Gammelt, men godt nytt

CVNE og Marqués de Riscal representerer begge nobel Rioja-historie, men på hver sin måte. Overraskende nok er fellestrekket bodegaenes moderne, om enn høyst ulike, tilnærminger.

Den som ved første øyesyn gir aller minst moderne assosiasjoner er CVNE, Compañía Vinícola del Norte de España eller Cune, er Riojas nest eldste bodega (Marqués de Riscal er aller eldst), etablert i 1879 i Haro i Rioja Alta.

Fortsatt er det etterkommerne, femte generasjon, av de to brødrene, Eusebio og Raimundo Real de Asúa, som står bak. Siden 1997 er imidlertid CVNE børsnotert. Men hovedinntrykket er en veldig tradisjonsbunden bodega med landets nest største samling med vellagret rioja. Bare navnet Imperial, som lages av de beste parsellene og bare i de beste årgangene, gir tårer i øynene for Rioja-fansen.

Men med Contino i Rioja Alavesa, satte CVNEs eiere, Madrazo-familien, og det allerede i 1973, seg som mål å skape noe helt nytt. Nemlig en enkeltvinmarksvin etter modell av Bordeaux, som Rioja alltid har hatt nære relasjoner til.

Contino oppstod ved å isolere de beste parsellene fra Vina Real, CVNEs Alavesa-satsing fra 1920-tallet. De til sammen 62 hektarene som utgjør Contino ligger langs Ebro som her danner en kurve.

Reddet graciano
Jordmonnet har mye avleiringer, med sand iblandet kalkstein i de dypere lagene samt leire og stein i de øvrige. Det mest utbredte jordsmonnet som opptar rundt 25 hektar, har inntil 15 prosent kalkstein i tillegg til annen stein og er inntil 1,25 meter tykt. Det heller svakt mot elven og sørger for et lavt utbytte, en drøy kilo pr plante.

Selv om tempranillo dominerer, legges det også vekt på graciano. - Faktisk gis Contino æren for at denne druetypen fortsatt dyrkes i Rioja, forklarer Oscar Urrutia, eksportsjef hos CVNE.

I dag utgjør graciano kun 400 av Riojas til sammen 50.000 hektar. Contino har for øvrig noen av de eldste vinstokkene av denne druen. Som her ikke uventet tappes med egen etikett. En meget konsentrert og ganske tøff vin med stor kjøttfull frukt, veldig god syre, fine tanniner og den typiske lakrispregete ettersmaken. Druene kommer fra den 3,7 hektar store vinmarken San Gregorio Grande som ble plantet i 1979 i avleiringsjord og utelukkende med graciano.

Utvalgte årganger
Vina del Olivo ble plantet året etter, og teller seks hektar med hovedsakelig tempranillo i kalkholdig leirjord. En massiv vin, allerede ved fargen lurer du på om du er "kommet riktig" for den er nærmest ugjennomtrengelig. Den store konsentrasjonen og stoffligheten til tross, tempranillos potensial for eleganse er til stede i fullt monn. En fantastisk vin som i årganger som 2005 bør legges til side minst fem år, og som holder minst i 15.

Contino Reserva er rett og slett en litt lettere utgave av Vina del Olivo, men fortsatt med veldig god konsentrasjon og et flott uttrykk for Rioja Alavesa. - Contino er nå en joint venture mellom Madrazo og CVNE, forklarer Urrutia.

De tre Contino-cuvéene lages i små kvanta og kun i de beste årgangene. Det som ikke er godt nok for Contino-vinene brukes i Vina Real som vinifiseres helt separat fra Contino. For øvrig i et hypermoderne anlegg tegnet av arkitekten Philippe Mazières, med et ytre som minner om den øvre delen av et vinfat, men oppført i en ganske så unikt materiale, nemlig canadisk cedertre.

Brangelina-besøk
Men ingen arkitektoniske verk i Rioja overgår Marqués de Riscals Frank Gehry-tegnete hotell. Det ble innviet i 2006 og var et resultat av et smart knep fra salgsdirektøren for Marques de Riscal, José Luis Muguiro Axnar. - Da Gehry holdt på med Guggenheim-museet i Bilbao, inviterte jeg ham til å komme for å diskutere et prosjekt, men han avviste med at det var for lite, likevel kom han for å besøke oss, og vi ble venner. Da jeg hadde åpnet en flaske av 1929-årgangen, Gehrys fødeår, aksepterte han likevel invitasjonen til å tegne hotellet, forklarer Muguiro Axnar. En begivenhet som ble slått stort opp i amerikansk presse.

Gehry har også fått sin egen vin, hvor han selvsagt har designet etiketten. En vin som er blitt en hit blant Gehrys Hollywood-venner. Men som så langt bare er laget i 2001 og i et antall av 5000 flasker. En imponerende vin av 100 prosent nøye selektert tempranillo fra noen gamle parseller nær hotellet.

Det var med denne vinen Gehry lokket Brad Pitt og Angelina Jolie til Marqués de Riscal. Pitt studerte nemlig arkitektur (!) i sin ungdom og er en tilhenger samt nær venn av Gehry. Dessuten avslørte han stor interesse for vin. I full hemmelighet tok Muguiro Axnar mot det berømte paret som fikk boltre seg i tre hele dager i de spektakulære omgivelsene. Med magnumflasker av Frank Gehry-vinen. Normalflasken vil i Norge koste NOK 2200.

