Kremen av sherry

Sherrybodegaen Marques del Real Tesoros gigantsatsing i utkanten av byen Jerez de la Frontera ses på som et tegn på at krisen som har ridd sherryindustrien som en mare de siste tiår og resultert i at en rekke bodegaer er nedlagt, nå er over. Og juvelen i kronen er Valdespino - av mange ansett som det aller mest klassiske innen sherry.

Marques del Real Tesoro med eieren José Estevez i spissen hvis formue er basert på sand (!), sørget for at den ultratradisjonelle sherrybodegaen Valdespino ble reddet fra en usikker fremtid da den ble kjøpt opp i 1999. Overdragelsen skjedde da Miguel Valdespino av aldersmessige årsaker måtte trekke seg tilbake.

- Han følte nok at hans livsverk var i trygge hender hos familien Estevez siden kapital har vært den kvalitetsorienterte delen av sherryindustriens hovedproblem det siste tiåret, forteller Real Tesoros administrerende direktør med det norskklingende navnet William Fløistad, som for øvrig vakte oppsikt i sherryverdenen da han sammen med en annen nordmann, Jan Pettersen, overtok ledelsen i giganten Osborne for ti år siden.

Histaminfri

Med på kjøpet var ikke bare Valdespinos-navnet men også 12.000 fat med sherry. Men ikke selve bodegabygningene som ligger trangt og ufremkommelig til inne i selve byen Jerez. Derfor bygger nå Estevez en hypermoderne bodega til drøyt 70 millioner kroner, i følge enkelte en dumdristig satsing, men som skal gi plass til alle Valdespinos fat samt til sherry som skal ende opp med Real Tesoro på etiketten.

Real Tesoro som distribueres gjennom supermarkeder er selvsagt bodegaens bread and butter brand, og finoen Tio Mateo er nummer to på det spanske markedet. En fino som markedsføres som den eneste histaminfrie (eller tilnærmet fri) fino.

Valdespinos fino ved navn Inocente er svært forskjellig fra sin "sponsor", og fra alle andre finoer også. Den er nemlig den eneste som fortsatt fatgjæres, og det i 500 liters gamle eikefat. Dessuten holder den 16,5 prosent.

Udiskutabel
De aller fleste finoer er i dag 15,5 prosent, som for øvrig er minimumsnivået etter loven. Som et resultat av tilpassingen til markedet som ønsker lettere produkter og av at moderne fremstillingsmetoder som temperaturkontrollert gjæring i rustfritt stål gjør det mulig å styre gjæringen og begrense bruken av brennevinstilsetting for å stabilisere vinen. Men dette nivået er først og fremst et nødvendig minimum for at det viktige florlaget skal kunne dannes. Og som kjent er florlaget i Jerez tynnere og mer utsatt for å dø i den varmeste perioden av året enn i Puerto de Santa Maria (fino) og Sanlucar de Barrameda (manzanilla).

Inocente er for øvrig også den eneste fino fra én enkelt vinmark, Viña Inocente (drøyt 200 hektar) i Macharnudo som ligger nordvest for byen Jerez. Macharnudo har den udiskutabelt beste beliggenhet og jordsmonn for palominodruen som jo er sherrydrue nummer én. Og det er albarizajord den vil ha. Og ingen steder er kalkinnholdet så høyt og jorden så skinnende hvit som i Macharnudo.

Inocente er en kraftig og rik fino men som samtidig er meget elegant. Valdespino er vel så kjent for sine amontillado Tio Diego som finnes i en spesiell utgave med betegnelsen NO. I 1958 merket faren til Miguel, Antonio Valdespino, tre fat med dette ordet for å se hvordan vinen ville utvikle seg uten å bli fornyet med yngre vin som regelen er for sherry. Etter 42 år er dette en fantastisk vin med enorm smaksdybde men som selvsagt er svært sjelden og kommersielt utilgjengelig.

Vino de color
I Norge kan vi trøste oss med husets tørre oloroso Don Gonzalo som er laget av palominodruer fra førnevnte Macharnudo samt Carrascal som ligger nærmere Jerez. En fascinerende vin med en lang, flott ettersmak. Valdespino er så å si ensbetydende med tørre sherryer, men bare nesten, for det lages også et par som kan betegnes som halvtørre.

Valdespino følger imidlertid en svært tradisjonell vei hva søtning angår. - Mens de fleste tilsetter most av den ekstremt søte pedro xinemenez-druen (PX), bruker vi vino de color, som er en gammel og arbeidskrevende metode for, ved å redusere sherry over lang tid gjennom lagring, å oppnå en søt, mørk og smaksintens væske som i motsetning til søt PX-most ikke forandrer karakteren på sherryen men bare bidrar med sødme, hevder Fløistad.

- Alle tradisjonene som Valdespino har holdt i hevd siden bodegaens offisielle fødsel i 1875, får leve videre hos Real Tesoro. De gamle soleraene som for øvrig består av hele ti criaderias (lag med tønner i tillegg til den nederste solera-tønnen) er uforandret. Kjellermesteren og de øvrige ansatte med lang fartstid fulgte også med, forsikrer Fløistad og fortsetter: - Men den store bredden av svært personlige produkter som Valdespino førte, akter vi ikke å fortsette med. Hver kunde hadde nemlig sin egen blanding og hvert produkt en egen etikett. Derfor hadde Valdespino også sitt eget trykkeri.

Sacristia

Fløistad forteller at gamle Valdespino hadde de beste og eldste sherryene i en egen kjeller innenfor kontoret sitt. Denne kjelleren fikk navnet sacristia, et begrep som Valdespino til og med registrerte i 1910 men som veldig mange bodegaer urettmessig benytter som betegnelse på sin eldste sherry.

Valdespino har nær sagt selvsagt en stolt og svært gammel historie. Det begynte med Don Alfonso Valdespino, som gikk under navnet El Sabio - den vise, en av Kong Alfonso X's riddere som slåss for å befri Jerez fra maurerne i år 1264. Som takk for innsatsen fikk han land i området rundt Jerez. Og fra sherryhandelen begynte å ta form på 1400-tallet har familien vært sentral i denne businessen.

Men også Real Tesoro har en lang historie innen sherry. Real Tesoro henter sitt navn fra år 1760 da en general i den spanske flåte ble utnevnt til markien av det kongelige skattekammer (Real Tesoro) som takk for innsatsen for å ha beskyttet kongens eiendeler overfor sjørøvere. Generalens barnebarn fant i 1897 navnet egnet til å benevne en sherrybodega. Estevez som selv eide en annen sherrybodega, giftet seg inn i Real Tesoro-familien, og fra 1989 ble disse to sherryhusene smeltet sammen.

Valdespino på polet:

Her finner du samtlige sherry på polet.

Oppdatert artikkel, publisert første gang: 6. mars 2001.

Forsiden akkurat nå

Til toppen