Fra dødsstraff til eksporteventyr

Den meksikanske bryggerihistorien er lang. Allerede før europeerne gjorde strandhugg i aztekernes rike i 1519 brygget innbyggerne øl av maltet mais.

Det var slett ikke alle forunt å nyte brygget som ble produsert for aztekerne hadde dyp respekt for alkoholen. Det er vel knapt noe folkeslag i verden som har operert med høyere aldersgrense. Stort sett var alkoholholdig drikke forbeholdt religiøse seremonier, men for dem over 70 år var det fritt frem. I visse sammenhenger, som barnas navnefester, var seniorfyll nærmest påkrevd.

Hvis derimot den yngre garde prøvde seg, vanket det strenge straffer. Om en ung mann av folket ble tatt på fersk gjerning eller observert beruset gjentatte ganger, ble han henrettet offentlig. For dem av høyere byrd var én gang nok, men de slapp til gjengjeld tilskuere.
 

Den strenge alkohollovgivningen forandret seg med conquistadorene og det tok ikke lang tid etter at de hadde fått fotfeste før det første bryggeriet på amerikansk jord ble etablert. Den første tillatelsen til kommersiell ølbrygging ble gitt av keiser Carlos V tidlig på 1540-tallet, under den forutsetning at en tredjedel av inntektene gikk til den spanske monarken.

Det nye ølet var ingen stor hit innledningsvis. Alkoholkonsum var fortsatt strengt regulert, og de som våget seg utpå foretrakk gjerne de lokale bryggene pulque eller octli, en drikk som kan minne litt om sider og som er laget på agavesaft, og tesgüeno eller izquiate, det prespanske maisølet.

De tyske innvandrerne

Det var først med den tyske innvandringen på midten av 1800-tallet at ølbryggingen begynte å skyte fart for alvor og den store etableringen av bryggerier fikk vi under keiser Maximilian I av Mexico. Habsburgeren regjerte i tre år fra 1864 og hadde tatt med seg egne bryggere hjemmefra. Disse østerrikske bryggerimesterne fulgte tidens wienermote og brygget et ravfarget øl med en lett maltsødme.

Den dag i dag brygges det øl i wiener-stil, tre eksempler er Dos Equis Àmbar, Victoria og Negra Modelo, selv om det siste gjerne markedsføres som münchner dunkel. Dette røde brygget er med sine karamelliserte toner og snev av sjokolade en god følgesvenn til den lokale maten. Det har nesten forsvunnet fra Europa, men man kan jo prøve seg på en bayerøl neste gang det står godt krydret meksikansk mat på menyen.

Mot slutten av 1800-tallet ble det stadig mer populært med øl av pilsnertypen, samtidig som ølbryggingen spredte seg til stadig nye deler av landet. De nye jernbanelinjene førte til en betydelig modernisering av bryggeriene i distriktene og enklere råvareimport fra USA, men også amerikansk konkurranse. Den tok imidlertid slutt med den amerikanske forbudstiden som ble innført i 1920. I de påfølgende 13 årene krysset tørste amerikanere grensen i jakten på alkohol og bryggerier og serveringssteder spratt opp som paddehatter.

Det moderne Mexico

I de sentrale delene av landet der indianerne bodde var de lokale drikkene fortsatt mest populære, men europeerne visste råd - svertekampanjer. Taktikken var vellykket og etter noen år ville så å si alle ha det moderne og hygieniske europeiske ølet.

Utover det 20. århundret skjedde i Mexico det som har skjedd så mange andre steder, de store spiste de små og i dag deler to gigantiske aktører 90 prosent av det meksikanske markedet. Den største av dem er Grupo Modelo, som blant annet har Corona i sin portefølje. Nummer to er Cervecería Cuauhtémoc-Moctezuma, som er en del av Heineken-familien. Sol er deres storselger.

Foto: iStockphoto, Grupo Modelo

Forsiden akkurat nå

Til toppen