Farlig frue

Fru Lysholm, Arcus' nye akevitt, har ertet på seg lederskribenten i avisen Folket: Vi har vanskelig for å se Fru Lysholm som noe annet enn en hån mot kvinner og barn som gjennom tidene er blitt utsatt for vold og andre overgrep fra alkoholiserte menn, skriver han. Det gjøres også et poeng av at produktet er tilpasset kvinner fordi det er mildere i smaken og dermed kan føre til større forbruk av brennevin blant kvinner.

Alle argumenter ser ut til å være gode nok når det gjelder den gode avholdssaken. Vi for vår del har vanskelig for å se at frua skulle representere en trussel i så måte. Generelt fordi akevitt er en så sesongbetonet drikke som det er og spesielt fordi vi har vanskelig for å tro at et nisjeprodukt som dette vil føre til større misbruk blant kvinner.

Kanskje vil forbruket øke i jula, men det tar neppe noen skade av. Og mens vi er inne på akkurat den festen, venter vi bare på utspillet som kommer regelmessig på denne tiden av året. Den berømte julefylla. Der det påstås at flere denger kona og ungene enn på noe annet tidspunkt i løpet av året og som hvert eneste år er like usant. Undersøkelser viser nemlig at de som har store problemer med alkohol faktisk begrenser seg og takler den festen annerledes enn de kanskje gjør ved andre anledninger.

Nå er det ikke på noen måte slik at vi vil bagatellisere at folk misbruker alkohol og gjør skade på andre. Men vi synes det er fullstendig å skyte over mål når en skarve akevitt med et kvinnenavn skal sette avholdssinnet i kok. Vi frykter hva rørsla vil si når den oppdager vinen som bærer Masi? At det vil øke vinforbuket i Norges eneste samebygd. Gammel Oppland har ikke hatt synlig effekt på de kanter av landet der hjemmebrenten fortsatt florer. Det vet vel allerede Folket. Men den farlige HB'en interesserer ikke rørsla like mye som det lovlige forbruket.

Promillegrense i hjemmet er et av flere interessante forslag som i det siste er fremsatt for å hindre oss i å nyte alkohol når barn er til stede. 0,5 var ledig etter at 0,2 ble innført på veien, sa opphavsmannen. Han mente selvfølgelig ikke at det skulle vedtas ved lov men være en frivillig ordning. Barneombudet Trond Waage hang seg om halsen på forslaget og journalisten Simon Flem Devold synes tanken er ualminnelig god: Alle er ikke klar over at det ikke skal så mye alkohol til før foreldrene forandrer seg såpass mye at det blir skremmende for barna. Barna lærer også av foreldrene at vi må ha alkohol for å ha det hyggelig, hevder han.

Hva skal vi andre da si? Går det i det hele tatt an å argumentere mot at barn og alkohol ikke hører sammen og at far og mor deler en flaske rødvin er å gå langt over grensen for hva de bør tillate seg når de små er til stede? En hver som tar til motmæle står i fare for å demonstrere for all verden at barna neglisjeres og at forelderansvaret ikke tas alvorlig.

Tør vi minne om at vin har vært drukket til maten i hundrevis av år i land som ligger syd for oss. Og at generasjon etter generasjon har sett sine foreldre med 0,5 og mer i blodet uten å ta synderlig skade av det. For Syd-Europa er ikke befolket av skadeskutte generasjoner, så langt vi kan se.

Jan H. Amundsen
(Leder i Apéritif nr. 8/2001)

Forsiden akkurat nå

Til toppen