Med eller uten nubbe?

August er krepsemåneden. Og da tenker vi på ferskvannskrepsen som hentes opp fra elver og innsjøer i løpet av noen hektiske augustnetter. Som for annet ferskvannsfiske må du ha fiskekort for å fange dette ettertraktede skalldyret som våre naboer i øst går mann av huse for å få tak i. Vi mistenker dem for å være mindre opptatt av smaken enn av oppstusset rundt krepsefisket og den påfølgende festen.

Hva er best til kreps? Vin eller akevitt? For svenskene som på en måte har opphavsrett til kräftskivan, eller krepselaget, er det utenkelig å drikke noe annet enn lilla nubben til. Siden vi ikke liker fastgrodde vaner, og i hvert fall ikke hvis de er svenske, finner vi tiden inne til å utfordre akevitten med hvitvin. Siden O.P. Anderssons, svenskenes favorittsnaps, nylig ble slått i en blindsmaking, på svensk jord, av en norsk akevitt, for øvrig Lysholms Linie (som er for kraftig til kreps), hopper vi elegant over den. Vi konsentrerer oss heller om Gilde Taffel, den beste norskproduserte skalldyrakevitten. Og lot den bryne seg mot danskenes Aalborg Jubilæum samt to hvite viner.

Flere utgaver
Og krepsen finnes i to versjoner: Lada-utgaven fra supermarkedets fryseboks, i denne sammenheng av kinesisk opprinnelse, kokt etter svensk oppskrift. Og Rolls Royce'n fra Steinsfjorden. Nykokt kreps, nydelig utført av fiskesjefen på Centra Mat Manglerud, til fem-ti ganger høyere pris. To produkter som er vanskelig å trekke paralleller mellom utover de rent eksteriørmessige. Ikke fordi vi sier at de kinesiske er en dårligere råvare, for vi har aldri smakt dem annet enn fra frysedisken. Men den svenske oppskriften, som betyr en solid overdose med krondill, har marinert krepsen så lenge og vel at den både lukter og smaker akevitt. Dessuten er krepsekjøttet så ihjelkokt og vasstrukkent at de er en lidelse å spise. Dette må skylles ned med akevitt!

Av akevittene holder vi en knapp på Gilde Taffel (2481) som i motsetning til de fleste norske akevitter ikke er fatlagret. En frisk og bløt akevitt med smak av anis, sitrus og karve og en touch sødme i finishen. Den er best lett avkjølt og passer fint til klassisk tilberedt kreps, altså med mye dill i kokevannet. Aalborg Jubilæums Akvavit (14) smaker av dill, koriander og karve. Den er en smule tyngre smaksmessig og ikke minst alkoholmessig (42 mot 37,5 prosent) enn Gilde Taffel hvilket gjør at den dominerer den norske krepsen noe.

Nyansert
Den norske krepsen er nemlig svært delikat både i smak og konsistens. Den må derfor ikke overkjøres verken under tilberedningen eller gjennom tilbehøret. Vi synes derfor at akevitt er for brutalt. Så fine smaksnyanser påkaller en tilsvarende vin. Som en riesling. Derfor valgte vi Trimbach Riesling 2013 (888) fra Alsace i Frankrike. I seg selv en svært slank vin, som er nærmest mager på grunn av årgangen, men som tar seg opp i samarbeid med krepsen. Friskheten og renheten i rieslingen er egentlig perfekt til den norske krepsen.

Vi prøvde også en budsjettvariant laget av druen vermentino,  Dom. Robert Vic Cuvée Séléction Blanc 2005 (31939) fra Robert Vic/Les Preignes les Vieux, som vi med stort hell har drukket til sjømat. Også den fransk men fra Middelshavskysten. En frisk og behagelig vin med gode syrer til en meget gunstig pris. Den ble imidlertid litt klumpete til krepsen på grunn av en smule for høy alkoholgehalt (13 prosent) og dermed for mye fedme i finishen, men for en krepsefest hvor stemningen er høy og ingen bryr seg om detaljer som dette, er den utmerket.

Godt norsk
Skal du ha krepsefest, må du altså satse på den norske, nykokte hvis du ikke har mange venner å miste. Problemet for de fleste er prisen. 400 kroner kiloen er mye, særlig når du må regne med en kilo til hver. Hvis du beregner godt med tilbehør og for eksempel ferske reker i tillegg, eller lar krepsen være forrett, kan du beregne 1/3 - ½ kilo pr hode. Prøv gjerne vårt alternativ til majones som du finner oppskrift på her.

Pass på å ikke ha altfor mye dill i kokevannet hvis du velger å koke krepsen selv. Vær særlig forsiktig med krondill (blomsten på dillplanten) da denne delen setter et umiskjennelig og kraftig preg. Siden kreps lever i ferskvann, trenger den godt med salt i kokevannet: Tre never salt til to-tre liter vann (gjerne med noen hvitvinsskvetter i) og én kilo kreps. Koketid: 10-12 minutter avhengig av størrelse. Krepsen oppbevares i den avkjølte laken frem til den skal spises.

Truet
Minstestørrelsen for kreps er 9,5 cm, men det behøver du ikke bekymre deg for hvis du kjøper krepsen i fiskedisken. Det du kan ofre en tanke, er at det har tatt krepsen mange år før den havner på bordet. Den bruker sju år på å bli kjønnsmoden og enda et par til for å nå opp i nevnte størrelse. Og at den er en truet art. Ikke bare av krepsepest, men også av forurensing. Vi er derfor heldige her i nord som fortsatt kan nyte godt av den selv om vi må punge skikkelig ut.

Urtekrem

Ingredienser

½ l naturell yoghurt
sitronsaft
sukker
1 stort fedd hvitløk
havsalt
pepper
dill
flatbladet persille
koriander

Fremgangsmåte

Hell yoghurten i et kaffefilter og la stå i en time. Knus hvitløk i en morter med litt havsalt. Bland i yoghurtkremen. Smak til med salt, pepper, sitronsaft og sukker. Bland inn finhakkede urter.

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i min kokebok

Gå til min kokebok »

Pris pr porsjon er 140-400 kroner avhengig av om den serveres alene eller som en del av et måltid!

Foto: Roger Kolbu

Forsiden akkurat nå

Til toppen