Ikke lenger bare øl

Økende bevissthet om øl kombinert med voksende tilbud av kvalitetsøl og et stadig mer individualistisk publikum er utfordringen for den ambisiøse bartender og butikkinnkjøper som har mye å hente ved å utvide sin kunnskap om øl. Er du en ølhund?

- Ølmarkedet vil komme til å vokse noe, etter en periode med nedgang på grunn av ferdigmiksede produkter, og flere vil ha stort utvalg av kvalitetsøl. Dette er hovedtrekk i ølmarkedet for tiden fremover, mener Helge Olsen i Brewery International.

Med kvalitetsøl sikter Olsen spesielt til øltyper med en høyere alkoholprosent, ofte med betegnelser som Premium eller Super Premium. Han mener at det ligger en realitet i disse betegnelsene.
- I sterkølet får du en bedre balanse mellom smakselementene. Alkoholprosenten bør være fra 5 prosent og oppover for at vi skal snakke om kvalitet i denne forstanden, dette gjelder alle øltyper, sier han.

Olsen understreker at de færreste nordmenn er klar over hvor store valgmulighetene egentlig er innenfor øl. Det er spesielt én gruppe som leder an i utviklingen ved å prøve ut noe nytt, nemlig unge mennesker i storbyene.
- Øl er blitt en del av trendbegrepet til mange unge urbane mennesker, og valg av øltype blir en måte å vise frem egen identitet på. De unge viser seg også å være kvalitetsbevisste, og dette er den gruppen som kommer til å forandre det norske ølmarkedet mest i tiden fremover.

Beholder stillingen
En gruppe som ikke utnytter mulighetene sine fullt ut, er servitører og bartendere, mener Olsen. Det er ikke alltid bare viljen, men mange ganger også evner og kunnskaper det skorter på.
- Vi trenger bedre kurs- og utdannelsestilbud for bartendere hvis vi skal få til en skikkelig endring av ølkulturen på norske utesteder. Se på England, hvor bartenderen gjerne rår over 15-30 fat med ulike øltyper. Den norske bartenderen skal bare lære seg å trykke på en knapp, og det er et dårlig utgangspunkt for å promotere variasjon.

I bakgrunnen lurer utviklingen på det internasjonale ølmarkedet. - Det foregår en konsolidering av produsenter og merker. Dette fører til at nasjonale kvalitetsmerker styrkes og plasseres på det internasjonale markedet. Et vanlig trekk er at nasjonale bestselgere med høy kvalitet blir nisjeprodukter internasjonalt for kjennere. Samtidig skjer det en avskalling av merker som ikke har den samme kvaliteten. Samlet sett bidrar denne utviklingen til at det omsettes mer kvalitetsmerker i ølmarkedet, noe som er svært positivt, sier Helge Krane, markedssjef i Ringnes.

- Det er all grunn til å tro at ølet vil opprettholde sin dominerende stilling i markedet for alkoholdrikker i verden. Et gjennomgripende trekk i ølmarkedet internasjonalt er at pilsen er den klare vinneren. Pilsnermerker står alene for 80 prosent av ølomsetningen på verdensbasis, forteller Krane.

Jakter på det originale
I Norge er konsekvensen av internasjonaliseringen et større utvalg hos utestedene, både av etablerte og mer nisjepregede ølmerker. Nordmenn har imidlertid ikke helt tilpasset seg til den nye situasjonen.

- Nordmenn flest er på ingen måte spesielt bevisste om hva de drikker. For mange er det fortsatt slik at "øl er øl". Gruppen av interesserte er imidlertid økende, og for mange nordmenn er reiser i utlandet en viktig introduksjon til internasjonale drikkevaner, forteller Krane.

Bartendere og servitører er den gruppen som har størst makt til å bevisstgjøre folk
omkring de valgmulighetene som foreligger.
- At en bartender eller servitør kommer med en anbefaling, er noe som får folk til å stoppe opp og tenke seg om, understreker Krane.

Folk vil ha originale, rene øltyper med høy kvalitet, utenlandske merker tar en stadig større del av ølmarkedet, og vi ser et stadig mer kontinentalt preg over forbrukernes valg av ølmerker. Dette er observasjonene som Hege Økland i Hansa Borg Bryggerier gjør seg ved inngangen til 2003.

