Forargelsens tårn

Muga-familien lager vin i Riojas toppklasse. Det 40 meter høye tårnet utenfor bodegaen, kan bety at stjernene er målet.

Isaac Muga Caño har bygd et forargelsens tårn i tilknytning til bodegaen i Haro, hovedstad for Riojas grand cru-landsbyer.
 
Det 40 meter høye tårnet var hans hemmelige drøm, men til naboenes irritasjon. Og naboene er ikke hvem som helst. Det er snakk om kremen blant Riojas bodegas. Han er imidlertid så fornøyd med byggverket at den siste vinkreasjonen ble oppkalt etter det. Torre Muga er en moderne vin sett med Rioja-øyne. Og etter manges mening ingen Rioja siden den har fått et anstrøk av franske fat.
 
Bodegas Muga bruker årlig store beløp på eikefat. De store 15-18.000 liters eikeliggerne (cuba) lager de og vedlikeholder selv. Hvilket er unikt i dag. Noen av fatene er 110 år gamle og 12 av dem er splitter nye.
 
- Vår tønnemaker, den eneste gjenværende cubero i Rioja, er en skikkelig ekspert på eik. Han velger ut tømmeret og modner det utenfor bodegaen i tre års tid. Vi stoler ikke helt på at fatleverandørene setter sammen fatene etter vår smak, forteller Isaacs sønn, Jorge Muga Palacín.
 
I tillegg til de tradisjonelle amerikanske fatene (tonel), bruker Muga også fransk eik. - Det er ingen tvil om at tempranillo utvikler den tradisjonelle Rioja-smaken best i amerikanske fat. Det har vi gjort utallige forsøk med de siste åtte år. Men druen trives også godt i nye franske Alliers-fat. Resultatet er en mer internasjonal smak som for eksempel i vår Torre Muga Reserva. Men også for våre mer klassiske Rioja-viner, Reserva og Gran Reserva, brukes franske fat for å gjøre vinen mer kompleks. Men aldri mer enn 40 prosent av den totale fatmodningen skjer i franske fat, sier Jorge og fortsetter:
 
-Våre viner er skapt for et langt liv. Noe som understrekes av måten vi modner vinen på. Vinen kommer aldri i kontakt med verken rustfritt stål, sement eller plast. Trevirket lar vinen puste og forbereder den på å modnes sakte. Men vi må ikke glemme det viktigste råstoffet, druene, fra Riojas beste områder i Rioja Alta, som har en struktur som tåler langt opphold i eik. Vi lager kun én type vin. Hvis den ett år ikke har den riktige struktur til å tåle fatlagring som til en gran reserva. Vel, da lager vi ikke slik vin det året, men stopper ved reserva.
 
I de aller beste år lager Muga Prado Enea Gran Reserva. En vin som trenger lang lagring, minst ti år før den er drikkeklar. For tiden er det 1987 som selges. Og for en vin. Elegant i ordet virkelige betydning er det riktige ordet for å beskrive dette håndverksproduktet.
 
Selv om tempranillo også hos Muga får høyest karakter, kan druen etter Jorges eget utsagn ikke lage kompleks vin uten støtte fra to av de andre hoveddruene, graciano og mazuelo. -Vi tror ikke på vin laget av én druetype eller av druer fra en vinmark. Selv om vi bare bruker druer fra området rundt Haro, er druenes karakter ganske forskjellig fordi den enkelte vinmarks klimatiske forhold varierer, og vi henter druer fra minst tretti ulike steder, hevder Jorge.
 
Muga eier nok vinmarker til å dekke en tredel av behovet. Resten kjøpes hos vinbønder med primært gamle vinplanter. All innhøsting skjer for hånd. Beliggenheten er også viktig. Vinmarkene bør ligge i bakkehellinger og så høyt som mulig. Her er de klimatiske forholdene ekstreme, og plantene utsettes for det nødvendige stress for å kunne produsere druer av toppkvalitet. - Vi må ofte betale 20 prosent mer for denne frukten, men så får vi også det beste Rioja har å by på.
 
I august og september tilbringer familiens medlemmer nesten hver kveld i vinmarkene for å følge med utviklingen i druenes syre- og sukkernivå. - På den måten danner vi oss tidlig et bilde av hvordan vi skal bearbeide druene. Vinen lages egentlig før druene er plukket, hevder Manuel.
 
Han mener videre at det er meningsløst å snakke om utbytte pr hektar så lenge både druer og ferdig vin forkastes innen det endelige produktet er klar til å tappes i flaske. I gode år som 1994 og 1995 bruker de alt de kan, i svakere år som for eksempel 1993 er det kun de beste druene som kommer i betraktning. Og i 1996 som generelt vurderes som et godt år, ble druer tilsvarende 400.000 liter vin kastet vrak på hos Muga fordi kvaliteten var for dårlig. Utvelgelsen starter altså i vinmarken, fortsetter før og under vinifikasjonsprosessen og avsluttes mens vinen modnes i fat. Målet er å lage jevnt over høy kvalitet uavhengig av årgangen.
 
Produsenten er dessuten en av de få som fortsatt insisterer på å bruke de store eikeliggerne, selv om de er mye dyrere i drift enn ståltanker siden de må rengjøres for hånd flere ganger i året: - 1000 cantaras, altså 16.000 liter, er den ideelle størrelse for gjæringskaret. Det fylles opp til noe over halvveis med druer. Hvis volum er større, blir temperaturen for høy. Ved å holde oss til denne størrelsen behøver vi ikke temperaturkontroll. Det klarer naturen selv. Gjæringstemperaturen holder seg rundt 28-29 grader. Når den stiger over dette nivået, er gjæringen likevel overstått, forklarer Manuel.
 
Torre Muga har en dypere farge og større konsentrasjon enn hva som er vanlig i Rioja. Forklaringen finner vi først og fremst i kilden, nemlig mer enn 30 år gamle vinstokker. Men også i maserasjonstiden som er rundt 20 dager i motsetning til de vanlige ti dager. I denne perioden pumpes mosten over drueskallene to ganger daglig. Etter gjæringen blir alle Mugas viner værende i fatene i minst ett år. De stikkes om hver tredje måned ved hjelp av tyngdekraft. Her verken pumpes eller filtreres vinen. Den eneste klaringen som gjøres er like før tapping i flasker. Da overføres vinen fra de små tilbake i de store fatene, og klaringen skjer ved bruk av piskede eggehviter tilsatt litt salt. For reserva og gran reserva skjer det en ettermodning i flasker i henhold til reglementet.
 
Selv om Muga bekjenner seg til tradisjonalistene, strekker ikke bedriftens historie seg lengre tilbake enn 1932. Manuels oldefar var før det riktignok vinmaker hos Rioja Alta. Og Muga-familien har dyrket druer i generasjoner. De første tiårene produserte bodegaen kun unge viner, og cava som var det store produktet i Rioja før rødvin ble mer lønnsomt. Fra 60-tallet begynte faren Jorge og hans bror å modne vin i fat og flasker.
 
-Forholdene i Rioja taler for å satse på produksjon av kvalitetsvin. For vår del går vi et skritt lenger ved å sorteredruer etter kvalitet og å følge vinens utvikling nøye. Det kan vi gjøre, fordi vi er små i forhold til resten av Rioja, rundt én million flasker i året.
 
Av Aase E.Jacobsen

Forsiden akkurat nå

Til toppen