Montpeyroux

Med Sylvain Fadat hos Domaine d'Auphilac i spissen arbeider vinprodusentene i Languedoc-landsbyen Montpeyroux for å bli en selvstendig appellasjon.

Bare få år etter at Sylvain Fadat ved Domaine d''''Auphilac overtok vinmarkene etter sin far klarte han å skape seg et image av å tilhøre de 10 beste vinprodusentene i fylket l''''Hérault. Det er en bragd for det er utvilsomt denne delen av Languedoc dets mest interessante viner kommer fra. I 1986 ble 22 hektar vinmarker plantet om med mourvèdre, blanc og chardonnay. Den første vinen av nytt materiale kom til i 1989. Vel, bortsett fra den han laget av druer fra noen femti år gamle carignan-vinstokker.

- Jeg turde ikke fortelle at den var laget av 100 prosent carignan, da ville ingen brydd seg om den. Paradoksalt nok ble den til fordi jeg ikke hadde råd til å rive opp denne vinmarken også. Snart skulle alle ha den. Og da kunne jeg også kalle den med dens rette navn, Le Carignan, forteller Fadat om sin stygge andunge som i dag selges til en høyere pris enn hans AOC Côteaux du Languedoc Montpeyroux. Grunnen til at Le Carignan ikke kan smykke seg med sistnevnte betegnelse er loven som ikke tillater éndrueviner.

 

-Det er heller ikke éndrueviner som er Montpeyroux'''' styrke. Alle vil ha syrah, men den kan ikke leve alene. For å få en balansert vin trenger du rett og slett mourvèdre og carignan som bidrar med en syre syrah og grenache ikke kan tilføre. Dessuten blir disse to sene sortene alltid modne i vårt klima. Særlig carignan får stor fylde og dybde i frukten, påstår Fadat.

 

Jordsmonn er nøkkelen Lavt utbytte og et meget gunstig jordsmonn er Fadats forklaring på hvordan en ren carignanbasert vin kan bli så god. 98-utgaven av vinen "oser" da også jordsmonn og konsentrert frukt i retning fyldige mørke bær og kirsebær. Bløte tanniner til tross, denne vinen har et langt liv foran seg. Den har ingen forstyrrende elementer av nye fat som jo heller er unntaket enn regelen i Languedoc. Fadat kjører nesten alltid parallelt mellom tre og stål, slik at en vin som regel består av én halvpart som bare har vært i ståltanker og en annen kun i fat.

 

Unntak gjør Fadat imidlertid for Le Clos som er hans prestisjevin nummer én. Basert på mourvèdre, carignan og syrah fra vinmarker som en gang ble dyrket av hans bestefar. Denne massive men likevel elegante vinen har gjennomgått en lang maserasjon og 30 måneder i fat, både nye og brukte. Som har gitt vinen mye tanniner men ikke treaktige sådanne. Fadat er opptatt av å unngå et slikt preg i vinen, og han hevder at hans valg av vinifikasjonsmetode med daglig pigeage (at laget av skall som danner en topp på gjæringskaret slås ned) er bedre enn remontage (at vinen tappes fra bunnen og helles over nevnte lag med skall) som han mener lett gir tørre tanniner. Foreløpig er likevel 96-utgaven som er i salg nå altfor ung til å nytes. Le Clos lages kun i utvalgte år. Vi kan vel anta at den kommer som 98-versjon tatt kvaliteten på årgangen i betraktning.

 

Jordsmonnet rundt Montpeyroux er nøkkelen til kvalitet og lagringspotensial også for Fadats øvrige viner. Beliggenheten er optimal i sørøstvendte skråninger ved foten av ruinene til middelalderborgen Castellas. Innholdet av blåleire i den skrinne kalk- og mineralholdige jorden sørger for god drenering og, ikke minst viktig, at noe fuktighet holdes tilbake slik at vinstokkenes røtter får næring også i tørkeperiodene om sommeren. Selv om gradestokken viser illevarslende høye nivåer, bidrar den svalende vinden som blåser konstant ned fra fjellene til at druene aldri blir kokte. Problemer med råte eksisterer heller ikke. Fadat praktiserer derfor ikke sprøyting av vinmarkene.

