Gurkemei - for et utvalg

Kjøpmenn er ikke hva de engang var. Nå selger de så mye vi ikke har forstått at vi trenger: Fremmedartede krydderglass, rare bokser med ukjent innhold, grønnsaker og urter du ikke kjenner verken navn eller utseende på. Hva skal vi med alt dette? Hvordan skal det brukes?

Teksten er hentet fra Bokklubben Mat- og Vinglede, Apéritifs samarbeidspartner på nettet:

Det er noe med timing. Da denne flotte boken Fra bambusskudd til gurkemeie første gang ble utgitt midt på nittitallet var den en riktig god idé, med tanker om at vi har mye å lære av våre nye landsmenn, som det het. Undertittelen var: På oppdagelsesferd i innvandrerbutikkene.

Nå er den samme boken snarere hva vi kan kalle et must. Det er gått bare fem-seks år siden utgivelsen, men kjøkkenmessig sett er det en liten evighet, viser det seg. Matvanene våre er i voldsom endring, og Sissel Keyn Lodding, forfatteren bak månedens hovedbok, var nesten litt for tidlig ute da hun laget denne i 1996.

Til en butikk nær deg
Derfor det er så smart at boken relanseres. For ti år siden krevdes det en dagstur til Oslos indre øst for å kunne sette riktig autentisk eksotisk mat på bordet. Råvarene fantes bare der. Men en dagstur til Grønland i Oslo sto ikke på programmet for alle, så kravet til resten av dagligvarehandelen tiltok med styrke utover på nittitallet. I dag er mange, mange av disse spesialimporterte råvarer, enten krydder på glass, sauser på flasker eller ukjente grønnsaker, kommet til en matbutikk nær deg, og undertittelen kunne godt ha vært endret til "På oppdagelsesferd i nærbutikken".

I dag er vi på fornavn med østerssaus og karripasta, og har fått selvtillit nok til å tenke at vårruller er innen vår egen kokkefaglige rekkevidde. Vi får ikke utslett av å uttale verken "garam masala" eller "tahini", ikke sant? Vi har wok, alle sammen.

Sissel Keyn Lodding, som skrev Fra bambusskudd til gurkemeie var tidlig ute, og nysgjerrigheten hennes på hva innvandrerkulturens matfat inneholdt, resulterte i en velopplagt og innholdsrik rekke oppskrifter. Fordi hun har behandlet dette stoffet med uvitende norske øyne ble resultatet både pedagogisk og forståelig, og samtidig veldig godt egnet til alminnelig praktisk bruk.

Veiviser og brukshåndbok
- Mangfoldet beriker livet mitt, skrev hun - og beriket samtidig vårt. Hun gjorde sitt til at mange av oss fikk øynene opp for alle mulighetene som gjemte seg i hyller og kjøledisker i de spennende butikkene vi da ikke visste hvorfor vi burde besøke. Det vet vi nå.

Det er nemlig ikke et helt enkelt landskap å bevege seg i for en førstereisgutt på vei inn i matmekka. Derfor de innledende kapitler, som både kan brukes som innkjøpsguide og veiviser i denne chiliduftende jungel. Boken viser både fotografier og har omtale av kryddere og oljer, kornsorter, mel og melprodukter. Det er flere enn deg som ennå ikke kan forklare forskjellen på couscous og bulghur - eller hva som avgjør valget mellom basmati- eller yasminris. Les boken og få gode og forståelige svar.

Når du vel er ferdig med handlerunden kommer neste - og viktigste - post på programmet. Da begynner matlagingen. Da starter moroa.

Fra Kairo til Kina
Og her skal sies aller først: Keyn Loddings bok vinner seg ved daglig bruk. Ved første øyekast er den litt beskjeden, litt ryddig og ordentlig og oversiktlig og pedagogisk. Men for hver fettflekk den får seg påsmurt og påsprutet kommer den mer til liv. Bak den litt pyntelige presentasjon skjuler seg virkelige delikatesser - og nettopp sånne godsaker som vi både har forutsetning for å klare å lage - og som vi i tillegg har så lyst på. Her er matgleder forkledd i karri og koriander, sesam og soya - og boken har hemningsløst boltret seg i matkulturer fra Kina til Kairo, fra Hellas til Hunan.

Glad i de gode gamle kjøttkakene? Gi likevel de armenske kjøttbollene "Kofta" en sjanse - det er lammekjøtt tilsatt pinjekjerner og rosiner, og de smaker fantastisk. Kjøttkapitlet inneholder klassikere som shishkebab fra Tyrkia, moussaka fra Hellas, oksekarri fra Pakistan. Det blir fort fraser av ord som "klassikere" og "velprøvde", men noen ganger må man likevel ty til dem. De er dekkende, slik de er det for bokens andre kapitler om for eksempel kylling og fisk. Andre innholdsrike kapitler er skrevet om ris og nudler, om vegetarretter, om grønnsaker og salater, om supper og småretter og snacks.

Det vanskeligste med orientalsk mat er ofte dessertene, som gjerne blir for søte for oss. Men dessertkapittelet her er så enkelt og raffinert at man til og med fristes til å bytte ut gamle travere i julestria: Kunne ikke daddelkake med sukker og kanel være et alternativ? Eller sjokoladekake med yoghurt, ekstra saftig?

Denne gang presenterer vi altså ikke en nyhet - men tvert imot en bok som har vist seg å overleve i flommen av påkostede og moteriktige kokebøker, signert restaurantguruer og stjernekokker. Denne er snart allerede blitt gammel og god. Denne er ekte vare - og har du den ikke, så gjør noe med det!

Sissel Keyn Lodding:
Fra bambusskudd til gurkemeie
På oppdagelsesferd i innvandrerbutikkene
Forlag: Aschehoug
Foto: Lisa Westgaard
Format: 19,5 x 24,5 cm
Sider: 152

Forsiden akkurat nå

Til toppen