Viner tilbake til 1860
For en tidel av prisen får du Finca Torrea som kommer fra én enkelt vinmark nær vinkjelleren i Elciego i Rioja Alavesa. En vin som kjennetegnes av nydelig frukt, stor munnfølelse, flotte syrer og tanniner. Den er som en lett modernisert utgave av klassikeren Marqués de Riscal Reserva.

Selv om Brangelina-historien er godt artikkelkrydder, er kjendiser nærmest hverdagskost for Axnar som har sett nytten av å ha en fot innenfor. Riscal har derfor nære relasjoner til Ferran Adria, Paul Bocuse, spanskekongen og de fleste andre som betyr noe i Spania og Europa. Gjennom sitt vennskap med Corinne Mentzelopoulos på Ch. Margaux lot det seg gjøre å innlede et tett samarbeid med hennes berømte vinmaker, Paul Pontallier.

Pontallier på sin side trengte hjelp til en smaking av viner fra perioden 1940-45 som på grunn av krigen var blitt borte fra Margaux-kjelleren. Siden Marqués de Riscal som eneste produsent i verden har viner fra absolutt hver eneste årgang tilbake til 1860, lot det seg gjøre.

Apropos krigsårgangene så klarte Marqués de Riscal å lokke til seg vinskribentnoblessen, inkludert Robert Parker som aldri hadde satt sine bein i Rioja før, da de lot 400 heldige få smake en rekke vellagrete Riscal-viner, deriblant viner fra før vinlusas herjinger. - Derfor har vi ikke så mye igjen av 1945 lenger, sier Muguiro Axnar med et smil.

Men nok til å væremed når Christies organiserer en auksjon i Beijing i mai i år. Her stiller Marqués de Riscal 151 flasker fra perioden 1860-2009 som skal selges under ett og inntektene går til et veldedig formål.

Legendarisk årgang
Da Marqués de Riscals vinmarker ble plantet i 1858, var det med cabernet sauvignon. Derfor finnes det fortsatt cabernet sauvignon i vinmarkene, og siden disse vinstokkene er eldre enn vinloven i Rioja, får Marqués de Riscal lov å bruke dem i sine blandinger. - Men vi får ikke lov å fortelle det, sier Muguiro Axnar.

150 Aniversario Gran Reserva 2001 har noen prosent cabernet sauvignon, og den gir mange franske assosiasjoner med tydelig cedertrepreg, mørke modne bær og stor fylde, mye stoff og fin syre. Cabernet-en slår igjennom i ettersmaken. En flott vin fra en veldig god årgang som sidestilles med legendariske 1964.

Marqués de Riscals som eies av fire familier, hvorav Muguiro Axnars er den ene, er en stor aktør i "lille" Rioja Alavesa. I tillegg til de 220 hektar med egne vinmarker i, kjøpes det druer fra nærmere 1000 hektar.

Men bodegaen kjennetegnes av en for Rioja ganske utradisjonell og mer utadvendt holdning. Likevel måtte Muguiro Axnar slåss for å få med resten av familien på å lansere en billig-rioja. Viña Collada (ca 90 NOK) er en realitet og veldig godt tilpasset de vanskelige forholdene i mange av Marqués de Riscals hovedmarkeder. Motstanden var også stor da han insisterte på bag-in-box for Rueda- og Castilla-vinen som også ble lansert i fjor.

Satsingen utenfor Rioja er også takket være deres franske relasjoner. Den berømte ønologen Emile Peynaud jobbet nemlig for Marqués de Riscal store deler av sin yrkesaktive liv. Og han har æren for å ha oppdaget verdejos og Ruedas potensial. - Selv om spanske vinmyndigheter ikke vil snakke om det, ler Muguiro Axnar.

- Vi kjørte gjennom Rueda sammen da han ba meg stoppe for å studere noen lavtvoksende vinstokker han aldri hadde sett før. Han smakte på druene og sa "her skal du bygge en bodega", minnes Muguiro Axnar.

Kjempesuksesser
Saften i en verdejo-drue har lite aroma, og den tradisjonelle måten å vinifisere denne druen på ga ikke gode nok resultater. Samtidig som det kunne være vanskelig å få til en god gjæringsprosess. Briten Hugh Ryman revolusjonerte Rudeas hvitvinsfremstilling ved å introdusere skallmaserasjon. På den måten hentes maksimalt ut. Og Rueda-verdejo er en kjempesuksess. Spesielt i dagens finanskriserammete Spania opplever Marqués de Riscal en så stor etterspørsel at de ikke klarer å dekke den fullt ut.

Finca Montico er noe så sjelden som en enkeltvinmarks-verdejo. Druene er plukket for hånd, og kommer fra et ekstra steinete jordsmonn. Den demonstrerer til fulle at verdejo er en drue som kan gi mye karakter i form av kjøttfull rik frukt samt blomster- og mineralpreg til vinen. Marqués de Riscals var den første bodegaen som etablerte seg i Rueda og det i 1973. Før det ble mesteparten av druene solgt til sherrybodegaene. I dag dekker Ruedas vinmarker hele 14.000 hektar, hvorav Riscal eier eller kontrollerer til sammen 600 hektar. Ikke bare verdejo, men også sauvignon blanc.

Den røde parallellen, Riscal 1860, er Pontalliers verk. En kjempesuksess siden lanseringen i 1999. Druene kommer fra Toro, men betegnes med Castilla y Léon på grunn av innslaget av merlot og syrah.

Foto: CVNE, Marqués de Riscal

Forsiden akkurat nå

Til toppen