Herregårdskomfort

Kontrasten mellom idylliske Kjølberg Herregård og de industrialiserte kyllingfarmene er enorm. Resultatet for kyllingkvaliteten er slående og oppskriften enkel: Spesialkomponert fôr som sikrer balansert vekst og, for en kylling, herregårdsaktig komfort.

Kjølberg Kylling er velproporsjonerte kyllinger på gjennomsnittlig 2,1 kilo som har akkurat det kokken leter etter, saftig og fyldig kjøtt fra bryst til lår. - Vi ønsker å tilby markedet en kylling vi er stolte av, understreker Espen Sommerfelt som sammen med kona Charlotte Forsberg har favnen full av fjærkre i alle størrelser i tillegg til to viltre tvillinggutter på tre år.

Ideen om avl av fugl dukket opp da ekteparet i 1996 vendte tilbake til Fredrikstad etter mange år i storbyer i inn- og utland. - Vi startet med den vanskeligste av alt, nemlig fasan. Men i stallen prøvde vi litt kylling på si som fikk bli store. Og etter at vi hadde servert egenavlet kylling i bryllupet vårt, skjønte vi raskt at vi hadde et produkt som ville kunne slå an, forteller Sommerfelt. I starten var markedet svært lokalt. I dag er nedslagsfeltet både forbruker og restaurant i Stor-Oslo, samt Stavanger, Trondheim og etter hvert også Bergen.

Nattero og varme
Kjølberg har på rekordtid posisjonert seg helt i toppen av den norske kyllingpyramiden. Forklaringen på den høye kvaliteten er å gi kyllingen så gode vekstvilkår som mulig som gjenspeiles i smaken. God plass, nattero, riktig temperatur de første leveukene og et veltilpasset fôr gir robuste kyllinger med en rolig og jevn vekstkurve. Fôret som blandes ved Råde Mølle er gårdens store hemmelighet. Modellen er fôret som ble brukt på gårdene før i tiden og er selvsagt helt fritt for de mye debatterte fôringrediensene som genmodifisert mais, fiskebenmel, kjøttbenmel og destruksjonsfett.

De første ukene tilbringer kyllingene i forskjellige veksthus som de flyttes mellom etter hvert som de vokser og trenger mer og mer plass. Etter 4 uker slippes de i sommerhalvåret ut i store innhegninger på jordet tett ved gården. Her lever de et bedagelig liv de siste 5 ukene beskyttet fra så vel hauk som rev og grevling som naturlig nok er veldig interessert i å få kloa i slike lekkerbiskener.

Frigang er imidlertid ikke risikofritt. Som da det kraftigste regnskyllet i moderne historie fikk 1000 fasaner til å drukne sist høst. Kyllingene kunne lidt samme skjebne men ble reddet i siste øyeblikk. Derfor er det til enhver tid backup innendørs. Leveringsdyktighet er selvsagt høyt prioritert. Og nødvendig nå som volum ligger på 1500 kyllinger i uka. Med et slikt nivå er Kjølberg bokstavelig talt fylt opp, og videre ekspansjon blir i mye mindre skala og på andre felt enn frem til nå.

Etikk og matglede
- Vi er veldig godt fornøyd med å ha kommet dit vi er i dag selv om det har vært et usannsynlig slit og vi først i år vil se svarte tall. Men det er plass til flere leverandører av kvalitetskylling. Derfor arbeider vi nå med å etablere et nettverk av kyllingavlere i nærområdet. Forutsetningen er selvsagt at de prinsippene vi har etablert for Kjølberg Kylling adopteres, med etikk og matglede som de mest sentrale, fremhever Sommerfelt.

Fremover er det kyllingrasen som blir viktigste punkt på dagsordenen. Som alle andre kyllingprodusenter her til lands brukes rasene Cobb og Ross. Men de er ikke de optimale sortene for utegang. Den nye rasen henter Sommerfelt i utlandet og kriteriene er som følger: En langsomvoksende kylling av det robuste gammeldagse slaget. - Selvsagt vil vi merke forskjell mellom den nye kyllingen og den eksisterende. Derfor satser vi i starten på noe parallelldrift med Ross, selv om vi på lengre sikt regner med at den nye typen skal overta helt i uteoppdrettet, understreker Sommerfelt.

