Frukten frister

Nye koster hos Gallo har ledet vingiganten inn på en nytt spor: Jakten på best mulig frukt. En filosofi som skal sikre fortsatt høye markedsandeler.

Selv om det ikke er akkurat det vi forbinder med så store enheter som Gallo , er "minimum touch winemaking" den rådende filosofi i dag, i hvert fall for de viktigste merkevarene. Den innebærer blant annet at klaring av mosten gjøres ved hjelp av sentrifugalkraft. Dette er i følge Cal Dennison, sjef for blant andre storselgere som Turning Leaf og den rimeligere serien Sierra Valley, langt vennligere mot aromaene.

Dernest og ikke minst reduserer praksisen behovet for filtrering av den endelige vinen som uten denne teknologien måtte filtreres to ganger på tradisjonell måte. Sentrifugen brukes også etter gjæringen for å fjerne gjærrester.

Dessuten bidrar nyvinningen som ble introdusert fra 2003, til Gallos miljøvennlige profil. Med det enorme produksjonsvolumet på nærmere 800 millioner flasker, utgjør selv noe så "uskyldig" som filterpudderet en kilde til forurensing. Behovet for tradisjonelle hjelpemidler er nå redusert, og med det også utslippene.

Samfunnsbevisst
Miljøprofilen er altså ikke bare reklame men gjennomsyrer hele produksjonen, fra vinmarkene til vinkjelleren. Gallo kan imidlertid ikke kalle seg økologisk, men det siste tiåret har bærekraftig landbruk fart som en vekkelsesvind over California. Hos Gallo innebærer det blant annet færrest mulig passeringer i vinmarkene med traktor, minst mulig bruk av plantevern som i stor grad er erstattet av rovinsekter, strengere kontroll med vanning, gress mellom radene og fornuftig beskjæring for å optimalisere smaken i druene.

Tredje og nå snart fjerde generasjon Gallo er svært bevisst sitt samfunnsansvar. Derfor er det opprettet faste donasjoner, såkalte "gi tilbake-program", til ulike naturvernsfond. - Det er på en måte takken for at vi kan bruke jorden til å dyrke druene våre på, forklarer Dennison.

Forståelsen av hvor viktig arbeidet i vinmarkene er for å nå målet om moden rik frukt, har festet seg hos Gallo som i tillegg til å eie et stort antall hektar selv, kjøper druer fra de fleste vinregionene i California . Innhøstingen blir av den grunn årets viktigste happening. Men før de kommer så langt, skal mye skje og organiseres. Gallo har nemlig ikke bare én vinmaker men en hel rekke med vinmaker-team.

Egen smak viktigst
Alle teamene er involvert i beslutningen om innhøstningstidspunkt. Og nettopp optimalisering av tidspunktet har bidratt mye til kvalitetsheving. En cabernet sauvignon plukket tidlig ved 22,4 brix (alkoholpotensial=12,4) er langt grønnere og tørrere enn en plukket ved 25,9. Som på sin side er bløt rund og innsmigrende med masse røde og mørke bær. Dennison & Co velger vanligvis å plukke når verdiene tangerer 25-tallet for å beholde mest mulig friskhet til å balansere den store bærsødmen.

- Men vi lar ikke kjemiske analyser styre valgene. Vi stoler først og fremst på vår egen smak, understreker han.

Derfor kommer vinmakerne sammen med vinbøndene før innhøstingen for å synkronisere smaken.
- Da smaker vi oss rett og slett gjennom alle relevante typer frisk frukt og grønt slik at alle er enige om hva vi mener med eksempelvis ananas eller nyslått gress, forklarer Dennison.

Stor avling
Vinmaker-teamene har et intenst reiseprogram i tiden rundt innhøstingen. - Vi prøver å komme over alt, og samtlige Turning Leaf-vinmarker er vi innom, understreker han. I motsetning til de enkleste Gallo-vinene som gjerne henter sine druer fra hele staten , kommer Turning Leaf fra et mer spesifikt område. Nemlig Lodi i Central Valley, rett øst for San Fransisco Bay som i stor grad er flatmark med en kombinasjon av sand og avleiringsjord.

