Godt nytt i druemiksen

Chiles vingård er i stadig forandring. Fokus på terroir er tidens melodi også her. Samtidig som nye druesorter testes ut i landets mange ulike klimaer. Med stort hell. Men siste nye druesort er neppe plantet ennå.

Chile er et veldig variert land rent klimatisk, noe som åpner opp for bruk av et stort antall ulike druer. Ikke bare er landet langstrakt. Det byr også på store høydeforskjeller på grunn av Andesfjellene og Coastal Range. Dessuten spiller også avstanden til havet en viktig klimatisk rolle, da vinden fra havet demper dagtemperaturen og likeså gjør at det ikke er like kjølig om natten.

Pinot noir og syrah, sauvignon blanc og til dels viognier er druer som vinmakerne gjerne vil jobbe med nå, i tillegg til de klassiske Bordeaux-druene. Vinmakerne er oftest unge nytenkende kvinner og menn som har jobbet en tid i Europa og blitt påvirket der, og som gjerne vil få frem områdets potensial ved å fokusere mindre på bruken av eik og mer på frukten i vinen.

Kjølig ørken
Å reise med bil i Chile gir deg en fantastisk oversikt over de store forskjellene, og hvor langstrakt landet virkelig er. Fra Elqui og Limari i nord hvor man til tider ikke tror noe kan gro, til Bio Bio i sør hvor det er mye mer frodig med en nedbør på opp til 1200 mm i året og stor fare for frost.

I Limari kommer det ca 100 mm nedbør i året, og landskapet ser til tider helt forblåst ut, tørt og nesten ørkenaktig, ikke blir det bedre av at det kommer mindre og mindre nedbør, noe ønologen Felipe Müller hos Tabali mener kommer av den globale oppvarmingen.

Her er det stor produksjon av druer til det chilenske nasjonalbrennevinet pisco og likeså spisedruer. For bordvin derimot er det foreløpig kun plantet 2000 ha, og det er 10 prosent av totalen. Her er man helt avhengig av vannreservoarer som kan forsyne vinmarkene.

Jordmonnet er sand- og kalkholdig, og ganske så karrig. Temperaturen stiger vanligvis aldri over 28 grader på dagen og synker betraktelig om natten. I tillegg kommer en vind inn fra havet på formiddagen som kjøler ned temperaturen. Dette åpner opp for druer som syrah, pinot noir, sauvignon blanc og chardonnay.

Tabali lager bare 48.000 kasser i året fra 189 hektar vinmark, men i tillegg kjøpes det inn viognierdruer fra vinbønder lenger nord. Tabali eies av San Pedro-gruppen, men er helt uavhengige hva gjelder produksjon.

Vellykket sauvignon
Felipe Müller tilhører den unge generasjonen av vinmakere som selv om han er åpen for forandringer, har klare og sterke formeninger om hvilke druer som er best egnet for Limari, og det er sauvignon blanc, shiraz og pinot noir.

Tabali er forøvrig eneste produsent av pinot noir i Limari, og målet er å reflektere terroiret. Jordsmonnet er mineralholdig med en god del leire. Müller vet ikke helt selv hva stilen er ennå, siden han bare har laget én årgang av denne druen, men han søker en elegant struktur.

Vinene som imponerte meg mest var den enkleste, Sauvignon Blanc 2007. En spenstig vin med god syre, lett og samtidig konsentrert. Shiraz Reserva 2006 som har ligget 12 måneder på fransk eik, er tett med en ganske kjølig bjørnebærfrukt samt noe sjokolade.

Reiser du sørover, passerer du Choapa Valley som akkurat som Limari og Elqui, tilhører regionen Coquimbo. Men her er det foreløpig ikke noe særlig vinproduksjon å snakke om.
For å komme til Aconcagua må du legge noen timer i bil bak deg. Regionen består av underområdene Aconcagua Valley, Casablanca Valley og San Antonio Valley.

Aconcagua Valley har ca 1000 ha vinmarker, for det meste cabernet sauvignon, merlot, carménere og syrah. Temperaturen kan gå opp til 30 grader om dagen og ned til ca 12 om natten lengst i øst, for så å synke en del jo nærmere kysten du kommer. Jordsmonnet er sandholdig med leire lengst vest, og mer steinete og sandholdig jo lenger øst du kommer.

Søker egen stil
Selv om områdene lenger inn i Aconcagua er varmere, møtes vindene fra hav og fjell, nesten som et rør. Dette skaper god friskhet i luften, og temperaturen kan variere opptil 20 grader i løpet av døgnet.

Errazuriz er et av vinhusene som imponerer stort. Her har det vært produsert vin siden 1870 og i dag lages ca 8 millioner flasker, ikke bare fra Aconcagua Valley, men også fra Casablanca Valley. Selve vingården holder til lenger inn i Aconcagua nær byen Panquehue.
Det som kjennetegner vinene er at uansett hvor enkle eller dyre de er, så byr de på flott druetypisitet, konsentrasjon og harmoni.

Assistentvinmaker Rodrigo Samorano ønsker å fremme det enhver drue kan gi i sitt respektive område uten å sammenligne med europeiske viner av samme drue. Han mener det ikke nytter å prøve å kopiere en stil. - Man får finne sin egen stil, og så får markedet finne vinen, sier han.