Den nye typen egner seg dessuten svært godt for økologisk drift. - I dag har vi det norske anlegget som er aller nærmest økologisk, men utfordringen for å gå helt over ligger i tilgangen på økologisk dyrkete ingredienser til fôret, sier Sommerfelt som har registrert en stor interesse for økologisk kylling blant kjøkkensjefer. Men det er først når den endelige kyllingen ligger på kjøkkenbenken med en tilhørende prislapp, for den må nødvendigvis bli dyrere, at graden av interesse og økonomisk suksess kan vurderes.

Til og med føttene
Da volum var inntil 400 kyllinger i uka ble de slaktet på et lokalt viltslakteri egenhendig. I dag er det et Prior i Rakkestad som gjør jobben. Et samarbeid som har vært godt, men som snart ser en ende. - Vi har studert tørrslakting i England og Frankrike og innser at det er løsningen for oss siden blant annet holdbarheten og kvalitet på produktene blir bedre. Våre erfaringer er at manuell slakting er faktisk mer rasjonelt enn den helautomatiserte, påpeker Sommerfelt.

Ikke uventet er det ferdige stykningsdeler som foretrekkes av kokkene, særlig bryst men også noe lår. Kun en tredel av salget er hel fugl. Kjølberg tilbyr også som eneste leverandør i Norge fersk kyllinglever (både lys og mørk), samt kyllinghjerter. Til og med føttene har sin faste kundekrets.

Likevel blir det overskudd av skrog og lever. Når videreforedlingsanlegget på Kjølberg står ferdig til høsten, vil også dette overskuddet kunne utnyttes til halvfabrikata som fett og kraft og etter hvert også posteier. Samt som råvare til den økende cateringvirksomheten.

Mens Espen er sivilingeniør med erfaring fra fabrikkdrift og Charlotte markedsføringsbakgrunn, er det Øivind W. Fosvold, tidligere kjøkkensjef ved Balaklava i redrikstad, som sikrer den matfaglige kvaliteten. Fosvold er i tillegg til Ole Johan Vauger partner i bedriften som nå heter Kjølberg Gastronomi AS som foreløpig leverer cateringtjenester i tillegg til råvarene kylling og fasan. Men fremtidsplanene er klare selv om de i øyeblikket er bedriftshemmeligheter på tegnebordet.

Nobel historie
Kjølberg er en av de minste herregårdene i Østfold som for øvrig er det fylket i Norge med den største konsentrasjonen av gårder med adelig historie. Dessuten har navnet Kjølberg fått en plass i frigjøringen fra svenskene i det det aller siste slaget i august 1814 stod på Kjølberg Bro som ligger rett nedenfor gården. Slaget var ikke veldig hardt, men en kanonkule som i dag er murt inn i muren til Kjølberg Herregård, er et synlig bevis på at det var trefninger.

Men også herrene til eiendommen Kjølberg har satt sine spor i Norges-historien, blant andre Norges kansler Jens Bjelke og hans etterkommere som regjerte på gården i perioden 1624-1711 og deretter familien Huitfeldt. Slekten Werenskiold overtok i 1780 og gården var i deres eie det neste hundreåret. Selv om det først er etter 1430 at det er sikre data om gården, borger eiendommens strategiske posisjon med utsikt over Kjølbergelva, en av sideelvene til Glomma, for at den har vært bebodd av høvdinger og riddere helt siden vikingtiden.

Turi Forsberg, Charlottes mor, har gjennom 40 årsamlet og nedtegnet gårdens historie. Familien kjøpte gården i 1898 og sørget for en omfattende restaurering av hovedbygningen som ble oppført i første halvdel av 1700-tallet, men fikk sin nåværende utforming omkring 1800. Stilen er klassisk barokk, men den hvitkalkete fasaden ikke er den opprinnelige. Tidligere har den vært av rød teglsten og uten dagens ornamentering.

Navnet Kjølberg som for øvrig er svært gammelt har eiendommen fått etter åsen den ligger på som er formet som kjølen på et skip.

Foto: Fredrik Solstad, Fredrikstad Blad

Forsiden akkurat nå

Til toppen