Gjennomført god smak

Denne uken lader vi opp til Bob Dylan entrer scenen i Oslo Spektrum med både den store rockerens favorittrødvin og -whisky.

Ingen Bob Dylan-fans ville noensinne mistenke den store helten for å gå på akkord med sin egen smak - ei heller selge sjela for en kommersiell sak.

Når Rosso Conero 2006 (48734) og Springbank 10 Years Old (45387) knyttes til Dylan er det heller ikke fordi han promoterer produktene på noen måte - annet enn ved å uttrykke en forkjærlighet for dem.

Ikke for drikkfeldige
Selv om Dylan har hatt sine svært så fuktige perioder, så er verken den italienske rødvinen eller whiskyen noe du heller innpå i store mengder.

De passer egentlig veldig godt sammen. Hvem du velger å starte med er egentlig hipp som happ. Blant vinvenner er det dødssynd å nyte brennevin før vin - og i hvert fall en såpass røykpreget sak som Springbank 10 years.

Oppkalt etter Dylan-sanger
Men Fattoria le Terrazze Rosso Conero 2004 er så robust at den tåler det meste. Rik og god med masse mørke bær, fine syrer og gode tanniner. En saftig blodig kjøttstykke er hva den trenger - og kanskje "Blood on the tracks" i cd-spilleren?

"Planet Waves" eller "Visions of Johanna" (fra Blonde on Blonde) er kanskje det produsenten av vinen, Antonio Terni, hadde valgt. I alle fall har han kalt opp noen av vinene sine etter dette albumet og denne låten fra den store mesteren.

Lover godt
Og det er gjort i full forståelse med Dylan som er en god venn av Terni som for øvrig kjennetegnes av å alltid bære musikklegenden på brystet. Dylan har sågar "bestilt" og signert Planet Waves-vinen som har fått litt merlot inn i blandingen.

Kanskje Bob syntes den rene montepulciano-vinen i toppsjiktet, Visions of J., som kun lages i de beste årgangene, ble for tøff? Uansett er ingen av disse å få tak i her til lands - ennå.

Inntil videre må alle Dylan-fans nøye seg med Rosso Conero 2004 som er husets enkleste. Og den lover godt for fortsettelsen.

Bekrefter god smak
Enn så lenge må altså Dylan-vinen få følge av Springbank. Når det gjelder Dylans forhold til denne whiskyen er muligens bare et gammelt rykte som er blitt en etablert sannhet. I hvert fall har ikke jeg funnet kilden til påstanden. Men uansett bekrefter den at Dylan har god smak i sitt valg av drikke.

I sine sanger er det imidlertid whiskey med e (altså av amerikansk opprinnelse) han synger om i blant andre "Cold Irons Bound" (Time out of mind, 1997) og "The Ballad of Ira Hayes" (A fool such as I, 1973) som for øvrig er hyperaktuell nå i forbindelse med at Clint Eastwoods mye omtalte "Brev til Iwo Jima" går på kino.

Forsiden akkurat nå

Til toppen