I grand cru-klassen

Sri Lankas tehistorie er både broket og blodig, men øya er nå i ferd med å reise seg som en fugl føniks på verdensarenaen for te av ypperste kvalitet.

Om du i det hele tatt drikker te er sannsynligheten stor for at du allerede har drukket te fra Sri Lanka. Ganske enkelt fordi Sri Lanka er en av verdens ledende tenasjoner. Med sine drøye 300 millioner kilo kommer de på fjerdeplass etter Kina, India og Kenya.

Ceylon eller Sri Lanka?
Er det forresten Ceylon eller Sri Lanka den heter, tropeøya som ligger rett sør for India? Og hvordan kan det ha seg at du drikker fredelig innsmigrende te fra Ceylon samtidig som du ser direktesendt brutal TV-krig fra Sri Lanka. Begge deler har sine te- og kaffeforklaringer.

Øya het nemlig Sri Lanka til den ble britisk kronkoloni i 1802 og døpt om til Ceylon. Og det var opprinnelig kaffenasjon den skulle ha vært, for like etter at slaveriet ble opphevet i en annen engelsk koloni, Jamaica, som da var verdens ledende kaffeprodusent, måtte engelskmennene se seg om etter et nytt sted med egnet klima og billig arbeidskraft. Valget falt på Ceylon. Klimaet var perfekt, men sinhaleserne hadde det i grunnen bra som de hadde det og så ingen grunn til å slave for luselønn for engelske plantasjeeiere.

Dette løste de samme plantasjeeierne ved å hente tamiler fra Sør-India bare noen kilometer unna. Tamilene ble flyttet i samme rasende tempo som land ble ekspropriert (stjålet) og nye trær plantet. På få år ble Ceylon en stor kaffenasjon. Så døde kaffetrærne mer eller mindre kollektivt av plantesykdommen "Coffee rust", og etter litt prøving og feiling gikk man over til te.

Siden te er enda mer arbeidsintensivt enn kaffe, var den indiske tamilinnvandringen raskt oppe i 500.000 eller en åttedel av landets befolkning. Innflytterne var hinduer og sinhaleserne buddhister. Slikt blir det som kjent ofte krig av, folkeslag mot folkeslag, religion mot religion, skikk mot skikk og eiendomsrett mot eiendoms rett. Litt å bite i med andre ord for Erik Solheim og de andre norske fredsmeglerne der nede.

Vi får håpe at de samme meglerne liker fin te, for da er de i sannhet kommet til rett sted og til rett tid. Ganske enkelt fordi det først i de senere år er blitt sving på landets teproduksjon. All tedyrking var i utgangspunktet ikke bare engelsk, den var erkeengelsk, med teagardens, estates trimmede rosebusker og velfrisere plener til å spille cricket på (fremdeles landets nasjonalsport). Og den eneste sporten som faktisk praktiserer lange "teabreaks" i stedet for pauser.

Den engelske arven
Siden all dyrking, produksjon og eksport i all hovedsak var på engelske hender, og gode engelsk koloniherrer alltid setter kvantitet foran kvalitet, gikk det som det måtte gå der også.

Det meste av teen forlot derfor Ceylon som råvare i bulk for så å bli bearbeidet i hjemlandet. En av pionerene var forresten Thomas Lipton. Nå var han ingen stor tedyrker. Hans geni lå i logistikk, markedsføring og reklame. Han snakket i slagordstil som en amerikansk presidentkandidat og var i likhet med disse bare middels opptatt av substansen. Der var han over 100 år forut for sin tid, og sluttresultatet er nå blitt en global markedsandel på 15 prosent og et ikon av en merkevare i den gule teposen.

I løpet av de neste 50 årene vokste Ceylon til å bli den ledende eksportør av svart te, men like etter annen verdenskrig begynte så tingene å endre seg radikalt. I 1948 fikk øya sin selvstendighet, og i 1972 ble republikken etablert og navnet endret tilbake til det opprinnelige Sri Lanka. Men det gjaldt og gjelder ikke den tungt anglifiserte teen. Den ble hetende det den var innarbeidet som: Ceylon-te. En merkevare så god som noen. Akkurat det valget har nok vært en smertelig prosess i den nye nasjonen, men i logoen til The Tea Board står det som et forklarende kompromiss: Ceylon Tea fra Sri Lanka.

