cuvéen er svært vellykket med ungdommelig friskhet.

Ikke søte viner
Det er likevel Langlois-Chateaus toppcuvée Quadrille som høster flest lovord. Navnet henspiller på fire, at det er fire ulike druetyper, at de kommer fra fire distinkte jordsmonn og at lagringen er minst fire år. 1996-versjonen som er i salg nå har ligget ikke mindre enn seks år på bunnfallet. En stor vin fra en stor årgang hvilket forklarer den ekstra lange lagringen. Duften er svært sammensatt med toner av epler, kvede og brioche, et snev av honning samt tydelig bunnfallspreg (såkalt autolysepreg). Smaken følger meget godt opp, er svært delikat samtidig som den har stor tyngde. En svært overbevisende musserende som ikke kan sammenlignes direkte med en champagne siden aromabildet er annerledes, men som i kompleksitet kan konkurrere med de fleste. Prisen derimot er ikke høyere enn de enkleste champagner.

Langlois-Chateau er ingen stor produsent med inntil 400.000 flasker årlig fordelt på de fire cuvéene som også inkluderer en fruktig og bærpreget rosé laget av cabernet franc-druer.  De musserende utgjør imidlertid bare halvparten av butikken. Resten er stille viner, av begge kulører og av svært høy kvalitet. Og dette renomméet som er opparbeidet i løpet av de siste 20 årene, er Langlois-Chateaus egen fortjeneste.

Selv om de enkleste, Saumur Blanc og Saumur Rouge, utmerker seg med meget god kvalitet for pengene og gode representanter for henholdsvis chenin og cabernet franc, er det enkeltvinmarksvinene som fortjener mest oppmerksomhet. For Saumur Blanc Vieilles Vignes  er en meget spesiell vin som ikke er en del av områdets tradisjon. Den er laget av overmodne druer fra mer enn 40 år gamle vinstokker. Den 2 hektar store parsellen som ligger i åssiden bak selve vinkjelleren påvirkes av nærheten til elven Loire som utover høsten produserer morgentåke som igjen gir botrytis om enn ikke i samme monn som i Coteaux de Layon.

Derfor lages det ikke søte viner i Saumur. Chenin-druene til denne vinen gjennomgår skallkontakt i inntil 12 timer før klaring av mosten, lett pressing og påfølgende gjæring. Som for øvrig finner sted i fat av lokal eik hvorav mindre enn en femdel er nye. Gjæringen tar lang tid, nærmere to måneder, noe som er naturlig for druer med så høyt sukkerinnhold. Etter gjæringen modnes vinen på bunnfallet i inntil åttemåneder.

Forskjellige naboer
2000 var ikke noe drømmeår for chenin men likevel er Vieilles Vignes en svært rik vin med sammensatt fruktbilde og et velintegrert fatpreg. Mineraliteten kommer bedre fram med dekantering. En stor hvitvin som dessuten lagrer svært godt.

Dens røde bror henter sine cabernet franc-druer fra vinstokker med en alder på 35 år fra vinmarker som ligger på platået over Loire-elven. Her er jordsmonnet leirholdig hvilket gir en kraftig og litt rustikk stil. 1999-versjonen av Saumur Rouge Vieilles Vignes er også slik. Duften er nesten animalsk med innslag av skogbunn i tillegg til mørke modne bær. Smaken er kraftig men likevel ikke uten finesse og ikke minst lengde. En nydelig vin som møter sin motsats i Château de Varrains som er en Saumur-Champigny.

Nære naboer men på grunn av et annet jordsmonn blir også vinstilen en annen. Når elvene Thoué og Loire møtes, dannes et delta. Her er det mye mer sand over et tykt lag av kalkstein som er gulere enn i Saumur. Navnet på appellasjonen henspeiler dessuten på jordsmonnet: Campus ignis betyr varm jord.

I løpet av dagen varmes jorden opp av solen og denne varmen magasineres utover kvelden etter hvert som temperaturen synker. Resultatet er bløtere tanniner og mer frukt samt større eleganse. Derfor er også fatbruken for Château de Varrains forsiktig, kun 500 liters fat og inntil 40 prosent nye. Cabernet franc-druene kommer fra  i alt fire små parseller på til sammen fem hektar rundt det vakre 1600-talls slottet som Langlois-Chateau har disponert siden 1995. Vinen smakt i 1999-utgave er elegant med preg av modne skogsbær og pen fatbruk. Prismessig ligger disse tre vinene på ca 175 kroner, som absolutt ikke er noen overpris.

Langlois-Chateau på polet:

Foto: Jan H. Amundsen og Langlois-Chateau

Forsiden akkurat nå

Til toppen