Livets vann til blåskjellene

Når blåskjellene får en smak av whisky, dropper vi vin i glasset, til fordel for whisky eller øl.

Aase Jacobsen Foto: Eva Brænd

Å drikke whisky til maten føles fremmed for mange. Og i hvert fall til skalldyr! Men det er ikke annerledes enn å nyte en akevitt til rakefisken! Forskjellen er at akevitten kombineres med øl, mens whisky råder grunnen alene. Dessuten tilsettes vann i whiskyen for at den skal fungere som følge til mat. På samme måte som akevitt betyr livets vann på latin (aqua vita), betyr uisge beatha (altså whisky) det samme på keltisk.

Når whisky tilsettes vann, frigjøres flere aromastoffer, så utvanningen er ingen helligbrøde. Whiskykjennerne tilsetter ofte alt fra noen dråper til en god klunk vann. Mengden vann er selvsagt en smakssak, men du bør i hvert fall tilsette like mye vann som whisky, gjerne mer, når den skal prøve seg på matbordet. Dessuten bør du absolutt servere vann ved siden av.

Skottland er whiskyens hjemsted, og de fleste whiskyer er blandet av råvarer fra alle landets hjørner og av både sprit basert på byggmalt og på andre kornsorter. De såkalt blended whiskys har fått sterk konkurranse fra single malts som kun er laget av maltet bygg og fra et enkelt destilleri. Mange har fortsatt fordommer mot single malt, og spesielt de som kommer fra de skotske øyene, om at de er så kraftige og røykpregete og dermed krever tilvenning. Men det er helt feil, for variasjonen blant disse single maltwhiskyene er enorm.

Norsk ølnykommer
Jons utvalgte single malt Isle of Arran 7 år (20367) , er et strålende bevis på det. Svært lys farge. Fruktig og elegant i så vel duft som smak. Den holder 46 prosent, så den trenger definitivt vann. Sammen med den relativt kraftige blåskjellgryta er den lett og delikat og formelig smelter sammen med aromaene i retten.

Bowmore Single Malt 12 Years Old (7614) er dens rake motsetning. Fargen er gyllenbrun med rødlige toner. Både duft og smak er rikere med søtere epler og sitrus og mer krydret uten at det går ut over elegansen. Sammen med blåskjellene trenger den minst sin egen vekt med vann. Et kraftig følge som likevel ikke overkjører blåskjellene.

Men ikke alle er klar for whisky selv om det er aldri så mye whisky i maten. Begge whiskyene har nemlig sine motstykker innen hveteøl. Dette er en øltype som også krever tilvenning siden syrligheten ofte er mye høyere enn i vanlig pilsner. Belgiske Hoegaarden White Beer (34036) (for 33 cl) skiller seg mest ut, ikke bare ved sin lys gule farge, men også på grunn av sin krydrete stil med innslag av appelsinskall. Den store friskheten gjør ølet til en deilig leskende partner til denne litt salte og smakskraftige blåskjellretten.

Det relativt nye norske bryggeriet Haandbryggeriet, som holder hus i et gammelt boligkvartal i Drammen, satser sine kort på hveteøl. Men da i den tyske tradisjon. Bavarian Weizen (varenr. 44585, tilleggsutvalg, kr 50,10 for 50 cl) er derfor mørkere i farge, rødoransje, med langt søtere frukt, i retning syltet eple. Hvetepreget er ikke så uttalt som i det belgiske ølet, siden her er en del fruktsødem og et flott humle- og maltpreg. Et rikt og velsmakende følge til blåskjellene.

Sødme er bra
Er du ikke klar for hveteøl heller, er Aass Gulløl (2654) en nødløsning - og slett ikke ueffent til. Men for all del, det er verken en skam eller umulighet å drikke hvitvin til blåskjellene. For å måle seg med whiskyens røykpreg og ølets hvetesyrlighet, humlebitterhet og maltfylde, kan vi ikke satse på den aller letteste skalldyrvinen. Viner fra Pouilly-Fumé har som navnet antyder et svakt røykpreg, og den eneste boksvinen derfra, Pouilly-Fumé Chant des Vignes 2005 (44444) , er både fruktig og behagelig til.

Dagueneau Pouilly-Fumé 2011 (3141) demonstrerer i større grad sin opprinnelse siden den har mer uttalt røyk- og flintpreg. I tillegg større intensitet i frukten, her er masser av søt grapefrukt og andre syrlige frukter. En strålende vin for pengene.

En chenin blanc fra Vouvray har også et særpreg som ofte gir assosiasjoner til whisky. Roche Fleurie Vouvray 2011 (2582) har godt med naust- og hamplignende aromaer. Dessuten gode syrer, men noe overdrevet sødme. Likevel fungerer den rimelig bra til.

Men ikke så godt som Ch. des Armuseries Vouvray 1998/2004 (15004) som har noe større kompleksitet, og en bedre balanse mellom syre og sødme. Den lette sødmen i finishen fungerer veldig godt mot salt- og røykpreget i retten.

Bestill drikkeforslagene med en gang
Ønsker du å bestille noen av drikkeforslagene trykker du bare på produktnavnet og du flyttes direkte til Apéritifs Polliste og bestillingsrutinen.
Dersom du ønsker å bestille flere produkter, kan du også velge fritt fra Apéritifs polliste eller søke deg frem til de varene du er ute etter.

Whiskydampet blåskjell

Antall porsjoner

4

Ingredienser

50 g lettsaltet flesk eller bacon i bittersmå terninger
2 ss olivenolje
1 finhakket sjalottløk
1 gulrot i bittesmå terninger
1 persillerot i bittesmå terninger
1 bit sellerirot i bittesmå terninger
½ dl whisky
1 dl vann

1 kg blåskjell
1 dl matfløte
1 ss limesaft
1 ss finhakket persille
1 ss finhakket oregano (fra butikken eller skogen)

Fremgangsmåte

Fres flesk/bacon i varm panne til sprøtt. Legg på et tørkepapir.

Varm oljen og fres løk, grønnsaker til det er mykt i en tykkbunnet kjele som rommer blåskjellmengden. Hell over whisky og tenn på med en lighter. La brenne ut.

Skru opp varmen. Hell på vann, legg en rist over og legg blåskjellene på toppen. Legg på lokk og la blåkjellene dampe i 4-5 minutter til de er klare. Ta blåskjellene opp av kjelen og hold dem varme.

Kok opp kraften med fløten og kok inn til to tredeler gjenstår. Tilsett fleskebiter og urter og smak til med limesaft.

Server blåskjell og saus hver for seg eller fordel skjellene i dype skåler og hell sausen over. Godt brød og smør er obligatorisk.

Sendt inn av

Foto: Eksportutvalget for fisk

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i min kokebok

Gå til min kokebok »

Forsiden akkurat nå

Til toppen