Imsdal og Ty Nant på topp

Ty Nant med kullsyre og Imsdal uten er de beste flaskevanntypene i følge Apéritifs blindtest av i alt 23 ulike produkter. Mens storselgere som Farris sitron og Olden sitron ber smakspanelet deg styre unna.

At et utenlandsk vann, og det til og med fra de britiske øyer, nærmere bestemt Wales (Ty Nant), slår ut norsk mineralvann er kanskje overraskende, og mer enn vi liker. Men lett å forklare likevel, for på Kontinentet har lett kullsyreholdig bordvann lange tradisjoner. San Pellegrino og Badoit er klassikere i så måte.
 
Men prisen for importert vann er relativt høy. Det er den ikke for beste norske i denne klassen: Macks Arctic Water som hevder seg svært så godt. Den nordnorske friskheten tilsatt kullsyre og næringssalter var tydeligvis det som skulle til for å overbevise panelet. Storselgeren Farris har et for sterkt saltpreg til å bli satt nok pris på i en blindtest. Men som et av Norges sterkeste varemerker kommer dette poenget nok i annenrekke. For mange er Farris ensbetydende med et godt vann; dermed basta.
 
Nordmenn har imidlertid mer vane for å drikke vannet naturell, og rett fra springen. Men alle meldingene om en stadig dårligere vannkvalitet skremmer mange til å drikke vann fra flaske. Og det er vann uten kullsyre som øker mest i vannsegmentet i følge Pripps-Ringnes. Imsdal heter den store vinneren salgsmessig, også i følge vår test. Et rent og godt vann. Leverandøren tilbyr dessuten serveringsstedene elegante vannkarafler med Imsdal diskret trykket på glasset. At Imsdal gjør det så bra er trolig fordi vannet er rent og godt uten for mye mineraler som ofte setter et uønsket særpreg i form av bismak.
 
I denne klassen hadde vi med en luring, nemlig vann rett fra springen. Det ble smakløst ved siden av flaskevannet. En annen luring er dessuten vannet fra Pure Water Companys vannrensesystem. Uten tvil langt bedre enn vannet fra springen, og nesten på høyde med med de bedre flaskevanntypene.
 
Blindsmaking av vann er mye vanskeligere enn det høres ut som. Vanskelig fordi det er færre knagger å henge aromaene på. Det skal jo helst ikke lukte noe av vannet (bortsett fra smakstilsatte vannprodukter). Og farge er jo utelukket. For vann uten kullsyre er det vannkvaliteten alene som vurderes. For vann med kullsyre kommer kvaliteten på boblene i tillegg. Store og mange bobler gjør at vannet ikke oppleves som særlig behagelig, verken i munnen eller etter at det er konsumert. Et godt bordvann, som skal serveres til mat og gjerne også vin, må tilfredsstille en rekke krav. De to viktigste er: Dempet kullsyreinnhold (mange, små og fine bobler) og lavt saltgehalt.
 
Testen omfatter også mineralvann tilsatt kullsyre og smak. Generelt sett er ikke denne vanntypen å anbefale til mat, og i hvert fall ikke ved siden av vin. Kvaliteten på de smakstilsatte produktene er ikke på langt nær så høy som for de som bare inneholder kullsyre. Kunstig og syntetisk er fellesnavner for smakstilsetningen enten den er lime eller sitron. Bortsett fra Arctic Water Lime/Sitron og Vichy Nouveau Grapefrukt som begge får panelets godkjenning.
 
Slik ble blindtesten gjennomført
Smakspanelet bestod av Apéritifs faste smakere Remi Madsen, kjellermester, Hotel Continental, Christine Rein, restaurantsjef, Bagatelle og Knut Aanonsen, vinkelner, Statholdergaarden.
Testen, som ble gjennomført 7. september, omfatter alle de aller fleste vanntyper i salg i Norge. De ble smakt blindt i følgende rekkefølge: Stille vann, vann med kullsyre og vann med kullsyre og smak. Panelet fikk ingen opplysninger om produktene, utover gruppe, før smaking. Paneldeltakerne forlot dessuten lokalet mens vannet ble helt i glassene, slik at de ikke skulle ha noen mulighet til å avsløre glassenes innhold. Først etter at poenggivingen var avsluttet, ble det kjent med den enkelte vanns identitet.
 
