Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris deles ut årlig, og gikk i år til Pascale Baudonnel som kom til Norge fra Frankrike i 1977. Hun slo seg ned i den lille bygda Undredal i Aurlandsfjorden i Sogn. Der fant hun seg ektemann og ble både geitebonde og osteprodusent.
Bygda har lang tradisjon i å lage både hvitost og brimost. Undredal fikk veiforbindelse med omverdenen i 1988 og da kom kravet fra Næringsmiddeltilsynet at melk til ysting måtte pasteuriseres.
Ga seg aldriPascale visste at dette gir dårligere ost og ville ikke gi seg uten kamp.
Hun reiste til Frankrike og tok utdannelse som ysteteknolog. Fellesskap gjør sterk og Pascale fikk tre av de fire geitebøndene i bygda til å danne Undredal Stølsysteri. Det tok hele 12 år før Underdals-bøndene fikk autorisasjon til å yste av upasteurisert melk.
Arbeidet har gitt uttelling og flere produsenter har nå autorisasjon til å lage ost av råmelk.
Misjonsarbeid
Pascale tok initiativ til å stifte foreningen Norsk Gardsost i 1997. Foreningen har i dag 370 medlemmer i 19 fylker med 146 produsenter. Det er viktig for foreningen å drive misjonsarbeid og selge startkulturer for ulike oster og å kartlegge gamle ostetradisjoner, som er i ferd med å gå tapt. Det er ikke mange igjen i budeiegenerasjonen. Derfor jobber Pascale og de andre medlemmene intens for å registrere gamle framstillingsmetoder.
Redder tradisjoner
Pascale har gjort mer enn noen annen for å redde det som finnes av levende tradisjoner og hjelpe folk til å ta opp gamle tradisjoner. Hun har også vært en viktig pådriver i arbeidet for å få aksept hos myndighetene for at småskala produksjon av melkeprodukter og ost ikke skal legges under samme regelverk som industriproduksjon.
Beskyttet av Slow FoodI fjor sommer ble brunosten fra Undredal, Brimosten erklært for det aller første norske Slow Food Presidium. Det er en beskyttelsesordning, som gis produkter som er spesielt utsatt for å forsvinne, og som lages etter langt strengere regler enn kravene i EU. Pascale lager både usaltet og saltet ost.
Kvalitetsbegrepet følger Pascale også på andre områder enn osteproduksjon. Da hun skulle gifte seg satte hun i gang med rekonstruksjonsarbeidet i tråd med folkedrakttradisjonene. Hun rekonstruerte Kvinnebunaden i Sogn etter Bunad- og folkedraktsrådets retningslinjer. Det var spesielt at en ung fransk dame tok fatt i den norske draktskikken og ville forbedre Sognebunaden.
Også kjøttsamvirkets prising av geitekjøtt har gjord Pascale frustrert. Hun aksepterte ikke deres kilo pris for geitekjøtt og leverer heller kjøttet i Evanger Eldhusrøykeri som lager en røykt geitepølse.
Mesteparten av omsetningen av ost og geitepølse går gjennom bygdas eneste butikk og dermed har de også reddet nærbutikken fra nedleggelse og geitebøndene tjener mer penger.
Pascal er en bestemt, målrettet og helt enestående dame. Hun er en pioner og et levende bevis på at har man stå på vilje nok, så kan det meste oppnås, skriver juryen.
I årets jury satt:
Formann Ingrid Espelid Hovig, formann i Faglig Matråd, Liv Gregersen Kongsten, fagredaktør i Allers, Kari Fjeld og høyskole lektor Bjørg Harmann.
.png "Vinsmaking i Oslo 24. mai")