Så kom en lovendring med det mål og overføre teproduksjon og eksport på lokal hender: Dette førte til at svært mange engelske plantasjeeiere bokstavelig talt tok med seg buskene sine og dro til en annen koloni, Kenya, som raskt vokste til tredjeplass på verdens produksjonsstatistikk, og det uten at de fleste engang vet at de dyrkes te der.

Dette førte unektelig til et kraftig tilbakeslag for te fra Sri Lanka, og borgerkrig, politisk uenighet og vanstyre var heller ikke fremmende for utviklingen. I løpet av få år falt man ned fra en ledende posisjon ned til en ydmykende 8. plass blant verdens teproduserende nasjoner. Dette førte også med seg at Sri Lanka mistet overgangen til teposeteknologi da den kom og tradisjonelle kjøpesterke markeder gikk tapt.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe for noe, for dette tvang også fram nytenking, og det har også vokst fram en stadig sterkere nasjonal teindustri. Andelen av bulk-te falt til under 60 prosent, og en stadig større del av verdiskapningen skjer nå på hjemmebane. Produksjonen er nå ferd med i bli diversifisert og Ceylon har begynt å gjøre et solid innhugg i markedet for spesialte, og spesielt på det amerikanske markedet.

Dynamiske Dilmah
Sri Lanka tar nå flere drastiske steg i retning av å bli en fulleverandør av en tenasjon. Det produseres nå også både grønn og oolong te, men der har nok kineserne noen århundrers forsprang. Det finnes selvfølgelig også økologisk te, fair trade-te og andre spesialiteter. Stadig større deler av verdiskapningen søkes nå gjort i hjemlandet som med krydrete og aromatiserte teer.

Noen har valgt å gå enda lenger og legger seg helt i front av utviklingen på temarkedet som produsenten Dilmah. Ikke bare har de lansert en egen merkevare som slåss om tredjeplassen blant de globale merkene med indiske Twinings, men de er også i ferd med å gå inn på det lukrative markedet for ferdigte på flaske og boks. Dilmah har også allerede etter Starbucks-modell etablert 65 egne T-Barer i sine hovedmarkeder i Øst-Europa og den første amerikanske er åpnet i San Diego med ambisjoner om 200 nye innen 2015.

En guide til Ceylon-te fra Sri Lanka
Skal du henge helt med i klassifiseringen av Ceylon-te, har du svært mange parametrer å forholde deg til. Du kommer imidlertid langt med dissetommelfingerreglene:
 
Dess høyere, dess bedre
Siden kvaliteten generelt sett øker med økende høyde over havet, graderes kvaliteten etter elevasjon:
 
Low grown , inntil 600 meter over havet. I all hovedsak bulkte.
 
Middle grown fra 600 til 1200. Fremdeles mest bulk.
 
High grown fra 1200 og til i underkant av 2500 meter. Høyde betyr saktere vekst og mer akkumulert smaksrikdom.
 
Innhøstingstidspunkt
Dette er oftest kombinert med høyden over havet. På de aller fleste stedene høstes teen året rundt, men i høyden er den ypperste kvaliteten sterkt begrenset i tid. Tidspunktene avhenger av region. Det er i grunnen bare to perioder å forholde seg til: Uva-området i juni til september. De øvrige i januar og februar.
 
Produksjonsmetoden
Sort te : Av Sri Lankas produksjon på drøye 300 millioner kilo er godt over 90 prosent tradisjonell sort te. Det vil si at tebladene tørkes, oksideres og varmes opp til 85 grader. Kunsten ligger i velge oksiderings- og oppvarmingstid tilpasset den rå teen du har foran seg. Fargen forandrer seg fra grønn til sort. Det er i all hovedsak slik te vi drikker i Norge
 
Grønn te : Dersom du velger bort oksideringen, slik de i all hovedsak gjør i Kina, får du grønn te. Som er i vekst her hos oss.
 
Oolong te : Velger du en kort oksidering blir resultatet en oolong te. Den er i ferd med å vokse seg fra kuriositet til en te for kjennere. Fargen avhenger av oksideringstiden.
 
