Møt den nye imperiumbyggeren på Lynch-Bages

Jean-Charles Cazes har litt av en arv å følge opp etter faren. Cazes-navnet har nemlig en helt spesiell betydning og forventning.

Jean-Michel Cazes regnes ikke bare som Bordeaux’ største ambassadør gjennom tidene, men også et geni når det gjelder hva han fikk til med familiens eiendommer og aktiviteter – som i dag nærmest kan betegnes med et lite keiserdømme. For sønnen Jean-Charles Cazes er det omtrent som å hoppe etter Wirkola å skulle ta over etter en så betydningsfull person som sin far, Jean-Michel Cazes. Det skjedde i 2007, og etter sju år går butikken bedre enn noen gang.

Selv om mange mener at han bør det, vil ikke Jean-Charles ta noen spesiell ære for suksessen.
– Jeg har ikke gjort store endringer siden far pensjonerte seg, men mindre detaljer er justert. Blant annet har vi endret druesammensetningen for den hvite Lynch-Bages for at den skal være mer i tråd med det som etterspørres, sier han og legger til:

– Dessuten jobber vi med enda større grad av selektering innenfor den enkelte parsell for å finne homogene partier på tvers av parsellene. Til dette bruker vi kartografiske verktøy. På sikt vil vi dermed kunne hente ut mer av potensialet. Ellers har jeg en rekke renoveringsprosjekter å gå løs på i årene fremover.

 

Fremtidsrettet

Virksomheten omfatter nå 200 hektar i Bordeaux, fordelt på slottene Lynch-Bages i Pauillac, Ormes de Pez i St Estephe og Villa Belair i Graves. Dessuten Sénéchaux i Châteauneuf-du-Pape og La Livinière i Minervois på til sammen 80 hektar. Sist, men ikke minst følger han opp deres joint venture med Roquette-familien på Quinta do Crasto i Douro samt en tilsvarende med Croser i Australia.

Så har han da litt å slekte på. Han er nemlig oppkalt etter oldefaren. Den første Jean-Charles var en veldig energisk mann som startet sin karriere som baker i Pauillac, men da bakeriet brant ned i 1924, kastet han seg uti nye utfordringer, etter hvert innen bank- og investeringsvirksomhet. Utover de stadig vanskelige 1930-årene åpnet det seg mange muligheter for fremsynte og risikovillige aktører, og Jean-Charles Cazes var åpenbart en av dem.

Han kjøpte først Ormes de Pez, og i 1939 overtok han også Lynch-Bages. –Oldefar var veldig fremtidsrettet og skjønte at for å skille seg ut positivt, må du også «forføre». Den var han som skapte Lynch-Bages sitt image som en hedonistisk, sjenerøs og «moderne» vinstil utover 40-, 50- og 60-tallet, forklarer Jean-Charles.

 

Men det skulle bli hans sønnesønn Jean-Michel, som tok over ledelsen av slottet i 1973, som gjorde at familievirksomheten for alvor oppnådde en gylden status. I 1855-klassifiseringen oppnådde Lynch-Bages bare en «femteplass», mens slottet i dag befinner seg rett bak Lafite, Latour og Mouton innen Pauillac.

Lag din egen vin

Samarbeidet om AXA Millésimes sammen med familievennen Claude Bébéar og forsikringsselskapet AXA var ytterligere med på å gi Jean-Michel Cazes en stjernestatus og en stemme man hørte på, ikke bare i Bordeaux, men i vinverdenen som sådan.

Det var også Jean-Michel som fikk ideen om å skape noe helt spesielt ut av den lille prikken på kartet som heter Bages, og som i dag er en turistattraksjon med håndverksbedrifter, her er både baker og slakter samt ikke minst serveringssteder. I tillegg har de også Cordeillan-Bages som er et hotell og restaurant i toppklassen. Det første i sitt slag i Pauillac som til tross for å huse noen av verdens absolutt aller beste viner, ikke kunne stille opp med verken skikkelig hotell eller spisested før Cazes-familien tok initiativet.

– Ideen fikk far da han skjønte at han ikke lenger kunne by den stadig økende skaren av besøkende på lunsj, noe han alltid hadde insistert på å gjøre. Ved å ha et bredt utvalg av spisesteder, ville det alltid være rom for et måltid, forklarer Jean-Charles.

