Her lages Tysklands mest etterspurte rødvin

Ahr er tyskernes røde favoritt. At det ikke er noen problemer med avsetningen, betyr imidlertid ikke at det hviles på laurbærene.

Ahr er ikke bare Tysklands nest minste, men dermed også blant verdens aller minste vinregioner, med sine 540 hektar. De fordeler seg over en strekning på 25 kilometer langs elven Ahr, en sideelv til Rhinen nordvest for Koblenz. Regionen byr på et relativt dramatisk landskap av svært bratte skråninger og ekstrem grad av parsellering. En turistfelle som oversvømmes av besøkende fra nærliggende Bonn og Køln, men som samtidig har beholdt mye av den urtypiske tyske bygdesjarmen.    

Ahr tilhører vinsone A i EU, men ligger nord for 50 grader som regnes som den nordlige grensen for vindruedyrking. De helt spesielle lokale klimatiske forholdene sørger imidlertid for gode vilkår. Ahr er langt tørrere og varmere enn nærliggende områder. Men selv om antall soltimer årlig er begrenset til 1450, oppnås høye temperaturer i vekstsesongen. I 2003 var det dager med 45 grader! Det høye innslaget av mørk Devon-skifer i jordsmonnet utnytter solvarmen maksimalt ved å magasinere den slik at den “jobber” også etter at sola går ned.

Turistfelle

Det er til dels store forskjeller mellom den vestlige delen og den østlige i retning Rhinen. Jo lenger inn i dalen du kommer, jo trangere og brattere blir den samtidig som jordsmonnet går fra stadig mindre avleirings-, sand- og leirjord til mer og mer skifer. Det finnes imidlertid knapt vinmarker på flatene her, og de få som har vært, er flyttet opp i skråningene for å gi plass til bebyggelse.

Siden Ahr er en vinregion med høy festivaltetthet og dermed mye turister, er prispresset høyt. 40-50 euro for rødvin i toppsjiktet er ikke uvanlig. Selv om kvaliteten langt fra alltid holder mål.

Det kommersielle inntrykket til tross, har Ahr-vinbøndene i senere tid skjønt at særpreget kun kan lokkes frem gjennom å holde på lave avlinger fra de terroirsterke skråningene. Vel vitende om at veien til suksess er belastet med mye hardt fysisk arbeid. Det er nemlig umulig å mekanisere arbeidet i vinmarkene. Til og med steinene som må flyttes tilbake etter erosjon, må bæres på ryggen selv om det riktignok finnes enkelte heisanordninger som letter arbeidet.

Det eneste ankepunktet er at vinmarkene burde vært enda tettere beplantet for å holde avlingen pr plante på et nivå som kjennetegner vin i verdensklasse. Gjennomsnittet for Ahr ligger på rundt 5.000 planter pr hektar, men siden en hektar i disse bratthengene er større enn en hektar på flatmark (ref. Pythagoreas), blir forskjellen til eksempelvis Burgund og Bordeaux hvor 10.000 planter er regelen, enda større.

Høy naturlig alkohol

Druene plukkes i oktober, av og til også i november. Men det har vært tider hvor temperaturene ikke har vært tilstrekkelig høye til at modning oppnås. Som i perioden 1840-60 hvor været hardnet til. Dette skapte en flukt fra vinmarkene. Mottrekket var etableringen av kooperativer som ga vinbøndene en mulighet til å stå samlet på markedet.

Winzergenossenschaft Mayschoss-Altenheim er det eldste og har i dag 450 medlemmer, et tall som øker siden kooperativet har sikret seg en sentral posisjon i Ahr, mye takket være at vinkjelleren er blitt en turistattraksjon med nær 100.000 besøkende årlig.

Det som skiller Ahr fra andre tyske vinregioner er fokuset på røde druer. Hele 80 prosent av avlingen er røde druer, primært spätburgunder (pinot noir), men også en del portugieser samt litt frühburgunder (pinot madeleine) som er blitt en aldri så liten kjendis fra Ahr. Her finnes det nå 50 hektar av denne druen (mot 15 hektar på 1960-tallet), en femdel av totalen for hele Tyskland (og verden). At druen nå opplever vekst, er dels takket være at Slow Food inkluderte den i Smakens Ark, og årlig feirer den gjennom en egen festival (Frühburgunder Forum).

