Gul søt og fristende

En gylden gulrotsuppe med kjøttboller får følge av gulrotbrød og viner i den prisklassen som passer deg best. Hvilken vin som passer maten aller best får du også svar på.

Gulrota har gitt navn til et lokkemiddel. At det skal ha noe å gjøre med dens smaksegenskaper, er nok ikke forståelig for folk flest siden ordet er tatt ut av sin opprinnelige sammenheng, nemlig å feste en gulrot på en pinne og holde den foran eselet for at det skal bevege seg. Og det at eselet ikke akkurat er regnet som noen gourmet, taler heller ikke til fordel for gulrotas smak. Den fine oransje fargen til tross, de fleste har et forhold til gulrota som "nyttig men kjedelig".

Aase E. Jacobsen Foto: Gunnar Mjaugedal

Og gulrot er nyttig. Det visste allerede de gamle grekere og romere. Spesielt ble dens gunstige effekt for fordøyelsen fremhevet. Med dagens kunnskap om antioksidanter vet vi at gulrot er gunstig for beskyttelse mot de såkalt velstandssykdommene. Og den inneholder stoffer som bekjemper bakterier og virus. At gulrota først ble gul for 400 år siden, er ikke så godt kjent. Før den tid var den helst rød eller lilla, og i England kan du nå få kjøpt de "originale" røttene som kom til Nord-Europa på 1300-tallet fra det østre middelhavsområdet

Bare fargen igjen
Hvis du bare har smakt gulrota som godt kokt i skiver, eller enda verre som terninger i grønnsaksblandingene fra fryseboksen, kan vi forstå en noe dempet begeistring overfor gulrot. Da har du nok oversett det faktum at den er en fantastisk fleksibel råvare som kan spille hovedrollen i mange retter. I tillegg til at den ikke bare er et syn for øye som fargeklatt på tallerkenen, kan den også bli et tilbehør som løfter en hel rett. Enten det dreier seg om en luftig gulrotpuré eller marinerte gulrotstaver. Gulrotkake er blitt riktig populært og begynner å nærme seg bløtkake og sjokoladekake i utbredelse. I alle fall hvis vi skal bruke kakebasarer som målestokk. Som smaksforsterker i brød er gulrota ikke fullt så vanlig, men ikke mindre god av den grunn.

Derfor skal vi denne gangen gi deg en skikkelig overdose med gulrot i form av en deilig og krydret gulrotsuppe med et saftig gulrotbrød til. Du skal imidlertid slippe å drikke gulrotjuice til (selv om det er veldig godt i seg selv). Men før vi velger drikke, må vi se litt på selve hovedingrediensen, for det er ikke til å komme fra at mye gulrot smaker lite eller ingenting.

Det skyldes hovedsakelig at det meste vi spiser av gulrot er enten norskprodusert langtidslagret vare som over tid mister mye smak, eller import av tidliggulrøtter. Og da snakker vi om samme problemet som med jordbærene. Det er bare fargen som er igjen.

Nyplukket hele året
Dette bestemte imidlertid gulrotbonden Håkon Stensvold i Kvelde i Vestfold seg for å gjøre noe med. Hans Stjernerøtter får bein å gå på i butikkene om dagen. Og det er ikke rart, for når du først har smakt dem, nytter det ikke å gå tilbake til de vanlige i rød plast. Selv Stensvold som også dyrker vanlig gulrøtter må vedkjenne at det er stor forskjell. Hemmeligheten er nemlig at like før  frosten kommer legger Stensvold et halmdekke over gulrotåkeren. Slik kan han la gulrøttene stå i jorda helt til de plukkes. Og det gjøres først når ordrene kommer. Gulrøttene du kjøper den i dag, sto faktisk i bakken i går. Ferskere gulrøtter finnes nemlig ikke. Ikke penere heller, for de er både plukket, sortert og pakket for hånd. Prisen er selvsagt høyere, men så er smaken dobbelt så god. Så lenge gulrøttene står i jord, er smaken og vitamininnholdet intakt helt til gulrota ender på kjøkkenet.

Det er de tidligere tiders jordkjellere som har inspirert Stensvold. Han eksperimenterte et par vintrer før han kom frem til den endelige løsningen, som selvsagt er en bedriftshemmelighet. Fordelen med å la gulrøttene stå så lenge er dessuten at behovet for sprøyting er minimal og mindre enn for lagringsrøtter. Dessuten tror Stensvold at det lille som brukes av innsektsmidler trekkes ut av planten under dens ekstra lange opphold i bakken. Sunnere på alle måter med andre ord.

Hvitt eller rødt?
Selv om du investerer i de beste gulrøttene, blir gulrotmenyen veldig rimelig. Og selv om suppe, og spesielt ikke grønnsakssupper, er lette å finne vinfølge til, har vi flere par kandidater. Varmebehandlet gulrot smaker søtlig, og det forholdet må tas i betraktning når vinen skal velges i den forstand at vinen må ha god friskhet. Når suppen i tillegg inneholder en del krydre, stiller det ytterligere krav til vinen. Det hele peker i retning en hvitvin med noe restsødme. Som i tyske Bassermann-Jordan Deidesheimer Leinhöhle Riesling Kabinett 2000/2001 (30231) fra kvalitetsprodusenten Bassermann-Jordan. En strålende frisk og fruktig vin som er perfekt sammen med suppen.

