Nå kan du få Ukens vin som e-post. Tjenesten er gratis. Se nederst i denne artikkelen for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Estremadura som ligger som et smalt belte mellom Lisboa og Coimbra har alltid vært en av landets største vinregioner, i volum, men nå skjer det mye på kvalitetssiden. Både i form av at de billige vinene blir bedre, det finnes en del eksempler på det blant annet blant boksvinene. Men også, og det som er mer interessant, er at det dukker opp mindre produsenter som hvor det satses helhjertet i små kvanta. Vingården Quinta de Chocapalha er en av de som overbeviser mest for øyeblikket.

For det er datteren Sandra Tavares da Silva som er ansvarlig for å konvertere druene til vin. Noe hun har de beste forutsetninger for siden hun også gjør det hos Quinta do Vale Dona Maria. Dette er et av prestisjeprosjektene til Cristiano van Zeller, som er toneangivende for det nye Douro, både når det gjelder portvin og bordvin.

Dekantering anbefales

Fortsatt er duften noe lukket men vi kan forvente mer av den elegante bær- og jordsmonnskarakter med tiden. I munnen er den saftig og fast med litt jordlig preg, konsentrert og med lang ettersmak av røde og mørke bær, noe alkohol og litt fat i finishen. En utmerket vin til rødt kjøtt. Det kan lønne seg å dekantere den en time før den skal nytes for at duften skal få utvikle seg mer.

Små kvanta

Fargen er nesten mørk som natten. Duften holder seg også i det mørke leiet. Og smaken er enorm med stor bærsødme, gode syrer og tanniner som gjør smaksbildet behagelig tørt, fatet er godt integrert, og ettersmaken er meget lang med mye syrlige og søte mørke bær. Topp til rike retter med rødt kjøtt. En meget stoffrik, karakterfull og spennende vin som er moderne uten å være for søt og bløt.

Den er laget av ikke mindre enn 30 ulike druesorter, alle med bakgrunn fra portvinstradisjonen. Også for denne innebærer fremstillingen avstilking og fottråkking i lagares. Her er det selvsagt investert mer i fatbruken for å forberede vinen på et langt liv, og den vil trolig holde i minst ti år til. Tradisjonelt laget bordviner fra Douro har vist seg å ha en utrolig lang livssyklus. Viner fra rett etter krigen drikker fortsatt meget godt. Så den som lever får se om Pintas klarer å kopiere historien. Om du får tak i den da for til Norge kom det bare 120 av en produksjon på 5000.