Går for carmenere

Odfjell har stor tro på Chiles «egen» drue carmenere og viser til svært gode resultater på alle kvalitetsnivåer.

Selv om carmenere i Chile ble oppdaget så sent som i 1994, fram til da trodde man at alt var merlot, har den vært i landet siden slutten av 1800-tallet. Den har derfor fått god tid til å tilpasse seg det chilenske klimaet.

Odfjell på sin side er så å si fersk i carmenere-gamet, de første plantene kom i jorden i 2000, men man søker å unngå feilene som forgjengerne har gjort – spesielt før de lærte druen å kjenne og trodde den var identisk med merlot.

Se Apéritifs test av chilensk carmenere og carignan

Vannes ikke

Carmenere er nemlig en veldig produktiv drue og må styres strengt for å bli virkelig god. Dens grønne toner som stammer fra pyrazin, er både dens styrke og svakhet og nært knyttet til så vel utbytte som til innhøstningstidspunkt, jordsmonn og vanning.

På Odfjells vingård i Padre Hurtado, rett utenfor Santiago by, i regionen Maipo, er jordsmonnet en relativt fruktbar avleiringsjord. Men den har god drenering siden leirinnholdet ikke er veldig høyt. Det gjør at pyrazinene ikke får for gode muligheter til å utvikle seg.

Vanning er heller ikke et tema for carmenere.
– Vi vanner bare merlot, og kun en gang i året, siden den er så følsom for tørke. Derfor podet vi merlotplantene på cabernet-røtter som er mye sterkere og lengre, forteller Arturo Labbé, Odfjells sjefsagronom.

Utsatt for sykdommer

Han og hans team følger ikke minst modningen nøye og daglig i alle parseller for å sikre at innhøstningen skjer på det optimale tidspunktet.
– Vi ønsker modne tanniner og da må druesteinene ha fått en brun farge, men druene må ikke være ikke så modne at de gir en syltetøyaktig frukt, understreker Arturo og legger til:

– Spesielt for carmenere er det viktig at druene ikke blir for modne siden man da mister det som er dens typisitet.

Det grønne preget Arturo og hans kollega i vinkjelleren, Arnaud Hereu, leter etter for carmenere kan best beskrives som rød paprika i stedet for grønn paprika.

Carmenere er også utsatt for enkelte sykdommer, særlig de som er forbundet med fuktighet som råte om høsten og manglende fruktsetting (coulure) om våren hvilket reduserer utbyttet. Dette siste forholdet var også grunnen til at carmenere mistet sin posisjon i Bordeaux, men fortsatt regnes den som én av de seks lovlige Bordeaux-druene.

Om høsten kommer morgentåka til Maipo. Men den skaper likevel ingen problemer for carmenere.
– Vi passer på å fjerne løvverk for å øke luftsirkulasjonen slik at det ikke blir råteproblemer, forklarer Arturo.

Les mer om Odfjells viner

Balanserer det grønne

Og jo senere på høsten, jo mindre problemer skaper tåka. Carmenere plukkes normalt i mai. På det tidspunktet har plantene knapt blader igjen, allerede i april er bladene oransje. Det betyr imidlertid at druene får veldig mye sol mot slutten, og dermed ekstra høy modning som kan gå ut over syrene og tanninene. Carmenere får noe større druer med tynnere skall enn cabernet og dermed allerede i utgangspunktet litt mindre tanniner.

Odfjell eksperimenterer derfor med modningen og plukket i 2010 noe av druene allerede i april. Det ga to til tre ukers forskjell på de tidligst og de senest plukkete druene.

Målet er å bringe mer friskhet inn i den endelige vinen. Mens helt moden carmenere kjennetegnes av lav syre og stor fruktsødme, har undermoden carmenere altså mye grønne toner.

– Siden det vegetale preget er en del av carmeneres egenskap, prøver vi ikke å unngå det, spesielt ikke for de enklere vinene som Armador, men knepet er at grønnpreget ikke tar over. Den vegetale siden balanserer dessuten den store bærsødmen moden carmenere oppnår, påpeker Arnaud Hereu.

Armador Carmenere er en svært vellykket vin i sitt prissjikt og et veldig godt uttrykk for druen med kjøttaktig frukt, plommer, sjokolade og god sødme og fin syrefriskhet.

Lager egen kompost

Arnaud forteller at de også bruker en del mikrooksidasjon for å hente fram druens medfødte bærfruktighet samt også dens vegetale karakter. Også måten det jobbes på i vinmarken er av betydning for å få fram virkelig god carmenere-karakter.

Odfjell har jobbet økologisk siden 2004, og fra 2012 er alle vinmarkene sertifisert biodynamiske. Arturo Labbé lager sin egen kompost og «medisin».
– Vi har lite sykdom i utgangspunktet, så vi er veldig heldige, sier han.

Arturo begynte å bruke kompost som gjødsel allerede i 2006, men da kjøpte han utenfor huset. Med så stor tilgang på hestemøkk, Odfjell har et førtitalls egenavlete fjordinger på stallen, er denne sideproduksjonen blitt Arturos nye stolthet.

Det er viktig å ikke rote oppi komposten for mye, men det bør gjøres minst tre ganger i løpet av prosessen, i følge Arturo. Jo oftere man rører komposten, jo raskere går det siden prosessen trenger oksygen. Med biodynamiske metoder tar den lengre tid å lage siden man ikke bruker maskiner, kun menneskekraft.