Poengskalaen er femdelt:
Meget god kvalitet *****
God kvalitet ****
Middels kvalitet ***
Under middels kvalitet **
Bør unngås *
 
Antall stjerner er fremkommet som et gjennomsnitt av paneldeltakernes evaluering av det enkelte produkts kvalitet uten hensyntagen til hva det koster.
 
Stille vann
****
Imsdal
Pripps-Ringnes
Vannet kommer fra dalen med samme navn ved foten av Rondane. Kilden er underjordisk og godt beskyttet mot vær og vind. Vannet holder konstant 5 grader mens det er i kilden som for øvrig ble kommersialisert i 1971.
Panelets vurdering: God smaksfylde og friskhet. Kalkaktig preg, men ellers svært rent og bløtt vann.
 
*** +
Vittel
Boulevard Beverage Group
Kilden som befinner seg i Vosges-fjellene i østre Frankrike, ble oppdaget i 1853 av en advokat hvis nyreproblemer ble kurert etter å ha drukket vannet. Det har relativt høyt mineralinnhold, men lite salter (sodium). Produksjonen er over dobbelt så stor som Perrier og er blant franskmenns yndlingsvann. Dette mener panelet: Ren, ganske nøytral smak, med antydning til en litt tung bismak. Ellers OK.
 
Pure Water Company uten gass
Kilden er vannet fra springen. Et finurlig system gjør vannet velsmakende og friskt ved å både rense og fjerne lukt og smak i tre operasjoner. Vannet sirkuleres kontinuerlig gjennom en kjøler, for øvrig samme systemet som brukes til øl, slik at friskhet og temperatur er optimalt når tappekranen åpnes.
Slik smaker det: Friskt, lett vann. Noe enkelt vann rent smaksmessig, men munnfølelsen er behagelig.
 
*** ÷
Olden
Hansa-Borg Bryggerier
Olden kommer fra Blåfjellskilden i Olderdalen i Nordfjord, fra det innerste av Jostedalsbreen. Tapperiet som er lokalisert rett nedenfor kildens utspring, er etablert av lokale entusiaster med 60 prosent kapitalstøtte fra Hansa.
Panelets mening: Metallisk bismak skjemmer et ellers friskt og godt vann.
 
** +
Meierienes Vann
Fellesmeieriet
Vannet kommer fra en kilde utenfor Kristiansand.
Panelet sier: Flatt, litt tungt og smakløst.
 
Med kullsyre
 
**** +
Ty Nant
Brewery Int.
Ty Nant er kildevann fra Wales som er tilsatt relativt lite kullsyre. Dette smaker det av vannet: Små, elegante bobler. Godt og friskt i munnen, smaksnøytralt. Et flott vannfølge til mat og vin.
 
****
Arctic Water
Macks Ølbryggeri
Rent vann fra de nordnorske høyfjell tilsatt næringssalter og kullsyre.
Om dette mener panelet: Fine bobler, fin friskhet, men panelet var usikker på om den var ekte. Vannet har imidlertid god fylde og mineralskhet. Et velsmakende vann både til mat og alene.
 
**** ÷
San Pellegrino
Boulevard Beverage Group
San Pellegrino kommer fra tre ulike kilder i de italienske alper sju mil nordøst for Milano. Mineralinnholdet er høyt. Kullsyren tilsettes ved flasketapping. Kildevannet var berømt som det magiske vannet allerede på 1300-tallet og skulle angivelig kurere både fordøyelses-, lever- og nyrebesvær.
Panelets vurdering: Små, fine bobler. OK friskhet, tydelig mineralpreg. Et mat- og vinvennlig vann.
 
