Fortsatt veldig hvitt

Sør-Afrikas vinindustri er fortsatt svært hvit. Derfor får Ntsiki Biyelas inntreden som landets første fargede kvinnelige winemaker stor og velfortjent oppmerksomhet.

10 år med demokrati har forandret Sør-Afrika til det ugjenkjennelige. Men visse sektorer, deriblant vinindustrien, henger fortsatt langt etter og er, i motsetning til de fleste av landets bedrifter, fortsatt sterkt dominert av de hvite. Stellenbosch, selve hjertet av Sør Afrikas vinindustri, er også en sentral afrikaanerby og huser afrikaanersamfunnets mest prestisjetunge utdanningsinstitusjon. D et var her tidligere statsminister Dr. H. F. Vervoerd skapte drømmen om apartheid.

Et dramatisk bakteppe for møtet med Ntsiki Biyela, en 26-årig farget kvinne som har tatt Sør-Afrikas vinindustri med storm. Ntsiki, eller Nontsikelelo som er hennes fødenavn, møter meg i vinsmakerrommet på Stellekaya Winery. Hun forteller om oppveksten i en liten landsby kalt Ulundi, i KwaZulu-Natal. I et samfunn hvor vin var ikke-eksisterende ble hun introdusert til umqombothi, en tradisjonell Zulu-øl. - Jeg likte det så godt at jeg kunne tenke meg å jobbe på et bryggeri.

Men etter hvert som Ntsiki ble eldre kom hun på andre tanker. Etter å ha fullført videregående i 1997, var hun fast bestemt på å bli ingeniør. - Jeg søkte på mange forskjellige skoler, men søknadene ble alle avslått. Det gjorde meg trist, og jeg måtte belage meg på et friår mellom studiene, sier hun. Men i stedet for å sitte apatisk på sofaen uten verken jobb eller skole å gå til, tok hun kontakt med det regionale utdanningsdepartementet. Der ble hun anbefalt å kontakte Jabulani Ntshangase.

Fargeløst
Ntshangase, eier av Thabani Cellars, og en fremtredende forretningsmann i Sør Afrika, har siden 1995 prøvd å sette farge på Sør-Afrikas vinindustri. I samarbeid med Universitetet i Stellenbosch har han reist landet på kryss og tvers for å rekruttere og informere ungdomsskolestudenter om vitikultur og ønologi. Det var slik Ntsiki hørte om utdanningsprogrammet ved universitetet.

I 1998, bestemte Ntsiki seg for å søke på jordbrukslinjen ved Universitetet i Stellenbosch, med spesialisering innenfor vitikultur og ønologi. Hun kom inn, og jubelen stod i taket hjemme hos bestemor.  - Helt siden jeg var ei lita jente har bestemor tatt seg av meg. Vi har alltid vært fattige, og onkel måtte finansiere det mest essensielle som kost og losji. Men penger til studier fantes der ikke. Av den grunn kontaktet jeg Ntshangase. Han anbefalte meg å søke SA Airways om støtte.

Ntshangase er medlem av SA Airways' vinpanel og har overbevist flyselskapet om å sette penger til side for støtteprosjekter. For tiden støtter de 25 fargede studenter som tar en 4-årig B.Sc. grad ved Universitetet i Stellenbosch. - En sen oktoberaften i 98' ringte telefonen. SA Airways hadde akseptert søknaden min. De fortalte meg at de ville støtte meg under hele utdannelsen. De ville betale for alt. Kost, losji, bøker samt litt ekstra lommepenger.

En hjelpende hånd
I januar 1999, reiste Ntsiki hjemmefra for aller første gang. Bestemor var fra seg av redsel da barnebarnet ennå ikke hadde et sted å bo. Pengene fra SA Airways hadde heller ikke ankommet. Men der fantes råd. Ntshangase, som allerede i 96' hadde kjøpt et hus i Stellenbosch for å huse de første fargede studentene, tok henne inn inntil skolen kunne ordne henne med et sted å bo. - Han betalte for alt. Han ga meg tak over hodet. Han ga meg mat, men ikke nok med det - han gjorde det også for andre studenter i sammen situasjon, sier Ntsiki.

Begynnelsen på studietilværelsen i Stellenbosch skulle vise seg å by på vansker for Ulundi-jenta. Først og fremst hadde hun vanskelig for å tilpasse seg afrikaaner-byen og folket.  - Jeg måtte ankomme tidligere siden jeg var ny. Umiddelbart la jeg merke til bybildet hvor det nesten ikke var noen fargede, noe jeg fant skremmende. Jeg strevde virkelig for å få øye på andre fargede i denne perioden.

Universitetet i Stellenbosch er en afrikaaner-institusjon, hvor all undervisning foregår på Afrikaans. Dette bød på problemer for Natal-jenta. Selv om hun tidligere hadde hatt afrikaans på ungdomsskolenivå, var det langt fra nok til å følge en høyere utdanning. - Det førte til at jeg ikke kunne følge undervisningen i det hele tatt. Det første året fulgte jeg bare ett kurs, kalt skogsbruk, men bare fordi en gjeng utvekslingsstudenter hadde forvillet seg inn på campusen og av den grunn måtte undervises på engelsk.