– Slik får man en luftigere og bedre kompost, understreker Arturo som har laget sin egen kompost i Maipo siden 2010.

Må låne ku

Kumøkk kan imidlertid ikke erstattes av hestemøkk når det kommer til å produsere preparat 500, nedgravet kuhorn.
– Da kommer en venn av oss med kua si. Den koser seg med vårt rene gress og legger igjen visittkortene som vi tar vare på, ler Arturo.

Mens hestene må ta sin tørn under innhøstningen, brukes de ikke til pløying i Maipo. –Det blir for mye for hestene siden vinmarkene dekker 83 hektar, men i Cauquenes hvor vi har 18 hektar og i Lontue med 7 hektar, gjør de jobben, forklarer Arturo.

Odfjells vingård i Maipo var opprinnelig en fruktplantasje da bergensfamilien med Dan Odfjell i spissen overtok i 1992. Birøkten er en av de får «restene» etter dette. Dan oppgir sågar birøkter som yrke i passet sitt, og har mer eller mindre trukket seg tilbake fra vinproduksjonen til fordel for sønnene Laurence og Dan Jr.

Satser på Maule

Selv om de driver helt naturlig i vinmarkene, noe som i seg selv regulerer utbyttet, må det kontrolleres ytterligere gjennom kutting av klaser (grønn innhøstning). Både tidlig om våren og etter at druene har skiftet farge. Det er særlig de unge vinstokkene som er produktive.

Som i Colchagua hvor utbyttet er 6 t/ha og de eldste plantene 30 år. I Lontue, Curico hvor plantene er litt mer voksne (50 år) ligger det på 4 tonn. Men her er plantetettheten 6000 planter per hektar. Annerledes er det i Cauquenes, Maule hvor avlingen knapt når opp i 2,5 t per hektar. Men så er de eldste vinstokkene her 80-100 år gamle.

De gamle carignan-plantene dekker til sammen 8 hektar. I tillegg har Odfjell 10 hektar med nye beplantinger, og ytterligere 20 hektar som er klare til å plantes.

– Vi jobber med mange typer oppbindinger og rotstokker samt selvsagt ulike druetyper for å finne ut hva er det optimale for klimaet der nede. Det er nemlig herfra Orzada-vinene skal komme i framtiden. Derfor må vi hente mest mulig kunnskap, forteller Arturo og legger til:

– Det er knapt noen andre vinprodusenter i Chile som driver med «eksperimenter» i så vidt stor skala som vi gjør, og det demonstrerer Odfjells langsiktighet i sin vinsatsing.

Norsk vin i Chile

Busk å foretrekke

De har allerede notert seg veldig interessante resultater for carmenere. Noe av det er plantet som busker.
– Jeg foretrekker faktisk denne beskjæringsmåten for carmenere. Vi oppnår bedre struktur og modnere tanniner. Årsaken er at sola treffer hele drueklasen bedre og jevnere. Dermed får vi et bedre resultat, forteller Arturo.

I Maipo har han sågar plantet cabernet franc med buskbeskjæring. Men det vil alltid forbli små volum.

Mens det fortsatt er en del buskcarmenere tilgjengelig, har hypen rundt carignan gjort at den er blitt vanskeligere å få tak i.
– For ikke så lenge siden ble carignan i Maule revet opp, ingen forutså at denne druetypen skulle blir det nye store. De fleste vurderte den som vanskelig å jobbe med og i tillegg for kraftig og tanninrik til å appellere, ler Arturo.

Odfjells Cauquenes-carignan er en unik vin, mektig, men likevel svært elegant med flott saftighet herlig frukt, gode kryddertoner og god fasthet. Og absolutt noe av det mest spennende fra Chile på lenge.

Lavt utbytte gir Orzada

De lavestytende parsellene i så vel Maipo som Colchagua, Curico og Maule reserveres for Orzada-vinene. Disse druene har mindre druer og tykkere skall som gjør dem bedre egnet for fatmodning.

Orzada står for konsentrerte kjøttfulle viner med god rik frukt. Store munnfuller, rett og slett, med behagelig tanninbitt. Den svakeste i kolleksjonen er syrahen. Det forklarer Arturo med at syrah i Maipo gir veldig mye fruktkarakter og lite kompleksitet. Derfor blandes den helst med andre druer som carmenere og cabernet sauvignon.

Se Apéritifs test av chilenske rødviner

Stadig mindre cab

Arturo kom til Odfjell etter at vinmarkene var plantet i 1997.
– Jeg tar derfor ikke noe ansvar for hvordan de er plantet og hvilke druesorter som ble valgt, ler han.

På det tidspunktet var det nemlig cabernet sauvignon for alle penga og denne druen representerte 95 prosent av Odfjells areal. Etter hvert er den blitt erstattet av blant andre syrah og merlot som er podet på cabernet-røttene. Men også malbec, cabernet franc samt carmenere som ble plantet sist, som en respons på markedets minkende interesse for Chile-cab, og tilsvarende økte interesse for carmenere.

I dag er 10 prosent av arealet podet på cabernet-røtter, men det er ikke en praksis som vil fortsette.
– Vi har hatt en del problemer med virus for de podete plantene, så heretter vil vi erstatte hele planten når vi replanter en vinmark, understreker Arturo Labbé til slutt.

Foto: Aase E. Jacobsen og Odfjell

Forsiden akkurat nå

Til toppen