Kunst i vinbaren

Den fargesterke bardisken var egentlig et kunstverk laget til Høstutstillingen. Nå funkler den i Altona vinbar i Bergen, og gir gjestene en spesiell opplevelse. Takket være innehaver Ragnhild Smørås store sans og forståelse for kunst.

Historien om Altona vinbar på Hotell Augustin i Bergen er nærmest fantastisk. I 1996 ble den 400 år gamle kjelleren gjenoppdaget i ruinene etter en brann. Bak gammelt støv og mange lag med maling dukket det frem flotte, buete murhvelvinger og en stor kobbergryte, restene etter en vinstue fra 1600-tallet.

I dag fremstår Altona vinbar som Bergens mest særegne sted for vin og kultur. Her henger ikke kunsten på veggene, den er integrert i interiøret. Fra bardisken deler vinstuen seg i flere små avlukker av noen spesielle rom. Til venstre murte, hvitkalkede buehvelvinger med åpninger så lave at du må gå i rett vinkel, til høyre fortellerstuen,  der humoristiske "luftskips"-lamper i plast gir tankene glideflukt. Lampene er frekt, men spennende installert mellom originale takstokker fra 1600-tallet. De massive bordene i dette største rommet er laget av støpeflater på metallbein.  De blir på en måte vår tids "steinuttrykk", og spiller sammen med de originale skiferhellene i gulvet og taket. En utskåret dør i kirsebærtre gir liv i et annet rom, kapellet. Men de opprinnelige veggene i alle rom får lov å leve sitt eget liv. På Altona har all kunsten en klar funksjon i miljøet.

Profilerte kunstnere
- Jeg er veldig godt fornøyd med det endelige uttrykket, sier hotelldirektør Ragnhild Smørås, ildsjelen bak Altona. For å få vinbaren akkurat så spennende som hun ønsket, innledet hun samarbeid med en interiørarkitekt og flere profilerte kunstnere. Til sammen har kunstinteriøret kostet 300-400 000 kroner.
- Hvorfor prioriterte dere kunst fremfor designinteriør på Altona?
- For det første ønsket vi å tilbakeføre kjelleren så mye som mulig til sitt opprinnelige uttrykk. Vi skrapte tonnevis med maling av veggene, og kalket de gamle, flotte murhvelvingene på den gamle måten, med kalk som puster. Men vi trengte en bardisk, vi trengte belysning og en ny dør. Og da ønsket vi ikke å kopiere det gamle, men tilføre vår tids uttrykk. Derfor tok vi kontakt med flinke kunstnere.

Tradisjonsbærere
-  For meg går det nemlig et skille mellom design og kunst. Design er tidsbegrenset, mens kunsten lever på en annen måte, den tilfører noe mer enn det estetiske. Kunsten gir tankeflukt, opplevelse, kunsten har det historiske innebygd i seg. Slik sett er kunstnerne våre viktigste tradisjonsbærere, de har historien som bakteppe når de skal skape nye ting.

Det var sønnen til Ragnhild Smørås, Kjetil, som husket den spesielle betongveggen til Kjetil Berge fra Høstutstillingen. Kunne de bruke den til noe? De tok kontakt, og Berge ble fascinert av tanken.

Da baren vel var på plass, ble kunsthåndverkeren Kathrine Berg på Tangen utfordret til å skape moderne lamper som kommuniserte med bardisken, men samtidig tilførte noe eget.
- Et sjeldent oppdrag, men veldig spennende, sier hun. Jeg jobber jo med å lage stemninger i rom, og her var det mine lamper som skulle gi det lyset som trengtes.
Det å trekke kunsten inn i hverdagen er en hjertesak for Ragnhild Smørås.
- Som bedriftsleder har du et ansvar for å bruke pengene til gagn for andre mennesker  - gi jobben en dimensjon ut over det å tjene økonomisk, mener hun.
På Altona dyrkes også ordet. Vinbaren har egne fortellerkvelder, og skuespilleren Frode Rasmussen har avtale om å oppføre så mange teaterstykker han selv vil. Og siden dette er en vinbar, holder vinkartet selvfølgelig også høy kvalitet.

Tekst: Astrid Gynnild
Foto: Tommy Næss

Forsiden akkurat nå

Til toppen