Badoit
Vectura
Badoit kjennetegnes av et lavt mineral- og kullsyreinnhold. Kilden til Badoit er den samme som Evian, det kjente franske vannet uten bobler.
Dette smaker vannet: Dempet kullsyreinnhold. Boblene er imidlertid meget fine. God og ren smak, behagelig munnfølelse, litt mye mineraler trekker ørlite ned. Må drikkes godt avkjølt. Passer veldig godt ved siden av vin.
 
*** +
Glitre Blå
Aass Bryggeri
Vannet kommer fra Glitrevann (derav navnet) i Finnemarka. Uttaket ligger dypt slik at renhetsgraden er høy. I tillegg renses det én gang til på tapperiet. Ved tapping tilsettes kullsyre og natriumbikarbonat.
Slik smaker det: En del kullsyre, relativt store bobler. Men smaken er frisk og ren, om enn kanskje litt nøytral. Et balansert saltinnhold trekker opp. OK til mat.
 
***
Pure Water Company med gass
En del kullsyre, boblene er små og fine, men litt for fremtredende. Et friskt og enkelt vann.
 
*** ÷
Perrier
Boulevard Beverage Group
Perrier er et av få mineralvann med naturlig kullsyre. Mineralinnholdet er relativt lavt. Kilden som ligger midt i Languedocs vinmarker ble kommersialisert i 1906 av en engelskmann. Produksjonen er i dag på over 300 millioner liter. Panelets vurdering: Mye bobler som blir litt for påtrengende, litt flat og tung stil.
 
Farris
Pripps-Ringnes
Farris-kilden utenfor Larvik er landskjent. Den er naturlig i den forstand at vannet ikke må pumpes til overflaten. Mineral- og særlig saltinnholdet er høyt selv om det er dempet i forhold til "hvit Farris" som nå ikke lenger er i salg. Kvaliteten er blitt målt siden 1909 og holder et jevnt nivå, alderen til tross; kilden er nemlig nesten 10.000 år gammel.
Vår vurdering: Bra kullsyre (mange små bobler), mineralsaltene dominerer imidlertid smaken for mye. Anbefales ikke ved siden av vin. Også tvilsom til mat.
 
** +
Vichy Nouveau
Pripps-Ringnes
Vannet kommer fra en underjordisk kilde i et norsk fjellområde, og har et dempet mineral- og kullsyreinnhold.
Smaken: Små fine bobler, men en lite tiltalende bismak trekker ned.
 
* +
Olden
Hansa-Borg Bryggerier
Ufrisk duft, kjemisk og kalkaktig i smaken, emmen avslutning. Panelet var enstemmig i sin dom.
 

Med kullsyre og sitron/lime
 
*** +
Arctic Water Lemon/Lime
Macks Ølbryggeri
Ikke helt troverdig sitrusduft. Smaken er frisk, fine bobler, et leskende vann som er godt å drikke alene som tørsteslukker. Men duften gir minus.
 
Vichy Nouveau Grapefrukt
Pripps-Ringnes
Dempet duft og smak. Som smakstilsatt mineralvann burde det ha vært noe mer. Men munnfølelsen er god og boblene fine.
 
*** ÷
Vichy Nouveau Sitron/lime
Pripps-Ringnes
Dempet sitrusduft. Middels store bobler, litt emmen smak og litt for lite sitrus.
 
Farris Lime
Pripps-Ringnes
Syntetisk duft av sitronskall. Masse lime og kullsyre. Frisk i og for seg, men ikke helt i balanse.
 
Glitre Grønn
Aass Bryggeri
Behagelig limeduft. En del kullsyre og litt uharmonisk i smakstilsetningen.
 
**
Glitre Gul
Aass Bryggeri
Avdempet sitruspreg både i duft og smak. Fine bobler, men smaken henger ikke sammen.
 
*
Olden Sitron
Hansa-Borg Bryggerier
Ubehagelig og kunstig sitronduft. Smaken er like ufrisk og syntetisk. Huff.
 
Farris Sitron
Pripps-Ringnes
Lite sitrus både i duft og smak. Saltpreget tar overhånd. Meget uharmonisk smakskombinasjon.

Forsiden akkurat nå

Til toppen