Nådegaver

Shirazvinen Hill of Grace signert Henschke regnes velfortjent som en av Australias aller største viner.

Avstanden mellom Henschke og den generelle South Eastern Australia-stilen er større enn den kommer til uttrykk i prisene. Vel tilhører vinprodusenten med historie tilbake til 1861, det øverste prissjiktet i Australia, men det er mer enn som så. Henschke-arvingen Stephen og hans kone Prue, for øvrig vindyrkingsekspert, forvalter nemlig en av ikke bare Australias, men også en av verdens viktigste vinarver. Med noen av klodens eldste vinstokker fortsatt i produksjon fortjener vinmarken som gir druer til Hill of Grace å stå på FNs verdensarvliste. Denne vinen er både i pris og kvalitet på linje med Australias aller mest berømte vin, nemlig Penfold's Grange.

Hill of Grace er nærmest som et clos, som delvis omkranser den gamle lutheranerkirken i den lille landsbyen Keyneton i Eden Valley. Kirken og vinmarken ble kalt opp etter Gnadenberg, et navn fra Schlesia, nå i grenseområdet mellom Tsjekkia, Polen og Slovakia. Den ble plantet av en schlesisk innvandrer i 1860-årene og overtatt av Stephens tippoldefar, Johann Christian Henschke, også han fra Schlesia, tretti år senere. Og har altså produsert vin siden selv om det var først i 1958 at Hill of Grace oppstod på etiketten.

Klonestudier
Riktignok består Hill of Grace av i alt sju parseller på til sammen 8 hektar, men The Grandfathers, som de nærmere halvannet århundre gamle plantene kalles, står fortsatt støtt på egne røtter. Uberørt av tidens tann og katastrofer som phylloxera. Årsaken er at Keyneton er ganske isolert med et svært tørt klima (520 mm nedbør) og et tynt lag med sand- og avleiringsjord. Vinstokkene trives likevel godt siden det under sanden finnes et tykt lag med rød leirjord som holder på fuktigheten. Og under der igjen finner vi mineralrik skifer fra Kambrium (540 mill. år). Byens beliggenhet ved 400 m.o.h. er dessuten en del høyere enn resten av Eden Valley.

Disse forholdene er forklaringen på Hill of Graces unike karakter. Det relativt kjøligere klimaet forlenger modningsprosessen med i alt to uker sammenlignet med naboen Barossa Valley. Dermed oppnås større eleganse og bedre syre samtidig som alderen på vinstokkene sørger for naturlig lavt utbytte og stor konsentrasjon samt at jordsmonnet bidrar med mineralkarakteren.

Hill of Grace bruker lang tid på å modne. 1996-utgaven, som nylig ble erstattet av 1998, er eksempelvis fortsatt pur ung og med en nærmest ugjennomtrengelig masse av søte syltete mørke bær samt toner av lakris og eukalyptus. Takket være god saftighet, stor stofflighet og tanniner som gjør seg gjeldende relativt tidlig i smakskurven får bærsødmen nok motstand. I ettersmaken derimot dominerer de mørke bærene - og det besnærende lenge.

Alle sju parsellene er plantet etter den aktuelle tidsperiodens rådende system. Den yngste fra 1989 er et resultat av inngående studier av kloner. Prue er hjernen bak Henschkes program for kloneutvelgelse. Hun har plukket ut i alt 176 vinstokker fra et utvalg på 13.000 som skal klones videre på for fremtidig erstatning og nyplanting. Opprinnelsen til moderplantene ivaretas slik at det i Hill of Grace-vinmarken kun brukes Hill of Grace-kloner.

Nok en juvel
Mens Prue passer på plantene, og det er ikke småtterier, for de disponerer til sammen 100 egne hektar i Eden, Barossa og Adelaide Hills, står Stephen for selve vinfremstillingen. Og her lar han naturen få lov til å bestemme. Minst mulig innblanding (for de røde vinene) er hovedregel. Druene knuses og gjærer ved hjelp av en ren og nøye uttestet gjærkultur i gammeldagse åpne sementkar ved 20 grader i 7-10 dager. Daglig pumpes vinen over hatten av druer som danner seg under gjæringen. Vinene får altså ikke lenger uttrekk enn dette. Likevel kjennetegnes Henschkes viner av en dyp rød farge og høy konsentrasjon. Den malolaktiske gjæringen finner sted i barriques, både franske og amerikanske, og etter klaring fortsetter modningen i to år. Først etter ytterligere tre års flaskemodning er vinen klar for markedet.

Hill of Grace må slåss om oppmerksomheten med Mount Edelstone som ble skapt som enkeltvinmarksvin i 1952. Men det var først i 1974 at Henschke overtok vinmarken på drøyt 16 hektar. Alderen er også her anselig med plantematerial fra 1912. Og det er shiraz det gjelder. Beliggenheten et steinkast unna Keyneton gir omtrent samme klima, bortsett fra ørlite mer nedbør og et tykkere lag av den røde leira. Aldersmessig er vinmarken jevnere enn Hill of Grace. For en tid tilbake ble den opprinnelig lave oppbindingen med én streng erstattet av en metode (Scott-Henry) som ikke bare holder utbyttet nede men som også letter utnyttelsen av solstrålene.

