God som gull

Ørret fra norske oppdrettsanlegg er klar til å erobre Europa under det nye merkenavnet Norsk Fjord Ørret. Drahjelpen er selvsagt Charles Tjessems gull i kokke-VM. Og japanerne som allerede har sterke preferanser for ørret som råvare til sushi og sashimi.

Koblingen av "merkevaren" Paul Bocuse og Norsk Fjord Ørret er den naturligste ting av verden siden produktet som kjent var råvaren som ble brukt i verdensmesterskapets fiskerett. For øvrig serverer stadig Paul Bocuse sin egen variant av innbakt "edelfisk" i sin egen restaurant, og har presentert retten på internasjonalt fjernsyn.

Torbjørn Eide, markedssjef i Hydrotech Gruppen AS i Kristiansund på Nordmøre, er udelt entusiastisk med hensyn til ørretens fremtid på så vel kontinentale som norske restaurantbord.

Hydrotech har integrert produksjon, som innbærer at de produserer fisken fra egg via smolt, til slakteferdig fisk. Firmaet som leverte omlag halvparten av ørreten til Bocuse d'Or, har oppdrettsanlegg i Sunndalsfjorden og fryseri, foredlingsanlegg, salgsavdeling og administrasjon Kristiansund, der de er byens største arbeidsplass. I alt sysselsettes 240 personer, av dem ca. 170 ved hovedanlegget i Kristiansund og resten på 19 oppdrettsanlegg og 3 brønnbåter. Firmaet omsetter for ca. 500 millioner kroner, og har solide bein å stå på, trass traurige tider for oppdrettsbransjen. Produksjonen fordeler seg på rundt 7.000 tonn ørret og 12.000 tonn laks.

- Og altså nå med positive forventinger til salget av fjordørret. Hvorfor?
- Ganske enkelt fordi ørreten fra Norge ha bedre smak og konsistens enn ørreten fra konkurrentene Danmark, Frankrike og Chile. Tester og prøvesmakinger viser at brukerne er enige i denne påstanden. Og tro ikke at Paul Bocuse velger annen rangs råstoff til sitt prestisjefylte arrangement.

Konkurrerer med damørret
- I all hovedsak konkurrerer vi i Europa med såkalt damørret, der både danskene og franskmennene er store produsenter. Deres fiskeslag er en blek, liten fisk med  mindre smak. Dette er såkalt porsjonsfisk. Jeg kan ikke si at kvaliteten ikke er god, det er bare et faktum at vi gir mer å tygge på, bokstavlig talt. Den norske fjordørreten har ikke bare "større" smak, den er også fysisk større. Dessuten har den et flott, rødt fiskekjøtt, som ser veldig delikat og innbydende ut. Damfisken er lysere i kjøttet og presenterer seg ikke like bra, påpeker Eide og fortsetter:

- Fjordørreten er dessuten svært mager i kjøttet fordi en av dens egenskaper at fettet samler seg i buklisten, og er lett å skjære bort, noe som er viktig for mange forbrukere. Her vil jeg føye til at de to produktene ikke sikter seg inn på de samme kundene, i det damørreten i det store og hele selges til forbrukermarkedet, og dermed også har et annet prisleie.
Vi må heller ikke glemme å legge til Norges klimamessige forutsetninger for fiskeoppdrett. Vi har kaldt, klart sjøvann, som gir ideelle forhold når målet er å tilby en frisk, sunn og smittefri vare.
- Men til syvende og sist behøver du ikke nødvendigvis ta vurderingene fra en markedsmann som meg for god fisk, for å si det slik. Uttalelsene som kom alle steds fra under konkurransen, og som gjaldt både produktet og vinneren, de sier i grunnen alt, og de var uten unntak overstrømmende.

Japanerne går foran
- Markedsutsiktene på bredere basis?
- Vi har jo vært plaget av anstrengte priser både for laks og ørret. Så vel Norge som Chile har produsert veldige kvanta og overmettet markedene. Begge landene kutter nå sine leveranser markant spesielt på ørret, og vi mener å øyne lysning i horisonten. Noen trasige uker ligger ennå foran oss, men vi er helt overbevist om at bruttofortjenesten skal opp.

- Situasjonen for fjordørreten er at den langt på vei er en skjult skatt for verden. Ikke en gang europeerne har oppdaget produktet, om vi unntar noen få franske røkerier. Enhver skjønner da at potensialet er enormt. Jeg må bare innrømme at vi er veldig spente på Bocuse-effekten. Og så må vi fremfor alt har klart for øyet at den kan skusles bort om ikke eksportørene og Eksportutvalget gjør jobben sin, understreker Eide.

Det som til de grader lyser opp i bildet, og viser mulighetene, er at japanerne går foran. De har alltid vært storforbrukere av laks, men har også oppdaget fjordørreten for lengst, slik at tilnærmet 60 prosent av eksporten går dit. Japanerne er ekstremt kvalitetsbevisste, og har alltid vært det, noe alle fiskeeksportører langs kysten har visst i en mannsalder. De sender sine egne vrakere og kvalitetskontrollører kloden rundt, de overlater ikke jobben til våre hjemlige. Når japanerne kommer, står fiskeeksportørene nærmest på geledd. Og ikke bare japanske importører sender egne folk, det gjør også flere av landets store varehuskjeder. Absolutt ingen ting overlates til tilfeldighetene. På denne bakgrunn er det et eget kvalitetsstempel at forbruket av fjordørret til sushi og sashimi har gått rett til værs.

Og Eksportutvalget for fisk har planen klar for oppfølgingen av Tjessems suksess:
- I markedsplanen vår for de neste tre årene, har Norsk Fjord Ørret en fremtredende plass. Vi kommer helt klart til å bruke Paul Bocuse som kvalitetsgaranti. Men først må vi sikre distribusjonen som er helt nødvendig dersom vi skal kunne oppnå målsettingen om å øke etterspørselen etter Norsk Fjord Ørret i Europa, sier markedssjef i Eksportutvalget for fisk, Merete Nygaard Kristiansen.

Egen produktidentitet
- Ikke en gang alle nordmenn er i stand til å skille klart mellom ørret og laks. Hva med den europeiske gane?
- Vi ser helt klart at markedsarbeidet innebærer en viss "oppdragervirksomhet" simpelthen fordi produktet er ukjent for mange. Vi legger derfor opp til å skape en egen produktidentitet for Norsk Fjord Ørret. Den skal differensieres i forhold til laks, og i forhold til ørretprodukter fra andre land. Produktfordelene våre er så pass markante er jeg ser frem til arbeidet med positiv forventning.

Tekst: Nils Erik Langva
Foto: Eksportutvalget for fisk

Forsiden akkurat nå

Til toppen