 

Jean-Charles stopper imidlertid ikke ved det som allerede er etablert, men videreutvikler konseptet for Bages-landsbyen. Sist ut er et samarbeid med Crushpad, et californisk selskap som har spesialisert seg på kundetilpasset vinmaking. Det betyr at du kan lage din egen bordeauxvin i Bages, men ikke med Lynch-Bages-druer, derimot vil du kunne få druer fra både Ormes de Pez og Villa Belair. Prisen for å lage et fat er fra 6600 til 8400 euro.

Gunstig priset 2006

Siden oldefarens dager er eiendommen økt betraktelig. I dag teller Lynch-Bages 96 hektar mot 45 rett etter krigen. Økningen har funnet sted både gjennom oppkjøp og nyplanting. Under krigen ble vinmarker gjort om til potetåkrer.
– Vindyrking har med jevne mellomrom vært hjemsøkt av kriser, forklarer Jean-Charles. – Og etter krigen var det ingen menn igjen til å jobbe i vinmarkene, derfor forble mye av Lynch-Bages-eiendommen uutnyttet.

Vinmarkene fordeler seg nå på tre områder, ett inntil slottet, ett ved den nordlige innkjørselen til Pauillac, mellom Pontet-Canet og Mouton, samt et tredje sør for Bages, mellom Pichon-eiendommene og Batailley.

 

2006 er den første årgangen for Jean-Charles etter hjemkomsten fra Brasil hvor han jobbet i noe så «fjernt» som bilindustrien. Men i 2006 var fortsatt Jean-Michel på plass. Det er en meget vellykket årgang med gode cedertretoner, stor fylde, flott syre og fasthet. 2006 er en stor vin til en relativt gunstig pris sammenlignet med 2009 og 2010.

Utfordrende 2007

Den overgås riktignok av 2000-årgangen når det gjelder sjarm og forføringsevne – som jo er Lynch-Bages’ varemerke. En i sannhet lekker vin med en stor fremtid.
– Definitivt en av de største vinene vi har laget de siste 30 årene, på nivå med 1989 og 1982 som er min personlige favoritt, men 2000 er noe for seg selv, den er nærmest dekadent i stilen, røper Jean-Charles.

Han har naturlig nok store tanker om 2009 og 2010 også. Mens 2009 er stor og rik, er 2010 friskere og en tanke mer klassisk. Markedsprisene er ikke uventet høyest for 2009, men 2010 henger godt med. Han forventer også at 2011 klarer seg godt, men mer på nivå med 2008.

Fra 2007 var vinmakingen Jean-Charles’ ansvar alene.
– En utfordrende årgang hvor vi måtte bruke det vi hadde av tekniske hjelpemidler og kløkt og måtte høste raskt mellom regnskurene, forteller han.

En saftig, bløt og sødmefylt vin som smaker fortreffelig nå og de neste fem årene. 2007 opplevde en kraftig prisnedgang, både på grunn av årgangens beskaffenheter og som et resultat av finanskrisen som slo til for fullt da 2007 ble lagt ut for salg en primeur. – Den gikk da for 38 euro, men selger nå for 68 euro, så markedet kom relativt raskt tilbake, forteller Jean-Charles.

 

Moderne St. Estephe

2004 hadde også sine utfordringer med en del grønne toner. Men det er en stil som mange forbinder med klassisk bordeaux og når vinen fremstår som både frisk, myk og innsmigrende, representerer den en vin for nytelse innen de neste seks-sju år.

Pauillac er ikke stedet for hvitvin, men alle de store lager også en hvitvin, primært av markedsmessige årsaker. Men med kunnskap og teknologi oppnås gode resultater. Den hvite Lynch-Bages er derfor av relativt ny dato, første årgang i 1990. Men allerede i 1977 startet forberedelsene. Da gikk man helt bort fra samplanting av vinmarkene. Nye parseller med bare hvite druer ble plantet og dagens miks av to tredeler sauvignon blanc, resten sémillon og muscadelle gir en vin med mye blomster, mye gul frukt og sitrusskall samt god fedme etter seks måneder med daglig batonnage.

Ormes de Pez er nå en moderne St. Estephe. 2005 er parfymert med søte mørke toner av solbær og sjokolade, store runde tanniner, god friskhet og krydret ettersmak. I 2001-utgaven som er drikkeklar er det sødmefylte eksotiske preget mer utviklet. En myk og god vin siden 1996 da arbeidsmetodene på eiendommen ble justert i retning en mer miljøvennlig og kvalitetsorientert tilnærming. St. Estephes tradisjonelt rustikke image er historie for Ormes de Pez’ vedkommende i alle fall.

Foto: Cephas, J-M Cazes.

Forsiden akkurat nå

Til toppen