Forskjellen på disse "juvelene" kan best uttrykkes med "ja, takk begge deler", for også Mount Edelstone har en fantastisk konsentrasjon og en nerve som gjør at sansene arbeider ekstra dypt. En tanke mer feminin på grunn av at den er mer parfymert, åpnere og mer tilgjengelig i ung alder. 2000 som var et relativt kjølig år i Eden Valley ga i tillegg en flott friskhet i vinen som balanserer den store bærsødmen fra så vel kirsebær som bjørnebær samt søte toner av mokka og sjokolade. Vinifikasjonen er i stor grad den samme som for Hill of Grace, bortsett fra at Mount Edelstone lanseres to år tidligere. Men lagringskapasiteten er det ikke noe å si på.

Skrukorkens velsignelse
Eden Valley er omgitt av mindre fjellkjeder på alle kanter og består derfor av utallige mikroklimaer. Så selv om cabernet sauvignon ikke trives like godt her som eksempelvis i varmere Barossa, finnes det unntak. Et av dem heter Cyril Henschke, en vin oppkalt etter bestefaren til Stephen. Druene vokser i en nordvendt skråning hvor soleksponeringen er maksimal samtidig som høyden (500 m.o.h.) sikrer stor variasjon mellom natt- og dagtemperatur. Derfor blir også druene helt modne.

Vinmarken på 5 hektar ble beplantet så sent som på 60-tallet og inneholder noe merlot og cabernet franc, så også i den endelige vinen. Dette er imidlertid ingen bordeaux-kopi. Og heller ingen oversøt nyverden-cabernet-klisjé. Visst er her (1998) mye solbærsødme, i langt større grad enn i shiraz'ene, og stor bløthet, men det hele holdes i sjakk av overraskende gode syrer og tanniner.

Det er ikke rart at Eden Valley fikk dette navnet, for dalens mangfold gir også optimale forhold for hvite druer, og i første omgangriesling og sémillon. Julius er den mest kjente rieslingen, og et år som 2002, det kjøligste i manns minne, resulterte i redusert avling og rekordsen innhøsting av denne sentmodnende druen. Den endelige vinen laget kun av såkalt free-run juice, altså ingen pressvin, er intet mindre enn en australsk drømmeriesling. Et potpourri over gule frukter og blomster samt druens umiskjennelige jordsmonnskarakter. Fylden er stor og gir en bløt munnfølelse, men syrene er der i rikt og forfriskende monn. Ettersmaken er veldig klassisk med grønne epler og sitrus/lime.

For å bevare frukten best mulig, besluttet Henschke å gå over til skrukork fra og med 2002 etter seks års uttesting. En to år eldre utgave med naturkork demonstrerer til fulle hvorfor dette var en fornuftig beslutning. Vinen virker nærmest oksidert og utviklet sammenlignet med vinen med skrukork.

Stor sémillon
Sémillon var også en drue som europeerne i stort omfang tok med seg til Australia. Og Prue har en spesiell forkjærlighet for denne druen. Hun har derfor lagt bak seg omfattende eksperimenter hvor hun blant annet har klonet 100 år gamle sémillonvinstokker. Disse skiller seg ut fra de moderne klonene ved at de har nærmest rosa druer. Foreløpig har hun valgt ut to gamle og fire nyere kloner som er plantet på et 2,5 hektar felt. Hun leter etter planter med små druer og løse klaser med varierende produktivitet. Ved hjelp av utbyttereduserende teknikker holdes avlingen nede på 40 hl/ha. Foreløpig er det snakk om mikrovinifisering, men etter hvert vil resultatene får effekt også for Henschkes sémilloner.

Toppcuvéen Louis som får sine druer fra 45 år gamle vinstokker i Hill of Grace-vinmarken, behøver strengt tatt ikke mer konsentrasjon. Her er det nemlig mer enn nok. 2002-utgaven nyter godt av årgangens beskaffenhet, sémillon trenger nemlig all den syren den kan få. Men den klarer seg også utmerket i det varmere 2003 som for øvrig ble historiens fjerde tørreste. Fellesnevneren er fyldig rik og nærmest fet parfymert frukt med toner av aprikos og søt moden mango samt et snev av fat.

"Hverdagsutgaven" Tilly's vineyard er ispedd chardonnay og sauvignon blanc og har kun vært innom ståltank. En langt mer lettfordøyelig vin som har masse sémillonkarakter i behold samt god og forfriskende syre. Dessuten er den svært anvendelig matvin.

Henschke på polet:
Hvitvin:
 
Rødvin:

Foto: Henschke

Forsiden akkurat nå

Til toppen