 

- Når du har sunn frukt, behøver du heller ikke å bruke kultivert gjær. Naturlig gjæring betyr en renere og bedre vin, slår han fast. Avlingene fra denne karrige jorden overstiger aldri 50 hl/ha. Den landbruks- og ønologutdannede Fadat praktiserer dessuten moderne metoder i så vel vinmark som kjeller hvilket sørger for balanserte og konsentrerte viner.

 

Også cabernet. Som hans AOC Côteaux du Languedoc Montpeyroux. 97-utgaven som er i salg nå (varenr. 31418, kroner 139,90) er ekstraktrik uten å være tung, fatpreget som kommer av 17 måneder i små brukte fat er i øyeblikket lett tilstede men vil snart integreres i jordsmonnpreget. Gode syrer og runde tanniner som også er karakteristiske trekk for vinene herfra gjør at de er fine matviner allerede i ung alder. Fadat har laget en egen cuvée for tidlig konsum. Lou Maset har kun sett ståltanker og er en frisk og svært fruktig vin som likevel har mye substans, men den er primært beregnet på hjemmemarkedet. Årsaken til at den må bære vin de pays-stempelet er druesammensetningen som ikke er etter AOC-boken til tross for at den inneholder så vel grenache, cinsault, carignan og syrah.

 

Fadat har dessuten tatt et annet skritt i samme men likevel annen retning. Nærmere bestemt til landsbyen Aniane som ligger noen kilometer lenger østover. Aniane er kjent via Mas de Daumas Gassac, og La Grange des Pères som begge lager Vin de Pays i stjerneklassen. Vinmarkene her er ikke klassifisert til tross for et ypperlig jordsmonn og klima derfor behøver ikke vinprodusentene bry seg om appellasjonslovenes rigiditet. Og leker med cabernet sauvignon. Her har Fadat 4,5 hektar vinmarker med de tre bordeauxdruene cabernet sauvignon, cabernet franc og merlot. 1998 er første årgang og den er meget løfterik. Stor konsentrasjon og et spennende krydderpreg gjør denne i utgangspunktet internasjonale vinen svært "languedocsk" det vil si med de typiske krydder- og urtearomaene som vinene i området får fra jordsmonnet (garrigue). - Fortsatt er vinstokkene svært unge, så hva vil vel ikke kunne skje om 15-20 år, spekulerer Fadat i. Det er helt tydelig at han har stor tro på denne vinen som foreløpig ikke har noe navn men som kommer til å koste det samme som Le Clos.

 

Fadat snakker heller om appellasjonen Montpeyroux enn om seg selv. Så innehar han også posisjonen som byens viseordfører og president for dens vinprodusenter. Montpeyroux er en av cru''''ene innen den omfattende Côteaux du Languedoc-appellasjonen. I alt 12 landsbyer kan bruke egennavnet i tillegg til AOC. Montpeyroux og Pic St. Loup noen mil unna har fått en slags grand cru-status blant disse. Ikke ufortjent, for selv om Fadat nok representerer det beste som produseres med denne merkelappen, er kvaliteten høy hos hans 10 kolleger, og også uvanlig nok i kooperativet. - Den nye direktøren for kooperativet i Montpeyroux, François Boudot, er meget ambisiøs og dyktig. Han har fått alle medlemmene med på en kraftig kvalitetsheving både i vinmarkene og i produksjonen. Ånden som råder blant mine kolleger er preget av et dynamisk og ungdommelig pågangsmot, understreker Fadat og fortsetter: - Arbeidet vi startet for snart ti år siden bærer nå frukter. Det viventer på nå er å få godkjent Montpeyroux som egen AOC.

 

Fadats engasjement for Montpeyroux som sådan kommer klart til uttrykk når han forteller om vinfestivalen han dro i gang hvor alle byens vinprodusenter stiller ut vinene sine. I år var første gang, og suksessen sikrer gjentakelse også neste år. Tusenvis av vininteresserte besøkte Montpeyroux som for øvrig ikke har andre attraksjoner utover vinen. Men representanter for vinmyndighetene glimret med sitt fravær.

Forsiden akkurat nå

Til toppen