Druen er en mutasjon av pinot noir som oppstod som en følge av problemene med modning på 1800-tallet. Frühburgunder modner minst to uker tidligere enn spätburgunder og mange produsenter velger derfor å plante den i østvendte deler av vinmarken. Den gir vin med lavere syre, en bløtere munnfølelse og mer sødme. Siden druene er mindre, er også avlingen lavere enn for pinot noir.

Mens enkelte produsenter i dag har falt for fristelsen til å kjøre på med ny eik for å understreke druens folkelige appell, har Weingut Mönchberger Hof valgt en langt mer tradisjonell løsning. Her fremstilles alle viner i stål, røde som hvite, og deres Frühburgunder trocken (jada, det lages fortsatt halvtørre og søte rødviner i Ahr), er krydret og røykpreget med varm finish. Den holder 14 prosent alkohol, noe som er nå er helt vanlig for tørre rødviner fra Ahr, og uten chaptalisering (hvilket for øvrig er forbudt for viner med prädikat). I 2003 oppnådde enkelte produsenter sågar 16 prosent naturlig alkohol! Men det er terroiret mer enn alkoholen som skinner gjennom i akkurat denne vinen.

Dolcetto-look-alike

Mönchberger Hof er en typisk familiedrevet vingård med 8,5 hektar fordelt på en myriade av parseller, primært i Mönchberg-vinmarken som er en av de såkalte erste lage (grand cru eller grosses gewächs) i Ahr. Den er sørvendt og formet som et amfiteater. Her finner vi også Weingut Deutzerhof som tilhører VDP og derfor kan sette grosses gewächs på etiketten.

Det gjør de med spätburgunder fra utvalgte deler i Mönchberg som i 2006 ga en usedvanlig elegant vin som samtidig har god kraft, stor friskhet og slanke tanniner. 2008-utgaven er enda slankere og litt lettere, men med god kompleksitet og mineralitet. Denne vinen lages i et antall av bare 4-600 flasker.

Deutzerhof har som mange av de andre private vingårdene vinmarker i flere deler av Ahr, og var frem til 1952 medlem av et kooperativ. Siden den gang har de 3,5 hektarene vokst til 10. Men Mönchberg er alltid juvelen i kronen. Den kjennetegnes ikke bare av å være bratt, men også av ekstra stor avstand fra bunn til topp, rundt 200 meter. Øverst, i den skrinneste og kjøligste delen dyrkes riesling som hos Deutzerhof kommer fra upodete planter. Vinlusa overlevde aldri i dette bratte og steinete jordsmonnet. Catharina C. er en av de beste rieslingene herfra.  

Deutzerhof oppnår også gode resultater for dornfelder. Men denne produktive druen må holdes i “ørene” med et maksimalt utbytte på 40-45 hl/ha for å oppnå den innsmigrende dolcettoaktige karakteren. De insisterer på 18 måneder i eik, noe som med fordel kunne vært redusert til ett år.  

Rødvinssensasjon

Mange produsenter, som Weingut Kreuzberg, lager også blanc de noir av spätburgunder, både som sekt og stille vin. Til disse vinene velges druer fra planter med relativt høy avkastning som presses direkte uten noen form for skallkontakt. Et marked som er skapt i den senere tid som respons på stadig økende etterspørsel etter hvitvin i denne turisttette regionen.

Men det er den røde spätburgunder som er Ahrs virkelige berømthet og som stikker av med de høyeste prisene. Denne våren gikk “tysk vins Oscar”, magasinet Feinschmeckers “Årets vinkolleksjon”, til nettopp Weingut Kreuzberg. Sensasjonen er at det er første gang i historien at en rødvinsprodusent oppnår denne prisen.

Like sensasjonelt er det at det er en nordmann som er medansvarlig for suksessen. Den norske ønologen Albert Schamaun regnes som Tysklands fremste pinot noir-ekspert og har arbeidet med Ahr-produsenter i 15 år. De første fem årene med VDP-medlemmet Jean Stodden hvor han var med å vinne heder i form av Aufsteiger des Jahres gjennom Gault Millau og Wein Plus’ Kollektion des Jahres. Deretter ble han frittstående konsulent for blant andre Kreuzberg, også denne med i VDP.

Schamaun som er utdannet i Dijon og har praktisert hos Domaine Dujac, er naturlig nok burgundinspirert. Det gjør at han er kritisk til en del av eikebruken blant tyske rødvinsprodusenter. Han mener mange går i fella og tror at kundene forbinder fatpreg med kvalitet.

