Mer enn lillebror

Montsant lever fortsatt et litt anonymt liv i skyggen av sin store nabo, Priorato. Men siden vinene herfra har sin egen karakter, er berømmelsen nært forestående.

Montsant trådte ut av anonymitetens rekker da det bortgjemte kooperativet i den søvnige landsbyen Capçanes i 1995 takket ja til å lage Spanias eneste koshervin. Et dramatisk grep for et kooperativ i et svært så katolsk område som frem til da hadde nøyd seg med å levere druer, riktignok svært gode, til Catalonias store vinhus.

Men så er Fransisco Blanc en meget uortodoks og fremsynt kooperativbestyrer, i følge ønologen Jürgen Wagner som ble lokket til denne avkroken av vinenes høye kvalitetspotensial da han jobbet hos den tyske importøren. Blanc ville sågar ikke bare lage en pasteurisert koshervin som er det vanligste, men koshervin etter gammeltestamentarisk oppskrift, såkalt Lo Meshubal. Hvilket innebærer ekstrem grad av hygiene og kontroll samtidig som det må finnes dobbelt opp av absolutt alt utstyr. Eksempelvis oppbevares vinen i tanker og fat som er forseglet av rabbien i Barcelona som må tilkalles hver gang noe skal gjøres med vinen. Vinmakerne må ikke engang se på vinen da den dermed blir uren i henhold til de ortodokse jødiske lover.

Gamle garnachaplanter
Selve vinen, Peraj Ha'abib (Flor de Primavera), fikk raskt kultstatus i Spania da Guia Peñin ga 1996-årgangen 95 poeng - som en av de åtte beste spanske vinene. I dag kjøpes vinen hovedsakelig av ikke-jødiske vinfreaks som er villige til å betale dyrt for denne vinen som er mest unik på grunn av fremstillingsmetoden og druesammensetningen gitt opprinnelsen. Cabernet sauvignon står nemlig for en tredel av blandingen, og legger ikke uventet beslag på så vel duft som smak og gir assosiasjoner mer til California enn Catalonia. En myk, fyldig og forførende vin som du altså ikke må være jøde for å ha glede av.

Den skiller seg veldig mye fra Capçanes' øvrige viner som er langt mer representative for området. Ikke for det, Capçanes-kooperativet var tidlig ute med å plante cabernet sauvignon og har vinmarker som er inntil 28 år gamle. Disse inngår sammen med garnacha og cariñena i Costers del Gravet som i 2001-versjon er en svært elegant og vellaget vin med mye mørke bær, særlig solbær, som holdes på plass av fine syrer og tanniner. Også den svært prisgunstige basisvinen Mas Collet har en touch av cabernet.

Capçanes' styrke er imidlertid den store mengden gamle vinstokker med de lokale druene garnacha og cariñena. Og siden Capçanes aldri kom til å erstatte den lett oksiderende garnacha med den mer farge- og alkoholsterke cariñena slik de fleste andre gjorde i volumperioden, har kooperativet derfor mer gamle garnachastokker enn hele Priorato til sammen! I alt 40 hektar er over 50 år gamle og noen er inntil 100 år gamle. Og siden mange av disse vinmarkene ligger på 700 m.o.h., er kvalitetspotensialet stort. Det demonstreres av toppvinen Cabrida som nå er tilgjengelig i 2001-versjon. Og den er en studie i garnachas kompleksitet når den får operere på egenhånd og når druematerialet kommer fra planter som er 70-95 år og som bare gir nok druesaft til én flaske hver.

Stål og temperaturkontroll
Den hektiske aktiviteten samt etableringen av DO Montsant i 2001 (før det underområde Tarragona-Falset) har påvirket mange vinbønder til å investere i egen vinportefølje. De sympatiske brødrene Josep og Joan d'Anguera måtte overta ansvaret for den tradisjonsrike familiebodegaen da faren døde brått i 2000. Brødrene som hadde rukket å utdanne seg til henholdsvis agronom og ønolog, hadde vært med faren siden de var guttunger og ble nødt til å sette hans fremstidsplaner ut i livet på egen hånd.

På 80-tallet valgte faren å vende ryggen til et liv som leverandør av vin i bulk. Og på midten av 90-tallet hadde den nye tid med ståltanker og temperaturkontroll inntatt den i dag elegant restaurerte bodegaen. Faren var den første til å plante syrah i Spania og det allerede i 1980 etter at han returnerte fra Davis-universitetet i California.

Derfra tok han også med seg ruby cabernet (kryssing av cariñena og cabernet sauvignon) og som han krysset med garnacha til centuria. Det var imidlertid først for tre år siden at brødrene oppdaget dens potensial. Den er nemlig svært godt tilpasset det tørre klimaet i Montsant men inngår kun i mindre doser i vinene og under "fellesbetegnelsen" cabernet sauvignon.

Syrah derimot har en helt annen status. Denne for regionen helt nye druen dekker 40 prosent av de 30 hektar vinmarker og gir vinene fra Anguera-brødrene et klart særpreg. Syrah trives godt i Montsant-klimaet bortsett fra at den på samme måte som cabernet'en i Capçanes må plantes i nordvendte skråninger.