Fra La Escultura Estate i Casablanca Valley kommer deres sauvignon blanc, chardonnay og pinot noir. Den første er konsentrert, crispy og litt tropisk i duften, men tørr og med en flott syre. Det er selvfølgelig ikke brukt noen form for eik, og vinen fremstår som utrolig frisk og spenstig.

Max Reserva Chardonnay 2006 gjærer i fransk eik, men det brukes bare 25 prosent ny eik.
Eiken er godt integrert, og vinen oppleves som veldig godt balansert, tørr, smøraktig, mineralsk og med noe toastpreg.

Shirazsuksess
Wildfermented Pinot Noir er et flott bevis på hvor god chilensk pinot noir kan bli. Det brukes her naturlig gjær, noe som foreløpig ikke er vanlig i Chile. Vinen er fantastisk konsentrert med flotte kjølige aromaer av røde bær som bringebær, jordbær og nyper, veldig god mineralitet og lengde.

I Aconcagua Valley, hvor de dyrker cabernet cauvignon, carmenére, merlot og shiraz, har Errazuriz sitt eget "nursery". Dette sikrer kontinuitet samtidig som det ikke er behov for å importere vinstokker lenger. Vinlusfrykten krever dessuten at importerte vinstokker må være i karantene i to år før de kan brukes. Her podes det også på amerikanske stokker. Selv om Chile ikke har hatt besøk av vinlusen, er det alt for mye som står på spill dersom ulykken skulle være ute.

Errazuriz var en av de første i Aconcagua til å plante shiraz, og da i skråninger med sand og leire i jordsmonnet. Her er dreneringen dessuten bedre. Første årgang var 1996, så vinstokkene begynner å få en fin alder. En av husets ikonviner, La Cumbre Don Maximiano, som er fra de aller beste vinmarkene, er en flott opplevelse av hvor utrolig godt chilensk shiraz kan være. En tett og dyp rød vin med stor kraft og konsentrasjon, spicy og full av mørke bær og sjokolade. Men frukten er kjølig og elegant, ikke for varmeller "jammy". Tanninene er bastante, men ikke påtrengende.

Lenger sør i Aconcagua, vest for Santiago ut mot kysten, ligger San Antonio Valley som er en stigende stjerne på Chiles vinhimmel. For noen år tilbake var det ingen som trodde på dette området. Tilgangen på vann var nærmest lik null og veldig lite vokste her. I tillegg er klimaet kjølig. Nærheten til havet gir lavere temperaturer med en kjølig bris på ettermiddagen, og i tillegg er det fare for tåke. Men pionerer som Maria Luz Martin på Casa Martin, Garcés Silva og Viña Leyda har satt området på kartet, og den første årgangen med D.O San Antonio kom i 2001.

Pinot noir-ekspert
Store investeringer har blitt gjort, blant annet bygde Viña Leyda et 1,6 km langt vannrør for å sikre vanntilførselen. Viña Leyda ligger i underområdet Leyda Valley. Når du skuer utover eiendommen, ser du et bølgende landskap med vinmarker i skråninger og hellinger. Produsenten fikk lov til ta navnet Leyda siden de var de første til å plante vinstokker der i 1998. Vinmakeren er Viviana Navarrete, en ung kvinne som jobbet drøyt fire år hos Concha y Toro, hvor hun som hun selv sier, ble formet. Men hun ønsket å jobbe som eneste vinmaker på et mindre sted hvor hun kan ha full oversikt og hele ansvaret.

Viña Leyda eier i dag 245 hektar og produserer ca 1,6 millioner flasker i året. Målet er å øke til 2,6 millioner. Leyda har som så mange andre store investorer i ryggen. Derfor er ekspansjonsmulighetene relativt store. Viña Leyda eksporterer allerede ni av ti flasker, først og fremst til England og Nederland. Hovedfokuset er pinot noir, men de lager også flotte viner av sauvignon blanc og chardonnay.

I tillegg finnes mindre parseller med riesling og sauvignon gris. Classic er deres såkalt mest kommersielle linje, hvor det ikke brukes noe eik og hvor målet er å beholde så mye som mulig av friskheten og frukten. Single vineyard-vinene beskriver seg selv, og for topplinjen,  LOT, av henholdsvis chardonnay og pinot noir fra den aller beste vinmarken, fokuseres det på lav avkasting. For Lot 5 Chardonnay brukes dessuten bare naturlig gjær.

Det er imidlertid de fire pinot noir'ene som får den største oppmerksomheten. To fra vinmarkene Las Brisas og Cahail i et antall av 1200 flasker og deres toppcuvée LOT 21 basert på de beste druene fra de aller beste plasseringene i et antall av 600 flasker. Denne vinen har en flott struktur, lett urtepreget, med kjølig bringebærfrukt og ganske mineralsk. Sist men ikke minst roséen som får åtte timer skallkontakt og modnes fire måneder i fire år gamle fat. En lett vin med god syre, smak av søte jordbær og bringebær.

Tekst: Marianne Johnsen
Foto: Cephas

Forsiden akkurat nå

Til toppen