Gulrot - Sprø søt og god

Gulrot rett fra åkeren med alle vitaminene i behold selv midt på vinteren er en realitet takket være en genial oppfinnelse fra bonde Håkon Stensvold i Vestfold.

Mye gulrot smaker lite eller ingenting. Det skyldes hovedsakelig at det meste vi spiser av gulrot er enten norskprodusert langtidslagret vare som over tid mister mye smak samt noe vitaminer, eller import av tidliggulrøtter. Og da snakker vi om samme problemet som med jordbærene. Det er bare fargen som er igjen.

Dette bestemte imidlertid gulrotbonden Håkon Stensvold i Kvelde i Vestfold seg for å gjøre noe med. Hans "Stjernerøtter" fikk bein å gå på i butikkene første vinteren etter lansering. Og det er ikke rart, for når du først har smakt dem, nytter det ikke å gå tilbake til de vanlige i rød plast. Selv Stensvold som også dyrker vanlige gulrøtter må vedkjenne at det er stor forskjell.

Sunnere på alle måter
Hemmeligheten er nemlig at like før  frosten kommer legger Stensvold et halmdekke over gulrotåkeren. Slik kan han la gulrøttene stå i jorda helt til de plukkes. Og det gjøres først når ordrene kommer. Gulrøttene du kjøper i dag, sto faktisk i bakken i går. Ferskere gulrøtter finnes nemlig ikke. Ikke penere heller, for de er både plukket, sortert og pakket for hånd. Prisen er selvsagt høyere, men så er smaken dobbel så god. Så lenge gulrøttene står i jord, er smaken og vitamininnholdet intakt helt til gulrota ender på kjøkkenbenken.

Det er de gammeldagse jordkjellerne som har inspirert Stensvold. Han eksperimenterte et par vintrer før han kom frem til den endelige løsningen, som selvsagt er en bedriftshemmelighet. Fordelen med å la gulrøttene stå så lenge er dessuten at behovet for sprøyting er minimalt, kun mot enkelte og relativt sjeldne sykdommer. Lagringsrøtter derimot må behandles for å holde seg gjennom vinteren. Stensvold tror for øvrig at det lille han bruker av innsektsmidler for sine Stjernerøtter trekkes ut av planten under dens ekstra lange opphold i bakken. Sunnere på alle måter med andre ord.

Gulest mulig best
Gulrot kan virke som en nøysom vekst men den har sine klare preferanser hva angår jordsmonn som må være lett og steinholdig sandjord med god drenering. Dessuten er ikke ensidig gulrotkultur gunstig på grunn av sykdommer som lagres i jorda. Det finnes i alt 2-300 ulike sorter av gulrot, men det er kun en håndfull som dyrkes i stor skala i Norge. Gulrotas historie er verdt å dvele med for den har gjennom 2000 år vært brukt som medisinplante. Mens vi først og fremst kjenner gulrota som en kilde til A-vitamin, var de gamle grekere og romere opptatt av dens helsebringende egenskaper særlig når det gjaldt å fremme fordøyelsen.

Dagens kunnskap bekrefter at gulrota er en effektiv forebygger av kreft og hjertesykdommer samtidig som den styrker immunforsvaret. Gulrot inneholder som kjent mye betakaroten, og det er dette stoffet som ikke bare er svært gunstig men som gir den fine gule fargen. Nok et argument for å vurdere fargeintensiteten på gulrøttene. Jo mørkere, jo sunnere og mer smakfulle.

Men gulrota er ikke nødvendigvis gul. Da den kom til Europa på 1300-tallet, fantes det så vel lilla og hvite som oransje typer. Grunnen til at den oransje fargen ble dominerende var at hollandske bønder valgte å satse på den oransje varianten som et uttrykk for støtte til Vilhelm av Oranien i hollendernes kamp for frihet fra spanjolene.

Fleksibel råvare
Gulrota har dessuten gitt navn til lokkemiddelet gulrot. Men det har ikke noe med dens smaks- eller helsebringende egenskaper, for uttrykket stammer fra det å feste en gulrot på en pinne og holde den foran eselet for at det skal bevege seg.

Den fine oransje fargen til tross, d e fleste har et forhold til gulrota som "nyttig men kjedelig". Hvis du bare har serverer den som godt kokt i skiver, eller enda verre som terninger i grønnsaksblandingene fra fryseboksen, kan vi forstå deg.

Faktum er at den er en fantastisk fleksibel råvare som kan spille hovedrollen i mange retter. I tillegg til at den ikke bare er et syn for øye som fargeklatt på tallerkenen, kan den også bli et tilbehør som løfter en hel rett. Enten det dreier seg om en luftig gulrotpuré eller marinerte gulrotstaver. Gulrotkake er blitt riktig populært og begynner å nærme seg bløtkake og sjokoladekake i utbredelse. Som smaksforsterker i brød er gulrota ikke fullt så vanlig, men ikke mindre god av den grunn.

Foto: Østlandsposten
Matfoto: Opplysningskontoret for kjøtt, Opplysningskontoret for frukt og grønt

Publisert første gang: 6. mai 2003

Forsiden akkurat nå

Til toppen