Vellykket syrah
Faren valgte ikke syrah for å gjøre det lett for seg selv, for den krever dobbelt så mye innsats i vinmarken som eksempelvis garnacha. Den trenger også mer fuktighet. Derfor plantes vinmarkene med en tetthet på inntil 2800 planter pr hektar. Dessuten reserveres områdene med kalkstein for denne druen, mens garnacha må ta til takke med sand og grus. Syrah er på samme måte som cariñena reduktiv og trenger garnacha for å åpne seg. Den superfruktige tankgjærete Joven, for øvrig den første vinen bodegaen lanserte, selges kun i Spania, og er med sin to dagers maserasjonstid et godt valg til det store tilbudet av grillet sjømat. La Planella har normal uttrekkstid og har vært innom amerikansk eik i seks måneder og selges foreløpig kun i USA. Finca l'Argarta med 40 prosent syrah i blandingen er mer seriøs med ett år i både amerikansk og fransk eik bak seg. Fatpreget er tydelig men ikke sjenerende, til det er frukten til stede i tilstrekkelig monn.

Toppvinen El Bugader inneholder 80 prosent syrah og 14 måneder i fransk eik. Resultatet er en franskinspirert vin men med det varme klimaets vekt. Anguera-brødrene ønsker ikke å kopiere verken Côte-Rôtie eller californisk syrah men heller å vise Montsant-syrah'ens store potensial. Duften er elegant og sammensatt med mye mørke søte bær, krydder, mokka, sjokolade og urter. Anslaget er fruktig og konsentrert, syrene er gode og tanninene finkalibrerte, ettersmaken er lang med mørke bitre bær, fat og jordsmonn. En svært vellykket vin som skiller seg ut fra øvrige påkostede Montsant-viner som ofte blir vel søte i frukten.

Delvis styrt av naboen
Brødrene holder også liv i en annen tradisjon, nemlig en søt vin av sent høstete garnachadruer som i slutten av oktober er like inntørket som rosiner. Vi Dolç lages i mikroskopiske kvanta ved å tilsette sprit før vinen er gjæret ut. Etter 16 måneder i gamle fat får den en klar ranciokarakter med masser av tørket frukt somsvisker, rosiner, appelsinskall aprikoser og nøtter. Sødmen er behagelig og syrene forfriskende. Den skiller seg mye fra Capçanes' søte garnachavin, Pansal del Calàs 2001, som får en dobbelt omgang med ny eik og som strutter av svært ren søt og mørk frukt, sjokolade og fat.

Mens flere av de i alt 26 produsentene i Montsant er under sterk påvirkning fra de toneangivende personlighetene i Priorato, står Anguera-brødrene fortsatt på egne ben.

Selv om Montsants 1800 hektar med vinmarker formelig omkranser Priorato, og tilhørte i hine tider klosteret i Scala Dei, er det den sørlige delen som er mest interessant. I nord er det for mye fjell til å at det er lukrativt å dyrke vinmarker. Dessuten er skiferjordsmonnet ikke like godt som i Priorato, og modningen er mindre jevn enn i sør. Men også det sørlige Montsant har stor variasjon. Vinmarkene ligger på alt fra 200 til 700 m.o.h. Dessuten skifter jordsmonnet nærmest for hver hundre meter. Kalkjord er hyppigst, men også med varierende innslag av leire og granittholdig sandjord.

Bare noen kilometer unna Anguera-bodegaen i Darmos ligger landsbyen Masroig hvis navn forklarer jordsmonnet. Det betyr nemlig hus av rødleire, og vinene herfra får lett et animalsk, jernaktig og litt rustikt preg. Els Guiamets ligger midt mellom Anguera og Capçanes, og kooperativet i landsbyen tilhører kremen i Montsant. Den unge Lo' Mets formelig strutter av ung saftig frukt og er en av regionens aller mest sjarmerende viner. Den syrahdominerte Isis er mer seriøs og med de typiske søtlige tonene i retning søte modne skogsbær, animalskhet, krydder og varmt jordsmonn som holdes opp av fine syrer.

God vinvaluta
Falset utgjør det administrative hjertet i Montsant, og huser også en rekke gode bodegaer. Venus La Universal har tilnærmet kultstatus og deres Dido i 2003-utgave er stilmessig ikke så ulik Masroig-vinene med heftige aromaer av krydrete bær, jordsmonn, urter og animalskhet. En annen Falset-bodega, Laurona, er tilgjengelig i Norge med sin normalcuvée. Den er en typisk representant for Montsants enkleste uttrykk som ofte er varme saftige bær og urter. Den har også områdets bløte tanniner og gode syrer som er bedre enn i Priorato.

Mens denne vinen er en miks av flere druer med hovedvekt på garnacha, er den langt mer seriøse 6 Vinyes de Laurona laget av 60 prosent garnacha og resten cariñena som har fått en omgang med ny fransk eik. Likevel avslører den i 2001-versjon sin opprinnelse, for her er masser av kirsebær og andre mørke søte bær, varmt krydderpreg, jordsmonn og fattoner. I munnen er den uhyre myk og fyldig med mye jordsmonnskarakter i tillegg til all bærprakten som er pakket godt inn i flotte syrer og gode tanniner. All sødmen til tross byr avslutningen på nydelig skogsbærfriskhet. Laurona forbereder en ren garnachavin fra og med 2004-årgangen som modnes i store brukte eikefat og som forventes å bli en verdig konkurrent til Châteauneuf-du-Pape.

Kooperativet i Falsets basisvin, Imus, har fått mange tilhengere i Norge allerede. Ikke så rart for den byr på mye god ung frukt om enn i en litt rustikk stil, men for en liten penge. Og god vinvaluta er Montsants sterkeste kort overfor naboens til tider stive priser.

Foto: Capçanes, Jan H. Amundsen

Forsiden akkurat nå

Til toppen