Relativt fruktbart med andre ord. Utbyttet ligger på et sted mellom 67 og 100 hl/ha. Ikke så mye høyere enn mange steder i Frankrike, men når plantetettheten er tilpasset maskinell innhøsting med knapt 1800 planter pr hektar, blir avling pr plante høy. Men siden solen alltid skinner i California , er modning sjelden et problem hvilket kompenserer noe for stort utbytte. Gallo er nemlig ikke opptatt av at vinene på Turning Leaf-nivå skal by på kompleksitet i form av jordsmonnskarakter. Her er det bare frukten som betyr noe.

Med et så stort fruktfat å ta av, strekker innhøstningen seg fra august til oktober, så oppgaven er likevel overkommelig. Dessuten er vinmakerteamene delt opp etter druetype.
- For eksempel er det to vinmakere som har ansvaret for chardonnay og de har bare ett fokus gjennom arbeidsdagen og -året, og det er å oppnå høyest mulig kvalitet for denne druesorten, forklarer Dennison.

Interessante eksperimenter
Eksperimenttrangen er stor. - Vi stiller hele tiden spørsmål og leter etter perfeksjon på de ulike nivåene av fremstillingen, enten det gjelder valg av gjærkultur, gjæringstemperatur, uttrekkstid, pressemetode og så videre, sier Dennison som dessuten fungerer som vinmaker-teamenes mann i markedet.
- Jeg sørger for at all responsen vi får på messer og lignende, kommer i opprinnelig versjon til vinmakerne. De er veldig opptatt av hva forbrukerne mener, men samtidig svært bevisst at den beste vinen lages ikke av maskiner men av mennesker, ved hjelp av deres hender og ikke minst smak, understreker han.

Gallo har sannsynligvis verdens største forbruk av eikespon, en praksis som hyppig kritiseres.
- Vi foretrekker faktisk eikespon framfor fat siden den umiddelbare frukten som er den vi leter etter, bevares bedre med eikespon. Eikekarakteren skal gi den modne rike frukten støtte og ikke gi den en oksidativ karakter. Men vi er svært lydhøre for markedets mening, så hvis vi føler at vi må redusere eikepreget, så gjør vi det, forklarer Dennison.

I de siste årene har Gallo plantet mange nye druesorter. Noen er nylig kommet ut på markedet, som pinot grigio og sauvignon blanc, mens andre er fortsatt på eksperimentsstadiet som gewürztraminer, dolcetto og pignolo. Alle kommer fra vinmarker som ganske nylig er kommet i produksjon og vil være interessante bidrag til den fremtidige Gallo-porteføljen. Spesielt pignolo har en veldig ucalifornisk karakter. Den er svært italiensk i stilen med god bitterfrukt, fine syrer og ikke minst en tydelig jordsmonnskarakter som vanligvis ikke er etkjennetegn ved Turning Leaf.

Populær pinøu
Men den ender neppe opp som Turning Leaf, i hvert fall ikke ennå, til det er volum altfor lite. Siste tilskuddet i denne serien er pinot noir som henter sine druer fra de kjøligste delene av Lodi, altså de som er nærmest bukta. Den er veldig californisk i aromabildet med mye søte bærtoner, bløt saftig og lettdrikkelig med ren og frisk bringebærfruktighet. Interessen for denne vinen ble naturlig nok enorm i kjølvannet av filmen Sideways som fikk amerikanere til å gå mann av huse på jakt etter "pinøu noar".

I Norge selges i øyeblikket kun zinfandel og syrah i denne serien. Turning Leaf Zinfandel er en av Gallos storselgere. Ikke så rart for den er jo veldig californisk i stilen med mye bærsødme, varme, krydder og bløte tanniner. En grei og svært fruktdreven vin som tåler litt krydder i maten. Syrah'en byr på intense skogsbæraromaer i en parfymert folkelig og svært ren bærpreget stil som dessverre sliter med litt mye fatpreg. Kanskje Dennison & Co burde ta en liten revurdering, for den vil absolutt ta seg bedre ut med litt mindre "flis".

Foto: Gallo og 20th Century Fox

Forsiden akkurat nå

Til toppen