Gull fra skogen

I Grythyttan lages vin av skogens bær, i god gammel nordisk tradisjon men etter moderne prinsipper.

Med Bredsjö Får, Måltidens Hus og Gjestgivergården i Grythyttan som naboer hadde Per Fritzell funnet det ideelle klima for å videreutvikle ideen om å lage vin av skogens gull, nemlig multene. Nå seks år etter er han en mengde erfaringer rikere. For selv om multene kalles Nordens vindruer, byr de på store utfordringer i vinkjelleren. Årsaken er innholdet av benzoin. Som siden stoffet er en kraftig antioksidant med desinfiserende virkning, vanskeliggjør selve gjæringen.

- Jeg prøvet og feilet lenge før jeg fant den riktige gjærstammen som kan takle multene. Dessuten hvilket forhold mellom fruktsaft og sukker som ville gi det optimale resultatet, forklarer han.

For i motsetning til druer, er sukker en helt nødvendig tilsetting i fremstilling av bærvin.
- Men vinen blir ikke nødvendigvis bedre jo mer bær du bruker. Spesielt for multer må ikke konsentrasjonen bli for høy, understreker han.

Blandingsforholdet er hemmelig, men den øvrige fremstillingsprosessen følger moderne vinpraksis med gjæring i ståltanker med påfølgende modning i ni måneder eller i ett år i svenske eikefat. 2002 er første forsøk med denne mer påkostede eikemodningen. Fatprøven har en fyldig multeduft med honningaktig sødme samt innslag av multeblader og fatkrydder. I munnen er den rund og sødmefylt med noe bitterhet i midten og litt eiketoner i finishen.

Friske bær
Av de 15.000 l med multevin som ble laget i 2002 havnet 2.160 i fat, og frem til nå har den fatlagrete vinen vært brukt som "toppdressing" til den vanlige multecuvéen. Men i oktober lanseres en fatlagret luksusutgave i halvflasker i 2004-årgang som er både søtere og fyldigere.

Foreløpig må vi nøye oss med Grythyttan Hjortron 2003. Den er rundere og fyldigere i multepreget enn 2002. I tillegg til multebær og -blader finner vi innslag av aprikos og søt tropisk frukt. Fruktigheten er god og sødmen balansert. Det samme er friskheten. Den mest vellykkete multevinen fra Grythyttan så langt.

2003 var kvalitetsmessig et bra multeår i Sverige om enn volummessig godt under normalen hvilket betyr en del umodne bær, og høye priser. I 2005 derimot hvor det er svært god tilgang på bær med svært god modning, er prisen langt lavere.

Fritzell kjøper bærene fra de nordligste delene av Sverige, og kun fjellmulter. Samt en liten andel lokale bær. Årets gode tilgang gjør at Grythyttan Vin kan motta 3 tonn multer i slengen og behøver derfor ikke brukte fryste bær som har vært tilfelle for tidligere år. Fritzell håper at dette vil gi seg utslag i kvaliteten. Totalt for 2005 vil produksjonen ende på drøyt 100.000 flasker.

Gløgg størst
Om multer er gjenstridige som vinbasis, er tyttebær enda verre. Årsaken er at innholdet av benzoin er høyere. Dessuten må bærene være perfekt modne, og blandingen må ikke inneholde noen hvite bær da det vil stoppe gjærsoppens utvikling. Tyttebær er sammen med blåbær og litt einebær ingrediensene i Jaktvin. Bortsett fra at tyttebærene må selekteres nøye, gjennomgår denne vinen en langt mindre komplisert prosess enn multevinen. Uttrekkstiden er ett døgn, gjæringen tar tre uker og deretter lagres vinen i noen måneder år i ståltank sammen med eikechips.

2004-utgaven er svært nytappet når den smakes og eikekrydderet dominerer derfor både smak og duft. 2003-versjonen er drikkeklar og et godt eksempel på hva skogens bær kan by på som vin. Fargen er klar varm rød. Duften er vinøs med røde skogsbær og snev av eik. Smaken er saftig og bløt med noe sødme, bløte syrer og tanniner, mot slutten gjør litt bitterhet seg gjeldende. Ettersmaken byr på barnåler og tyttebær.

Selv om tyttebær er skogsbæret som i størst grad bidrar med lagringsevne til en vin, danner den på grunn av lav pris basis til Grythyttan Vins storselger, nemlig gløggen. Den suser ut av systemhyllene under svenskenes hektiske julefeiring. Siden den er tilsatt en mengde krydder, må den nytes ung, hvis ikke vil de mer delikate tyttebærtonene overkjøres av blant annet nellik og kanel.

Foto: Multimediafabriken
 
Apéritif gjør oppmerksom på at artikkelforfatteren har et slektskapsforhold til intervjuobjektet.

Forsiden akkurat nå

Til toppen