At folk søker seg tilbake til det originale og autentiske er en gjennomgående trend som i stor grad preger ølmarkedet her til lands, mener hun.
- Vi har merket at omsetningen av vår originale Hansa Pilsner har økt ganske kraftig det siste året. En annen indikator på at kvalitet og tradisjon har kommet i fokus er at forbrukerne oppgir smak som det viktigste kriteriet når de skal velge ølmerke.

Øl og mat
Også internasjonalt merkes en orientering tilbake til originalene, mener Økland.
På kontinentet ser vi at det stadig kommer flere nye nisjer innenfor ølmarkedet, for eksempel smaktilsatte øltyper. Det viktigste utviklingstrekket er likevel at folk søker tilbake til tradisjonsrikt øl som lager, pilsner, stout og ale. Folk vil ha et stort utvalg, og de vil ha kvaliteten.

Et annet viktig fokus som Hansa allerede har jobbet med, er tilknytningen mellom øl og mat. Sammen med restaurantsjef Fredrik Hald på Restaurant Neptun i Bergen har Hansa utviklet ølet Ludvig.
- Med det store utvalget av produkter vi har i dag er det like lett å sette ulike øltyper til ulike matretter, slik det gjøres med vin. Her har vi nok ennå et stykke å gå før vi er oppe på samme kunnskaps- og bevissthetsnivå som når det gjelder vin. Økt bevissthet om ølets smak, kvaliteter og bruksområder er uansett på vei inn, og vi vil gjerne bidra i denne utviklingen, sier Økland.
-Vi som produsenter må ta vår del av ansvaret for at folk skal bli enda mer bevisste om øl. Det er ingen grunn til at det ikke skal skrives like mye om øl som det i dag skrives om vin. Og det må bli et mål at ølmenyen skal være minst like fyldig som vinkartet i enhver restaurant med respekt for seg selv, sier hun.

-I tråd med en økende individualisme, øker også folks behov for å ha flere ølmerker å velge i. Det er liten tvil om at mange er blitt mer bevisste om hva de drikker i de senere årene, mener Stefan Norberg i Ølcompagniet.

Øl og sport
Lyse lagerøl som Becks, pilsner-typer som Urquell, og enda mer spesialiserte øltyper som Hoegaarden og Boddington er blant vinnerne på utelivsmarkedet både i utlandet og her hjemme, ifølge Norberg.
- Norske øldrikkere er blitt trendbevisste, og bryr seg stadig mer om kvaliteten på produktet og signaleffekten som valget av ølmerke bærer med seg. Den største påvirkningskraften i forhold til øltrender akkurat nå har klubbkulturen i de store byene i England og Tyskland. Becks er klubbøl nummer én ute i Europa for tiden, og dette merket kommer stadig sterkere her hjemme også, sier Norberg.

Han merker at fokus på kvalitet og smak er fremtredende, både blant klubb-publikummet og blant andre bargjester.
- En av grunnene til at Becks er blitt så stort, er at dette er premium kvalitet fra produksjon til ferdig produkt. Står du med en Becks i hånda, blir du identifisert som en kjenner av øl, en som eropptatt av kvalitet. 
Norberg mener at utenlandske trendene absorberes fort i Norge, takket være høyt bevissthetsnivå hos forbrukere og media.
- Forbrukerne er flinke til å plukke opp ny informasjon. Blant annet brukes internett og andre medier flittig for å få med seg utvikling innen uteliv og drikkevarer. Mediene på sin side bidrar også gjennom trendstoff fra inn- og utland til å opplyse om utviklingen.

Den viktigste aktøren er likevel bartenderen.
- Ute i Europa ser vi at det er bartenderne som skaper trendene, gjennom de produktene som de velger å fremheve. Det samme gjelder her hjemme. Det er først og fremst dialogen mellom bartenderen og de mange bevisste gjestene som utvikler markedet, sier Norberg.

Tekst: Christian Østlie
Foto: Ringnes

Forsiden akkurat nå

Til toppen