F or å kompensere for mangelfull eller til tider ingen undervisning ved universitetet, måtte Ntsiki ty til tidligere studenter, og eldre studenter som hadde notater på engelsk. På denne måten klarte hun å følge undervisningen og stå sterkt nok rustet til de mange eksamenene.

Tørrtrening
Etter ett år i Stellenbosch, visste Ntsiki fortsatt ikke hva hun ble utdannet til å gjøre. Men hell og veiledning fra den trofaste verge, Ntshangase, ville snart forandre dette. - Han anbefalte meg å søke på en praktikantplass ved Delheim Winery. En anerkjent vingård i Stellenbosch.

For første gang forstod Ntsiki hva det betyr å lage vin. Bitene falt på plass, og virket mindre skremmende syntes hun. Ved siden av studiene, jobbet hun ved Delheim de neste to årene.
- Jeg jobbet ikke bare i vinkjelleren, men begynte også med prøvesmaking for å trene smaksløkene. Det var i denne perioden jeg lærte å nyte vin. Ntsiki husker fortsatt første gang hun smakte vin. - Da tenkte jeg: Herre Gud hva er det jeg drikker.

Sakte men sikkert begynte hun å like vin, gjenkjenne smaken av forskjellige vinsorter, og så en gang mot slutten av tredje året begynte hun å kjøpe og til og med anbefale viner for venner og familie. - Hver morgen da jeg jobbet hos Delheim begynte vi med å prøvesmake åpnede vinflasker fra foregående dag. Det gjorde vi for å teste om de fortsatt var gode nok for prøvesmaking. Det var god trening, sier en beskjeden Ntsiki som mener hun fortsatt trenger mye trening for å forbedre smaksløkene.

Etter at Ntsiki avsluttet studiene høsten 2003, hadde hun allerede to års yrkespraksis fra Delheim Winery. - Men det var ingen som vil ansette meg. Da foreslo Ntshangase å kontakte Stellekaya Winery, en liten og relativt nystartet vinkjeller rett utenfor Stellenbosch.

- Dave Lello, eieren av Stellekaya, inviterte meg inn for et intervju. Han tok meg med på en omvisning av kjelleren. Jeg tenkte først at det var lite, men likevel perfekt da jeg kunne være med på hele prosessen, sier Ntsiki.

Siden januar 2004 har hun jobbet som juniorwinemaker og styrer dermed produksjonen av Stellekaya's kvalitetsrødviner sammen med sjefsvinmaker Peet le Roux.  - Dette er babyen min, 2004-årgangen, smiler Ntsiki. Hun står foran dusinvis franske barriques i kjelleren ved Stellekaya. Vinen legges ikke ut for salg før i 2006 som den andre årgangen i Stellekayas historie.

Ntsiki Biyela har allerede fått mye mediaoppmerksomhet i Sør Afrika, men tar oppstusset med beskjeden fatning. - Jeg ønsker at folk skal huske vinen min, ikke meg som person. Men hun har ikke noe imot å være forbilde for andre. Spesielt ønsker hun at flere fargede blir involvert i industrien. Selv har hun opplevd å være den eneste fargede, blant flere hundre vinprodusenter på større internasjonale vinmesser og konferanser. - Vin er ikke bare for hvite.

Om fremtidsutsiktene sier Ntsiki beskjedent at hun fortsatt er ung, og trenger tid til å vokse. Heldigvis har Stellekaya investert tid og penger i Natal-jenta og ønsker at hun skal vokse med den nystartede bedriften. - Jeg trives godt ved Stellekaya, men en dag vil jeg drive min egen vingård hvor jeg kan lage vin av egne druer, sier Ntsiki.

Tekst og foto: Trond Valseth

Fakta om Stellekaya
Stellekaya i Stellenbosch ble etablert i 2000 og eies av Dave og Jane Lello i samarbeid med den kjente vinmakeren Peet le Roux. Vingården holder hus i et nedlagt destilleri. De gamle 9000 liters trefatene for lagring av brandy er restaurert og brukes nå til vin. Målet er å lage såkalte boutiqueviner i volum på inntil 20.000 flasker av druene merlot, cabernet sauvignon og pinotage samt blandinger av de tre. Allerede de første spede forsøkene ble svært godt mottatt.
 
Druene er nøye sortert. Fremstillingen er ultratradisjonell og så naturlig som mulig - og dermed arbeidsintensiv. Eierne ønsker nemlig å involvere lokalbefolkningen i arbeidet på gården. Uttrekket gjøres før alkoholgjæringen som skjer i åpne kar. Druene presses ved hjelp av så vel manuelle som hydrauliske presser. All bruk av mekaniske pumper unngås. Etter gjæringen modnes vinen i franske barriques i inntil 18 måneder.
 
Druene som kommer utvalgte parseller i skråningene til Helderberg og Stellenboschberg er håndplukket. Stellekaya er imidlertid i gang med å plante 24 hektar med sørvendt beliggenhet høyt oppe i skråningene av Stellenboschberg. De mener her å ha funnet klimatiske forhold identiske med Bolgheri i Toscana og vil plante shiraz og sangiovese i tillegg til merlot og cabernet sauvignon.
 

Forsiden akkurat nå

Til toppen