En langt rimeligere vin fra samme område, men fra en annen vinmark som ikke gir samme intensitet i frukten, er Deidesheimer Hofstück Riesling Kabinett 2001 (2060) fra det ambisiøse kooperativet Winzerverein Deidesheim. Noe bløtere og en tanke enklere men fortsatt et godt alternativ til suppen, spesielt på grunn av prisen.

Ikke alle liker rieslings kombinasjon av friskhet og restsødme (som for øvrig er årsaken til at noen virkelig elsker viner av denne druen). Derfor har vi funnet frem et hvitt alternativ fra Portugal. J. P. Branco (50069) er en på alle måter enkel hvitvin, men den er rund og fruktig i tropisk retning, og ikke minst rimelig. Dessuten har det akkurat nok av alt til å kunne følge suppen.

Vi lar også en par rødviner fra boks få en sjanse overfor de indiskinspirerte krydderene. Castillo de Anna (46040) (for 3 liter) er en svært billig boksvin fra Spania. Men den har en styrke og det er at den er frisk (og ikke søtladen og slapp ei heller sur og tynn som ofte er problemet med billige viner) hvilket gjør at den kan brukes til ikke for kraftig mat. Suppen passerer akkurat. Noe mer fylde, men fortsatt med samme friskhet er det i en annen spansk boksvin, Mañana (46304) (for 3 liter). Husk bare at disse vinene kommer best til sin rett når de serveres ved maks. 16 grader. Og at de ikke klarer for kraftige retter men til hverdags er de utmerkede.

Krydret gulrotsuppe med kjøttboller

Antall porsjoner

4-5

Tilberedningstid

45 minutter

Ingredienser

Kjøttboller:
400 g kjøttdeig
1 egg 
½ ts salt
¼ ts svart pepper
Suppe:
2 liter vann
9 gulrøtter i skiver
2 poteter i terninger
3 grovhakkede selleristilker 
1 grovhakket gul løk
3 finhakkede fedd hvitløk
3 ss soyasaus 
½ strøken ts malt spisskummen 
½ strøken ts malt cayennepepper
½ strøken ts koriander
2 dl matfløte
salt og pepper
noen stilker grovhakket frisk koriander og/eller bladpersille

Fremgangsmåte

Kjøttbollene:
Elt egget, salt og pepper inn i kjøttdeigen.
Suppe:
Kok opp vann i en stor kasserolle. Tilsett gulrotskiver, potetterninger, selleri, hvitløk og løk. Kok opp igjen og skru ned varmen. Legg på lokk og la småkoke i 30 minutter eller til gulrøttene er møre. Tilsett krydderet og soyasausen. Ta av platen og la stå i noen minutter.

Hell suppen i en blender eller food processor (litt av gangen) eller bruk en stavmikser for å få den helt jevn. Hell tilbake i kasserollen og tilsett kjøttbollene som du lager ved hjelp av en teskje, en av gangen. resten av ingrediensene. Kok opp og la småkoke i 15 minutter mens du rører av og til. Ha i fløten og kok opp igjen, la småkoke ytterligere tre-fire minutter.

Smak til med salt og pepper. Pynt med frisk koriander/persille. Serveres med gulrotbrød (se link).

Sendt inn av

Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i min kokebok

Gå til min kokebok »

Gulrotbrød

Antall porsjoner

12

Tilberedningstid

1 og en halv time

Ingredienser

2 stk gulrøtter i skiver
7.5 dl finbakst
3 ss olivenolje
2 ss finhakkete friske urter
1 ss salt
2 ss demerarasukker
1 ss tørrgjær
6 dl vann
1 stk potet i terninger
7.5 dl fin sammalt hvete

Fremgangsmåte

Kok potet og gulrot til de er godt møre. Ta vare på kokevannet. Mos med stavmikser eller moser. Løs opp gjæren i det lunkne kokevannet. Tilsett sukkeret. La stå i minst fem minutter. Tilsett resten av vannet i oppskriften samt gulrotmosen, saltet, urtene og oljen. Bland melet i en bakebolle. Hell væsken over melet og kna godt til du har en smidig deig. Tilsett eventuelt mer mel hvis den føles for klissete.

Dekk til og sett til heving på et lunt sted minst en time, men helst et par timer. Ha mel på bakebordet og kna deigen på ny. Del opp i tre like store brød som legges i smurte brødformer og sett til etterheving.

Stekes i ovn ved 220 grader i 40 minutter.

Tips:
Du kan lage brødet med bare kokte poteter. Beregn da 3-4 poteter. 

Sendt inn av

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i min kokebok

Gå til min kokebok »

Forsiden akkurat nå

Til toppen