Mat av beste merke

Den britiske forfatteren Joseph Conrad hevdet for nærmere 100 år siden at kokebøker er de eneste bøkene det er moralsk forsvarlig å skrive siden de utdanner folk i kunsten å lage god, økonomisk og næringsrik mat. Andreas Viestad kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Han er ikke en av Conrads fornuftige disipler, ettersom han slett ikke har som mål å undervise i forsvarlig matlaging.

Teksten er hentet fra Bokklubben Mat- og Vinglede, Apéritifs samarbeidspartner på nettet:

Poenget er dette ene: Å hjelpe deg med å besvare det kanskje vanligste av alle dagligdagse spørsmål, "Hva skal jeg spise?", best mulig. Kolesterol- og kaloriansvaret får andre ta seg av.

Konstante kilder til lykke
Andreas Viestad er kjent fra Dagbladets Magasinet og opptredener i NRKs Sommeråpent i sist sommer - der han som hobbykokk og skribent med sjeldent smittende matinteresse og kompetanse virker utrettelig opptatt av dette: Å gi ganen det ganen egentlig fortjener. Han er uforfalsket, dønn ærlig og nærmest litt selvopptatt i sitt prosjekt: At smaksløkene skal ha sitt. Hele tiden - og hver eneste dag.

Andreas Viestad skriver om mat så man mistenker at han egentlig lever for å spise, og at det motsatte, nemlig å spise for å leve, for ham står som en altfor dvask innstilling til en av dagliglivets mer konstante kilder til lykke.

Denne selvopptattheten skal vi andre takke ham for. På den måten gjør han grovarbeidet for oss: Han tenker og tester, han smatter og smaker, forandrer og fornyer og deler resultatet av alt arbeidet med oss andre hobbykokker. Og det er, når sant skal sies, de aller fleste av oss, ettersom de færreste klarer seg uten kjøkken her i livet.

Frydefullt og godt gjort
Er du av dem som har et kjøkken - og i tillegg et eksemplar av Det beste jeg vet - skulle du ha alle forutsetninger for å oppnå en bedre hverdag. Om kjøkkenet ditt mangler det meste av moderne maskiner og du er av dem som klør litt på ryggen av uttrykk som "gourmet" spiller ingen rolle. Et par sleiver, et desilitermål, en komfyr og kanskje en miksmaster gjør susen. Det eneste Viestad taler varmt for er faktisk steketermometeret. Og så elsker han ismaskinen sin.

Som kokebok betraktet er Det beste jeg vet forbilledlig tradisjonell og ny på samme tid. Den er naturligvis oppdelt i kapitler som Salater og småretter, Suppe, Grønnsaker, Pasta og pizza, Fisk, Fugl, Kjøtt, Brød og kaker, Dessert. Sånn må det være, for mat er mat. Merverdien ligger i oppskriftene selv, og ikke minst i Viestads tekster. Å kople matinteresse med kunnskap og kompetanse og en sjelden evne til å skrive både morsomt og gjenkjennelig, innsiktsfullt og lettlest er det som gjør boken inspirerende.

Eksempelvis klarer han å kople tanker om Freud og underbevisstheten og en skildring av Roma til historier om Cæsars Forum Romanum, laurbær og lam. Det er frydefullt og godt gjort, det.

Kjøttkaker og pasta
Eller la oss ta kjøttkakene, altså gamle mors kjøttkaker. Viestad gjør i sannhet sitt til å slå i stykker myten om at de var så fantastiske. Det var de ikke. De var ganske grå og salte, og norsk kjøttkakeselvtillit bør snarest vike for en ydmyk tilnærmelse til de italienske, greske, tyrkiske eller vietnamesiske slektningene. De er bare så mye bedre, mener Viestad. Vi tror ham umiddelbart.

Om pasta, som virkelig konkurrerer med poteten som hverdagsspise i Norge nå, skriver han at "spagettien er navlestrengen tilbake til den opprinnelige tilstand av uskyld og oppdagelseslyst". Spagetti med kjøttsaus er fortsatt blant Viestads favoritter, men konkurrerer om hederbetegnelsen med andre pastafristelser som spaghetti med krabbe og sitron, eller med - nettopp - kjøttboller (!).

Det er umulig å liste opp alle de oppskriftene Viestad presenterer med slik lidenskap mellom disse permene - det er mer enn 100 av dem.

Men at du skulle komme helskinnet gjennom enhver tenkelig middagsutfordring er garantert - så lenge du først og fremst er opptatt av at det skal smake og ikke av at det skal tilberedes akkurat som på bestemors tid. Tradisjoner er nok ikke Viestads sterkeste side. Heldigvis.

Ikke skal du ta oppskriftene hans helt alvorlig heller.

Hvis det er riktig som noen hevder at man er hva man spiser - må du gjøre oppskriftene her til dine egne, skriver han, og forklarer:
- Jeg har intet ønske om å fylle verden med kloninger av meg selv.

Men lære av ham - det har vi lov til....

Her finner du en oppskrift fra boken: Ceviche med grapefrukt

Meld deg inn i Bokklubben Mat- og Vinglede å få boken til medlemspris.

Andreas Viestad:
Det beste jeg vet
Forlag: Aschehoug
Foto: Mette Randem
Format: 19 x 25 cm
Sider: 176

Forsiden akkurat nå

Til toppen