Skeptisk til praksisen

En stor forskjell på Ahr og Burgund er jordsmonnet. Skiferen setter et umiskjennelig krydret og røykaktig preg på vinen. Schamaun slet en del i starten siden han forvekslet det til tider intense mineralpreget med feil. Men nå har han altså lært. 

En av de viktigste oppgavene han har hatt er å overbevise produsentene om at det tradisjonelle klassifiseringssystemet basert på Oechsle-vekt er uegnet for rødvin. Han er heller ikke sikker på at grosses gewächs (GG) er den beste måten å jobbe med pinot noir på. Rett og slett fordi det baserer seg på gammelt tysk tankegods hvor vinmarkene som gir høyest modning (maksimal Oechsle) blir ansett som de beste.

Hos Kreuzberg lager han to viner som heter henholdsvis Devonschiefer og Devonschiefer GK som er fra en samling av ulike skiferjordsmonn Fra Kreuzbergs parseller rundt Dernau og Neuenahr. - Deler av druene kan komme fra GG-parseller dersom parsellene er unge eller druene ikke tilfredsstiller kravene vi setter for produksjon av GG-viner. Det hender også at vi deklassifiserer GG-viner dersom resultatet etter vinifikasjonen ikke er tilfredsstillende. Vinene skal bære preg av å være laget av druer fra skiferdominert jordsmonn, forklarer Schamaun.

Men også deres Neuenahrer Schieferlay Grosses Gewächs er en solid vin. Den kommer fra Kreuzbergs mange mindre parseller i denne 24 hektar store vinmarken. - I disse parsellene har vi flere små parseller som overveiende vinifiseres separat. Dette er noe vi gjør for å “kartlegge” potensialet til druematerialet i de ulike parsellene. I påvente av å kunne vinifisere en homogen enhet fra de parsellene som egner seg best, jobber vi intensivt med å tilpasse avkastning og å plante nye kloner i ulike jordsmonn. Etter fatlagring blandes de partiene som betraktes som tilfredsstillende til det som blir den endelige GG-vinen. Vinifikasjonen skiller seg fra de andre kvalitetene kun i ekstraksjonsintensitet og maserasjonslengde. Dessuten er avkastningen mellom 25 og 35 hl/ha, mot 35-45 hl/ha for de andre.

Små druer og klaser

Sin bakgrunn som ønolog til tross, er Schamaun overbevist om at arbeidet i vinmarkene er like viktig som i vinkjelleren. Han er derfor kritisk til den lave beplantingstettheten selv om han innrømmer at det på grunn av topografien er problematisk å øke den mye utover de inntil 6.000 som er typisk for Ahr. Dessuten stiller han spørsmål ved praksisen rundt innhøstningstidspunktene.

-For å lage “saftig” pinot noir med klar og kjølig frukt er syre et sentralt element. Det er viktig i den sammenheng å unngå å høste druene når de er for modne. Da har de som regel for mye sukker (høy potensiell alkohol), for lav syre og sliten frukt. Før innhøstingen overvåker jeg syrenivået i druene meget nøye og lar heller druene høstes med nok syre enn for mye sukker, påpeker han og legger til: - Det betyr at vi innimellom må chaptalisere, som regel til 13 prosent, med øvre grense på 13,5 prosent. Dette gjelder for alle kvalitetskategoriene. Utover dette stiller vi meget strenge krav til kvaliteten på druene som brukes. Dette gjelder ikke bare sunnheten på druematerialet, men også vekten på klasene og på bærene.

Det finnes for øvrig flere kloner av pinot noir i Ahr, men Schamaun insisterer på klassiske kloner fra Burgund, eller også utvalgte tyske kloner fra Geisenheim. - Som rådgiver anbefaler jeg stort sett å plante en blanding av ulike kloner for å oppnå større kompleksitet i vinene, hevder han.

Schamaun er skeptisk til spätburgunder-klonen mariafelder som mange foretrekker siden den gjør det lettere å kontrollere råteproblemer takket være de store løse klasene på inntil 400 gram hvor hver drue veier mer enn to gram. - For å lage spätburgunder med substans bør klasene veie mellom 70 og 130 gram og hver drue mindre enn ett gram, slår Albert Schamaun fast til slutt.

Foto: DWI

Forsiden akkurat nå

Annonse

Skalldyrsreisen

Elsker du hummer? Får du vann i munnen av tanken på ferske blåskjell? Eller ønsker du kanskje å bli en kløpper på å knekke sjøkreps? Bli med på en skalldyrsreise ganen din sent vil glemme! Les hele saken

Til toppen