Hvit te : Dersom teen tørkes naturlig uten både oksidering og oppvarming, blir resultatet hvit te. En spesialitet som lett henter vinpriser.
 
Bladenes form og snitt
Nå kan tebladene i form og størrelse være ganske ulike, så vi skjelner også mellom bladenes visuelle form.
 
Orange Pekoe er betegnelsen for lange blad.
 
Pekoe betyr kortere blad.
 
Souchong har kraftigere rundere blad.
 
Som ikke det er nok skal bladene kuttes ned i tilnærmet ensartet størrelse og da de gis da tilleggsbetegnelser ved at man føyer til en B for Broken i begynnelsen. Men det stopper ikke der idet man ofte føyer til betegnelser som Fancy, Tippy og Flowery. Derved kan man ende opp med en te beskrevet som: FTGFOP. Fancy, Tippy. Golden Flowery, Pekoe. Men å følge med i detalj i dette er nok kun for de veldig spesielt interesserte. Enkelt forklart: Desto flere bokstaver, desto bedre te.
 
Sri Lanka grand cru
Den mest berømte og bemerkelsesverdige spesialiteten fra Ceylon faller imidlertid i en kategori for seg selv: Ceylon Silver Tip eller Silver Needle. Dette er deres mest fornemme te. En spesialitet som i prinsippet dyrkes så høyt som mulig. Små nålelignende tynne blad med knopper i sølvaktig farge plukkes med nennsom hånd i høyt og sterkt skrånende terreng. Dette er en ubehandlet naturtørket te med akkumulerte smaksegenskaper i retning av fersken og muskatell. Det er en sesongvare og fås periodisk i Norge. Den tåler forresten en lenger ekstraksjonstid med lavere vanntemperatur enn teer flest og bevarer sin delikate aroma mens den blir kaldere i koppen.
Regioner, distrikter og estates
Sri Lanka er delt inn seks hovedregioner, som igjen er delt i underdistrikter hvor det lokale mikroklima vektlegges. Riktig raffinert blir det når dette så brytes ned på den enkelte teagarden eller estate (plantasje).
 
Nuwara Eliya representerer de fleste høyvokste områdene og de fineste variantene gis i likhet med Darjeeling betegnelsen The Champagne of Teas. Parfymert som en god muskatell. De beste høstes i januar og februar. En variant fåes i Norge som løsvektte.
 
Uva-området er vel det som har nådd lengst i internasjonal anerkjennelse. Høstes fra juni til september. Gir et elegant kopperfarget brygg med komplekse aroma. En variant fåes i Norge.
 
Dimbula representerer i all hovedsak høyvokst te og høstes i januar og februar. Dette er te med fin kropp og stor smaksrikdom i flere varianter. Innslag av eik er ikke uvanlig!
 
Galle , helt i sør, har spesialisert seg i Orange Pekoes og Flowery Orange Pekoe. Ravgul farge og floralt aromabilde.
 
Kandy ligger lengst i nord og produserer ikke te som er spesielt bemerkelsesverdig.
 
Ratnapura ligger i lavlandet og er i denne sammenhengen litt uinteressant. Det aller meste går inn i blandinger.
 
Et praktisk eksempel: Ampitiyakande Estate, i Badulla-distriktet i Uva-regionen er en plantasje, men med en serie underplantasjer, egne fabrikker og i underkant av 20.000 ansatte.
 
Blandinger
Ulike blandinger av te fra Ceylon finnes både i tepose form i dagligvareforretninger og hos spesialforretninger gjerne med anbefaling av bruksområde, som breakfast eller afternoon tea. En annen litt pussig arv Ceylon-te har fra kolonitiden er at de anbefaler tilnærmet all te drukket med melk, da som i England, men ikke som ellers i verden. Egentlig er det litt ulogisk siden melk og sukker oftest brukes til å nøytralisere bitterhet i te med tvilsom kvalitet.
Foto: Cephas, Dilmah

Forsiden akkurat nå

Det brygger opp til ny ølkrig

Importen av øl i butikkstyrke er nå så stor at hvert femte glass øl er brygget utenfor landets grenser. Mens noen frykter en reprise på ølkrigen fra begynnelsen av 2000-tallet, forklarer importør Carlsberg-Ringnes det hele med midlertidige kapasitetsutfordringer. Les hele saken

Til toppen